Inngåelse av ekteskap- vilkår

I norsk rett er det en rekke vilkår som må være oppfylt før en kan inngå gyldig ekteskap. Det sondres i ekteskapsretten mellom materielle og formelle ekteskapsvilkår. De materielle vilkårene angir betingelsene for å inngå ekteskap og kan således anses som “ekteskapshindringer”. De formelle vilkårene omhandler i hvilke former ekteskapsinngåelsen må skje. Vilkårene for ekteskapsinngåelse er fastsatt i ekteskapsloven. Du finner loven her.

Materielle vilkår

  • Alderskravet.

§ 1 a. Ekteskapsalder.

Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse dersom den som søker, er under 16 år.

Den som inngår ekteskap med noen som er under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år jf. straffeloven § 262 annet ledd.

  • Frivillighet

§ 1 b. Frivillighet

Kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke.

En ekteskapsinngåelse må være frivillig fra begge parter. Den som tvinger noen til å gifte seg, kan straffes etter straffeloven med fengsel inntil 6 år. jf. straffeloven § 253. Medvirkning straffes på samme måte.

  • Ikke i nær slekt

§ 3. Forbud mot ekteskap mellom nære slektninger.

Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken.

  • Ikke allerede gift

§ 4. Forbud mot ekteskap når tidligere ekteskap består.

Ingen kan inngå ekteskap så lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består.

Den som inngår ekteskap til tross for at han eller hun er gift fra før kan straffes med fengsel i inntil 1 år jf. straffeloven § 262 første ledd.

Dersom et eventuelt tidligere ekteskap eller partnerskap er opphørt, ved skilsmisse eller død, må skifte av tidligere fellesbo være påbegynt eller gjennomført. jf ekteskapsloven § 8.

  • Opplysnings- og veiledningsplikt

§ 5. Opplysnings- og veiledningsplikt om smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang.

Den som lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, kan ikke inngå ekteskap uten at den andre parten er gjort kjent med sykdommen og begge parter har fått muntlig veiledning av en lege om farene ved sykdommen.

Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at en lege gir opplysninger til vigsleren om sykdommen eller føres som vitne i en ekteskapssak.

  • Lovlig opphold i Norge

§ 5 a. Lovlig opphold

For å inngå ekteskap i Norge må en utenlandsk statsborger ha lovlig opphold i riket.

Bakgrunnen for vilkåret er blant annet et ønsket om å unngå såkalte proforma-ekteskap som grunnlag for oppholdstillatelse.

Formelle vilkår

De formelle vilkårene reguleres i ekteskapsloven kapittel 3.

  • Fremgangsmåte

§ 11. Fremgangsmåten ved vigsel.

Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk.

Minst to vitner skal være til stede under vigselen.

  • Krav til viglser

§ 12. Vigslere.

Vigslere er:

a. prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.
b. notarius publicus – også utenfor det vanlige embetsdistriktet
c) norsk utenrikstjenestemann, jf. lov om utenrikstjenesten § 14.
d. særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år av gangen.

Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn.

Hvis fremgangsmåte for vigsel ikke er fulgt, anes ikke ekteskapet inngått, og det er ugyldig. Dette innebærer at ekteskap inngått ved stedfortreder eller over telefon ikke anerkjennes som gyldig. Et ekteskap vil også være ugyldig dersom vigsleren ikke hadde vigselskompetanse.

Prøving av ekteskapsvilkårene

For å ivareta hensynene bak ekteskapsvilkårene er det viktig at det skjer en effektiv kontroll med at vilkårene er oppfylt. Før ekteskaps inngås, skal det derfor skje en prøving av ekteskapsvilkårene  jf. ekteskapsloven § 6. Prøvingen foretas av folkeregistermyndigheten eller av  norsk utenrikstjenestemann.  Et ekteskap vil også være ugyldig  dersom det ikke forelå gyldig prøvingsattest fra folkeregistermyndigheten ved gjennomføring av vigselen.

Prøvingen skjer i hovedsak på bakgrunn av de opplysninger partene selv gir. I praksis gjennomføres dette ved at partene fyller ut skjema Erklæring fra brudefolk for prøving av ekteskapsvilkårene.

Partene plikter etter ekteskapsloven § 7 å fremsette følgende bevis for at vilkårene er oppfylt:

§ 7.Bevis for at ekteskapsvilkårene er oppfylt.

Til bruk for prøvingen av om ekteskapvilkårene er oppfylt, skal brudefolkene skaffe følgende bevis:

a. Hver av dem skal legge fram fødselsattest fra folkeregistermyndigheten når prøvingen ikke foretas av folkeregistermyndigheten. Er det vanskelig å skaffe slik attest innen rimelig tid, kan annet tilfredsstillende bevis for navn og alder godtas.
b. Er noen av brudefolkene under 18 år, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke og tillatelse til ekteskapet etter § 1 a.
c. Er noen av brudefolkene satt under vergemål og det faller innenfor vergens oppdrag å samtykke til ekteskap, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke eller tillatelse til ekteskapet etter § 2 første punktum, jf. andre punktum.
d. Brudefolkene skal begge erklære skriftlig på ære og samvittighet at de ikke er så nær beslektet som nevnt i § 3. Ved ekteskap mellom adoptivbarn og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning skal brudefolkene i tilfelle legge fram tillatelse av fylkesmannen som nevnt i § 3 andre ledd andre punktum.
e. Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har inngått ekteskap eller registrert partnerskap tidligere, eller om han eller hun sitter i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven § 28 c. I tilfelle skal det legges fram bevis for at det tidligere ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er opphørt ved død eller ved skilsmisse, eller oppløst etter § 24.

Bevis for at den tidligere ektefellen eller den registrerte partneren er død, føres som regel ved attest fra en innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet. Kan slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine opplysninger og bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf skifteloven § 8 andre jf første ledd. Hører skiftet ikke under norsk tingrett, kan spørsmålet bringes inn for tingrettsdommeren på det stedet der ekteskapsvilkårene prøves. Retten avgjør ved kjennelse om bevisene skal godtas. Kjennelsen kan ankes av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fylkesmannen, som kan anke kjennelsen.

Bevis for at ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er opphørt ved skilsmisse eller oppløst etter § 24, føres ved å legge fram bevillingen eller dommen med attest for at den er endelig. Hvorvidt en utenlandsk skilsmisse skal legges til grunn ved inngåelse av ekteskap her i landet, avgjøres av departementet etter reglene i lov 2. juni 1978 nr. 38 § 4.

f. Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang. I tilfelle skal det godtgjøres at den andre parten er gjort kjent med sykdommen, og at begge parter har fått veiledning av lege om farene ved sykdommen.
g. Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har eller venter barn med noen annen eller har adoptivbarn. Opplysningsplikten gjelder ikke barn som er adoptert bort.
h. En utenlandsk statsborger som ikke er fast bosatt i Norge, skal legge fram dokumentasjon fra myndighetene i sitt hjemland om at det ikke er noe til hinder for at han eller hun inngår ekteskap i Norge, eller dersom slik dokumentasjon ikke kan legges fram, dokumentasjon som viser at han eller hun ikke er registrert som gift eller registrert partner i sitt hjemland. Folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann kan gjøre unntak fra kravet i første punktum når særlige grunner taler for det. Departementet gir forskrift om når en utenlandsk statsborger skal anses for å være fast bosatt i Norge.
i. Har noen av brudefolkene svart bekreftende på spørsmål som nevnt i bokstav e, f eller g, skal det godtgjøres at den andre av brudefolkene er gjort kjent med dette.
j. Hver av brudefolkene skal stille en forlover som skal erklære på ære og samvittighet at han eller hun kjenner parten, og opplyse om parten tidligere har inngått ekteskap eller registrert partnerskap og om brudefolkene er beslektet slik som nevnt i § 3.

Forloverne må være myndige. I særlige tilfeller kan fylkesmannen gi samtykke til at ekteskap blir inngått uten forlovere, eller at det bare er én forlover for begge partene.

k. Utenlandsk statsborger som skal inngå ekteskap i Norge, må legge fram dokumentasjon som viser at vedkommende har lovlig opphold i riket.
l) Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.

 

Ring oss