Frivillighet og likestilling: Kjernen i norsk ekteskapslov

testament, arv, arvelov, dødsdisposisjoner, testamentariske disposisjoner, rett til å bestemme arv, testamentets betydning, arv og testament, arveplanlegging, testamentariske gaver, arvefordeling, arverett, testamentariske ønsker, arvelater, lov om arv, arvinger, testamentets gyldighet, testamentariske rettigheter, testamentarisk disposisjonsgrense, testamentarisk beslutning, arv etter død, testamentarisk innflytelse, dødsleiegaver, testamentarisk rettighetsoverføring, testamentariske bestemmelser, arv og disposisjoner, testamentarisk råderett, testamentarisk påvirkning, testamentarisk planlegging.

Ekteskapet som institusjon har alltid hatt en sterk tilknytning til samfunnets verdier og normer. I det moderne Norge er det en lovregulert institusjon, og en av hovedpillarene er prinsippet om frivillighet. Dette prinsippet er så sentralt at det er nedfelt i lovteksten, i § 1b, hvor det fastslås at et ekteskap skal inngås frivillig. Denne bestemmelsen tjener som en urokkelig påminnelse om at frivillighet er et absolutt krav for inngåelse av ekteskap.

Når det gjelder kjønnsnøytraliteten i denne regelen, er det også verdt å nevne at både kvinner og menn har den samme retten til å velge sin ektefelle fritt. Denne bestemmelsen speiler en grunnleggende holdning til kjønnslikestilling, og bekrefter at begge kjønn har de samme rettighetene når det gjelder å velge hvem de ønsker å dele livet med.

I Norge tar vi denne retten til frivillighet svært alvorlig. Dersom noen blir tvunget til å inngå ekteskap, eller noen medvirker til et tvangsekteskap, er dette straffbart. Som fastslått i straffeloven § 253, kan straffen for en slik handling være fengsel i opptil seks år. Dette understreker hvor seriøst norsk lov vurderer frivillighet i ekteskap.

Videre kan det være verdt å nevne at denne paragrafen også henviser til en annen viktig beskyttelse mot tvangsekteskap. Dersom noen medvirker til at en umyndig person sendes til et annet land enn der personen er bosatt for å inngå ekteskap, kan dette også straffes med fengsel. Dette gir ytterligere vekt til Norges sterke forpliktelse til å beskytte individer mot tvangsekteskap, selv utover landets grenser.

Dette er eksempler på hvordan lovgivningen i Norge har gjort betydelige anstrengelser for å beskytte individets rett til fritt å velge sin ektefelle. Gjennom streng lovgivning og håndhevelse sikrer vi at ekteskapet forblir en institusjon basert på gjensidig samtykke og likestilling, fri for tvang og manipulasjon. Det gir oss en påminnelse om at frivillighet, som kjernen i ekteskapets gravitasjon, er absolutt og ufravikelig.

18-årsgrensen for ekteskap i Norge

Erfaren advokat, eiendomsrett, profesjonell eiendomsadvokat, Husleietvistutvalgets rolle, grunnleggende saksforberedelse, løsning av leiekonflikter, utleiers ansvar, leiers ansvar, klagehåndteringsprosedyrer, oppgaver for saksleder, prosess for klageavvisning, beskyttelse av leietakers rettigheter, utleiers juridiske rettigheter, løsning av boligleietvister, profesjonell juridisk hjelp, forståelse av leiekontrakter, tvisteløsningsmekanismer, klagerettens betydning, leieforholdets rammer, viktigheten av tidsfrister for klager, muntlig tilsvar i leiekonflikter, skriftlig tilsvar i leiekonflikter, unngå husleiekonflikter, håndtering av motkrav, rettferdig behandling i leietvister, effektive klagebehandlingsstrategier, løsning av leiebolig tvister, tingrettens rolle i leietvister, forståelse av Husleietvistutvalgets prosess, avvisning av urettmessige klager, korrigering av feilaktige klager, forståelse av rettskraftige avgjørelser. Husleietvistutvalget, saksforberedelse, klageprosess, leiekonflikt, utleier, leier, klagehåndtering, saksleder, klageavvisning, rettigheter leietaker, rettigheter utleier, boligleie tvist, juridisk hjelp, leiekontrakt, tvisteløsning, klagerett, leieforhold, tidsfrist klage, muntlig tilsvar, skriftlig tilsvar, husleiekonflikt, motkrav, rettferdig behandling, effektiv klagebehandling, leiebolig tvist, tingretten, Husleietvistutvalget prosess, avvisning av klage, korrigering av klage, rettskraftig avgjørelse.

Når man vurderer hva det betyr å bli voksen, er det ofte knyttet til en rekke juridiske rettigheter og forpliktelser. I Norge, er det å fylle 18 år en viktig milepæl, ettersom det markerer overgangen til myndighetsalder. Men for noen kan dette også innebære en annen milepæl: alderen for inngåelse av ekteskap.

Siden 2018, har Norge fastslått 18 år som den absolutte aldersgrensen for inngåelse av ekteskap. Tidligere var det mulig å søke om dispensasjon fra denne grensen, men denne praksisen har blitt avviklet. Dette betyr at uansett omstendigheter, er det ingen som kan gifte seg i Norge før de har fylt 18 år.

Denne lovendringen ble implementert med det formål å hindre barneekteskap, en praksis som kan ha alvorlige konsekvenser for barns velferd og utvikling. Selv om det tidligere var sjeldent at dispensasjon ble gitt, er det antatt at denne lovendringen sender et klart og utvetydig budskap: barneekteskap er ikke godkjent i Norge.

Forbudet mot ekteskap for umyndige er basert på erkjennelsen av at unge individer ofte mangler den nødvendige modenheten for å ta selvstendige avgjørelser om de livslange konsekvensene av ekteskap. Dette er en viktig beskyttelsesmekanisme som hjelper til med å sikre at alle parter har evne og frihet til å inngå ekteskap på et fullt informert grunnlag.

Å sette 18 år som den absolutte aldersgrensen for ekteskap reflekterer også myndighetsalderen som er definert i vergemålsloven. Denne sammenfallende aldersgrensen understreker betydningen av juridisk myndighet i beslutningen om å inngå ekteskap, og den rolle det spiller for å sikre like rettigheter og beskyttelse for alle borgere.

I en verden hvor barneekteskap fortsatt er utbredt i mange kulturer og samfunn, står Norge frem som en pådriver for barns rettigheter og velferd. Ved å gjøre 18 år til den absolutte aldersgrensen for ekteskap, bekrefter landet sin forpliktelse til å beskytte de mest sårbare, og signaliserer tydelig sin motstand mot barneekteskap.

Gifte deg på nytt – Søke fritak ved dødsfall

skatteetaten, gifte seg på nytt, dokumentasjon på skifte, prøvingsattest, fritak fra dokumentasjonsplikt, søknadsskjema, dødsattest, godkjent dokumentasjon, apostillestempel, legalisering, oversettelse av dødsattest, statsautorisert oversetter, utenriksstasjon, konsulat, universitetslærer, høyskolelærer, kommunal tolketjeneste, fylke, ekteskapsvilkår, vigsel, norsk myndighet, ekteskap, skilsmisse, enkemann, enke, fritakssøknad, korrekt registrering, formelle krav, juridiske krav, veiledning, prosedyrer

Tilrettelegging for et nytt ekteskap kan innebære visse formelle krav og dokumentasjonsplikter. Skatteetaten, som har ansvaret for å sikre korrekt registrering av ekteskap i Norge, krever at du legger frem dokumentasjon på skifte dersom du har blitt skilt for mindre enn to år siden eller er enkemann/enke.

Dersom du ikke kan framlegge dokumentasjon på skifte, har du imidlertid muligheten til å søke om fritak fra denne plikten gjennom Statsforvalteren. For å søke om fritak ved dødsfall, må du fylle ut søknadsskjemaet som er tilgjengelig. I tillegg må du legge ved en original eller bekreftet kopi av dødsattesten eller annen godkjent dokumentasjon som bekrefter dødsfallet til din tidligere ektefelle. Dersom du fremlegger en kopi av originalen, må denne bekreftes av en advokat, offentlig tjenestemann eller profesjonelt kopieringsfirma.

Det er også viktig at dødsattesten er påført et apostillestempel eller legalisering. Dersom dødsattesten er utstedt på et språk som ikke er svensk, dansk, engelsk eller tysk, må du sørge for at den blir oversatt til norsk. Oversettelsen må gjøres av en statsautorisert oversetter, og du må legge ved en original eller bekreftet kopi av oversettelsen. I tilfeller der det ikke finnes en statsautorisert oversetter for det aktuelle språket, kan Statsforvalteren godta en oversettelse utført av en norsk eller utenlandsk utenriksstasjon/konsulat, en universitets- eller høyskolelærer med kompetanse på språket, eller kommunal tolketjeneste. I noen fylker kan Statsforvalteren også motta dokumenter på andre språk, så det kan være lurt å ta kontakt med dem før du får dødsattesten oversatt.

Når du sender inn søknaden, bør den rettes til Statsforvalteren i det fylket der du bor eller oppholder deg. Dersom du ikke bor eller oppholder deg i Norge, kan saken behandles av Statsforvalteren i det fylket der ekteskapsvilkårene skal prøves eller vigsel skal finne sted. Hvis både prøving og vigsel skal skje for norsk myndighet i utlandet, kan Statsforvalteren i Oslo og Viken behandle saken.

Det er viktig å følge disse prosedyrene for å sikre en smidig og korrekt behandling av din søknad. Ved å samarbeide med relevante myndigheter og søke riktig veiledning, kan du legge til rette for en lykkelig inngåelse av ditt nye ekteskap, samtidig som du oppfyller de nødvendige juridiske kravene. Livet tar ofte nye vendinger, og det er viktig å være forberedt og ha kunnskap om de formelle prosedyrene

som gjelder. Derfor er det også verdt å kontakte fagpersoner for å få trygg og effektiv veiledning gjennom denne prosessen.

Inngå nytt ekteskap etter skilsmisse eller tap av ektefelle – Veien videre

eiendomsregistrering, anleggseigedom, matrikulering, plan- og bygningsloven, dokumentasjon, byggetillatelse, privatrettslige avtaler, oppretting av anleggseiendom, grenser for anleggseiendom, eiendomsutvikling, eigarseksjon, eiendomsskjønn, lovkrav for anleggseiendom, eiendomsrettigheter, eiendomsforvaltning, eiendomslov, eiendomsutviklingsprosessen, juridiske krav for anleggseiendom, eiendomsrettslige spørsmål, eiendomsprosedyrer, byggeprosjekter, eiendomsdokumentasjon, eiendomsbehandling, eiendomslovverk, eiendomstilganger, eiendomsavtaler, matrikuleringsprosessen, eiendomsregulering, matrikkeldata, eiendomsinformasjon, eiendomslovgivning

Når livet tar nye vendinger, og du står overfor muligheten for å inngå et nytt ekteskap etter en skilsmisse eller tapet av en ektefelle, er det visse formelle prosedyrer som må følges. En av disse prosedyrene inkluderer å søke om en prøvingsattest fra Skatteetaten (folkeregisteret).

Prøvingsattesten er en viktig dokumentasjon som kreves av norske myndigheter for at ekteskapet skal være gyldig. I denne sammenhengen vil Skatteetaten be deg og din tilkommende ektefelle om nødvendig dokumentasjon som bekrefter at det har vært et skifte med tidligere ektefelle eller eventuelle arvinger. Ved spørsmål angående dokumentasjonen for skiftet, kan du enkelt ta kontakt med Skatteetaten for veiledning og assistanse.

Det kan imidlertid oppstå situasjoner der du ikke har eller kan skaffe til veie dokumentasjon som bekrefter at det har vært et skifte eller at tidligere ektefelle er bortgangen. I slike tilfeller er det mulig å søke om fritak fra dokumentasjonskravet ved å henvende deg til Statsforvalteren.

Statsforvalteren vil behandle søknaden din dersom det har gått mindre enn to år siden skilsmissen eller tapet av din ektefelle. Det er viktig å samarbeide med Statsforvalteren og følge deres prosedyrer for å sikre en smidig behandling av søknaden din.

Å inngå et nytt ekteskap er en betydningsfull begivenhet i livet ditt, og det er viktig å være oppmerksom på de juridiske kravene og prosedyrene som er knyttet til denne prosessen. Ved å følge nødvendige steg og samarbeide med relevante myndigheter som Skatteetaten og Statsforvalteren, kan du trygt og effektivt ta dette neste skrittet i ditt personlige liv.

Husk at hvert tilfelle kan være unikt, og det kan være fornuftig å konsultere med fagpersoner for å sikre at dine spesifikke omstendigheter blir ivaretatt på best mulig måte. Livet byr på nye muligheter, og med riktig veiledning kan du se frem til en lykkelig og lovlig inngåelse av ditt nye ekteskap.

Hvilken gjeld er begge ektefellene ansvarlige for?

Hvilken gjeld er begge ektefellene ansvarlige for?

Ektefeller kan ha felles ansvar for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet. I slike tilfeller kan det bli et spørsmål om hvordan denne gjelden skal fordeles når ekteskapet oppløses. Dette er temaet for ekteskapsloven § 64.

Hvis begge ektefellene er ansvarlige for gjelden, kan hver av dem kreve at den delen av gjelden som faller på den andre ektefellen, blir betalt før delingen. Det kan også kreves at midler av egen formue settes av til dekning av gjelden, eller at sikkerhet blir stilt. Hvis det ikke er satt av tilstrekkelige midler eller stilt sikkerhet, kan det kreves at det overskytende blir sikret av det som tilfaller den andre ektefellen ved oppgjøret.

Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at begge ektefellene blir ansvarlig for den gjelden de selv har pådratt seg, og at ingen blir tvunget til å bære mer av gjelden enn det de er ansvarlige for. Dette gir også en økonomisk trygghet for begge parter, da det vil begrense risikoen for at en ektefelle sitter igjen med en større gjeldsbyrde enn det som er rimelig.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen gjelder kun for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet, og ikke for gjeld som en av ektefellene hadde før ekteskapet ble inngått. Slike tilfeller reguleres av andre bestemmelser i ekteskapsloven.

I sum er § 64 en bestemmelse som gir begge ektefellene trygghet når det kommer til ansvar for gjeld som begge er ansvarlige for. Det er en viktig bestemmelse som sikrer at begge ektefellene får dekket sine deler av gjelden, og at ingen blir tvunget til å bære mer enn det de selv er ansvarlige for.

Hva skjer med barnas eiendeler ved skilsmisse?

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav e) kan eiendeler som er kjøpt til særskilt bruk for barna holdes utenfor deling som forloddskrav av den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barna. Dette innebærer at det ikke skal gjøres et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.

Før ekteskapsloven ble vedtatt i 1991 var det en tilsvarende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke gav et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må altså anses å gjelde selv om det fører til et resultat som fremstår urimelig.

Midler på konto som er satt på barnas konto er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen står i en av ektefellenes navn skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig minnelig løsning i en slik situasjon er at det opprettes en egen konto for barnet som midlene settes inn på og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.

Advokatfirmaet Wulff

Separasjon og skilsmisse

For å kunne kreve skilsmisse må ektefellene ha vært separert i ett år, eller det må ha gått to år siden samlivet opphørte. I tillegg kan personer som er utsatt for overgrep og tvangsekteskap kreve skilsmisse. Hvis man ønsker å skille seg raskest mulig bør man begjære separasjon til fylkesmannen. Separasjon kan begjæres uavhengig av om partene er enige.

Skjæringstidspunktet, det vil si det tidspunktet det skal tas utgangspunkt i når formuen mellom ektefellene skal deles, er det sentrale for det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene. Tidspunktet for skilsmisse er derfor uten betydning for den økonomiske fordelingen mellom ektefellene. Skilsmisse er imidlertid en forutsetning for å kunne inngå nytt ekteskap.

 

Inngåelse av ekteskap- vilkår

I norsk rett er det en rekke vilkår som må være oppfylt før en kan inngå gyldig ekteskap. Det sondres i ekteskapsretten mellom materielle og formelle ekteskapsvilkår. De materielle vilkårene angir betingelsene for å inngå ekteskap og kan således anses som «ekteskapshindringer». De formelle vilkårene omhandler i hvilke former ekteskapsinngåelsen må skje. Vilkårene for ekteskapsinngåelse er fastsatt i ekteskapsloven. Du finner loven her.

Materielle vilkår

  • Alderskravet.

§ 1 a. Ekteskapsalder.

Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse dersom den som søker, er under 16 år.

Den som inngår ekteskap med noen som er under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år jf. straffeloven § 262 annet ledd.

  • Frivillighet

§ 1 b. Frivillighet

Kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke.

En ekteskapsinngåelse må være frivillig fra begge parter. Den som tvinger noen til å gifte seg, kan straffes etter straffeloven med fengsel inntil 6 år. jf. straffeloven § 253. Medvirkning straffes på samme måte.

  • Ikke i nær slekt

§ 3. Forbud mot ekteskap mellom nære slektninger.

Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken.

  • Ikke allerede gift

§ 4. Forbud mot ekteskap når tidligere ekteskap består.

Ingen kan inngå ekteskap så lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består.

Den som inngår ekteskap til tross for at han eller hun er gift fra før kan straffes med fengsel i inntil 1 år jf. straffeloven § 262 første ledd.

Dersom et eventuelt tidligere ekteskap eller partnerskap er opphørt, ved skilsmisse eller død, må skifte av tidligere fellesbo være påbegynt eller gjennomført. jf ekteskapsloven § 8.

  • Opplysnings- og veiledningsplikt

§ 5. Opplysnings- og veiledningsplikt om smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang.

Den som lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, kan ikke inngå ekteskap uten at den andre parten er gjort kjent med sykdommen og begge parter har fått muntlig veiledning av en lege om farene ved sykdommen.

Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at en lege gir opplysninger til vigsleren om sykdommen eller føres som vitne i en ekteskapssak.

  • Lovlig opphold i Norge

§ 5 a. Lovlig opphold

For å inngå ekteskap i Norge må en utenlandsk statsborger ha lovlig opphold i riket.

Bakgrunnen for vilkåret er blant annet et ønsket om å unngå såkalte proforma-ekteskap som grunnlag for oppholdstillatelse.

Formelle vilkår

De formelle vilkårene reguleres i ekteskapsloven kapittel 3.

  • Fremgangsmåte

§ 11. Fremgangsmåten ved vigsel.

Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk.

Minst to vitner skal være til stede under vigselen.

  • Krav til viglser

§ 12. Vigslere.

Vigslere er:

a. prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.
b. notarius publicus – også utenfor det vanlige embetsdistriktet
c) norsk utenrikstjenestemann, jf. lov om utenrikstjenesten § 14.
d. særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år av gangen.

Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn.

Hvis fremgangsmåte for vigsel ikke er fulgt, anes ikke ekteskapet inngått, og det er ugyldig. Dette innebærer at ekteskap inngått ved stedfortreder eller over telefon ikke anerkjennes som gyldig. Et ekteskap vil også være ugyldig dersom vigsleren ikke hadde vigselskompetanse.

Prøving av ekteskapsvilkårene

For å ivareta hensynene bak ekteskapsvilkårene er det viktig at det skjer en effektiv kontroll med at vilkårene er oppfylt. Før ekteskaps inngås, skal det derfor skje en prøving av ekteskapsvilkårene  jf. ekteskapsloven § 6. Prøvingen foretas av folkeregistermyndigheten eller av  norsk utenrikstjenestemann.  Et ekteskap vil også være ugyldig  dersom det ikke forelå gyldig prøvingsattest fra folkeregistermyndigheten ved gjennomføring av vigselen.

Prøvingen skjer i hovedsak på bakgrunn av de opplysninger partene selv gir. I praksis gjennomføres dette ved at partene fyller ut skjema Erklæring fra brudefolk for prøving av ekteskapsvilkårene.

Partene plikter etter ekteskapsloven § 7 å fremsette følgende bevis for at vilkårene er oppfylt:

§ 7.Bevis for at ekteskapsvilkårene er oppfylt.

Til bruk for prøvingen av om ekteskapvilkårene er oppfylt, skal brudefolkene skaffe følgende bevis:

a. Hver av dem skal legge fram fødselsattest fra folkeregistermyndigheten når prøvingen ikke foretas av folkeregistermyndigheten. Er det vanskelig å skaffe slik attest innen rimelig tid, kan annet tilfredsstillende bevis for navn og alder godtas.
b. Er noen av brudefolkene under 18 år, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke og tillatelse til ekteskapet etter § 1 a.
c. Er noen av brudefolkene satt under vergemål og det faller innenfor vergens oppdrag å samtykke til ekteskap, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke eller tillatelse til ekteskapet etter § 2 første punktum, jf. andre punktum.
d. Brudefolkene skal begge erklære skriftlig på ære og samvittighet at de ikke er så nær beslektet som nevnt i § 3. Ved ekteskap mellom adoptivbarn og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning skal brudefolkene i tilfelle legge fram tillatelse av fylkesmannen som nevnt i § 3 andre ledd andre punktum.
e. Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har inngått ekteskap eller registrert partnerskap tidligere, eller om han eller hun sitter i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven § 28 c. I tilfelle skal det legges fram bevis for at det tidligere ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er opphørt ved død eller ved skilsmisse, eller oppløst etter § 24.

Bevis for at den tidligere ektefellen eller den registrerte partneren er død, føres som regel ved attest fra en innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet. Kan slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine opplysninger og bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf skifteloven § 8 andre jf første ledd. Hører skiftet ikke under norsk tingrett, kan spørsmålet bringes inn for tingrettsdommeren på det stedet der ekteskapsvilkårene prøves. Retten avgjør ved kjennelse om bevisene skal godtas. Kjennelsen kan ankes av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fylkesmannen, som kan anke kjennelsen.

Bevis for at ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er opphørt ved skilsmisse eller oppløst etter § 24, føres ved å legge fram bevillingen eller dommen med attest for at den er endelig. Hvorvidt en utenlandsk skilsmisse skal legges til grunn ved inngåelse av ekteskap her i landet, avgjøres av departementet etter reglene i lov 2. juni 1978 nr. 38 § 4.

f. Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang. I tilfelle skal det godtgjøres at den andre parten er gjort kjent med sykdommen, og at begge parter har fått veiledning av lege om farene ved sykdommen.
g. Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har eller venter barn med noen annen eller har adoptivbarn. Opplysningsplikten gjelder ikke barn som er adoptert bort.
h. En utenlandsk statsborger som ikke er fast bosatt i Norge, skal legge fram dokumentasjon fra myndighetene i sitt hjemland om at det ikke er noe til hinder for at han eller hun inngår ekteskap i Norge, eller dersom slik dokumentasjon ikke kan legges fram, dokumentasjon som viser at han eller hun ikke er registrert som gift eller registrert partner i sitt hjemland. Folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann kan gjøre unntak fra kravet i første punktum når særlige grunner taler for det. Departementet gir forskrift om når en utenlandsk statsborger skal anses for å være fast bosatt i Norge.
i. Har noen av brudefolkene svart bekreftende på spørsmål som nevnt i bokstav e, f eller g, skal det godtgjøres at den andre av brudefolkene er gjort kjent med dette.
j. Hver av brudefolkene skal stille en forlover som skal erklære på ære og samvittighet at han eller hun kjenner parten, og opplyse om parten tidligere har inngått ekteskap eller registrert partnerskap og om brudefolkene er beslektet slik som nevnt i § 3.

Forloverne må være myndige. I særlige tilfeller kan fylkesmannen gi samtykke til at ekteskap blir inngått uten forlovere, eller at det bare er én forlover for begge partene.

k. Utenlandsk statsborger som skal inngå ekteskap i Norge, må legge fram dokumentasjon som viser at vedkommende har lovlig opphold i riket.
l) Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.

 

Ring oss