Hvilken gjeld er begge ektefellene ansvarlige for?

Hvilken gjeld er begge ektefellene ansvarlige for?

Ektefeller kan ha felles ansvar for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet. I slike tilfeller kan det bli et spørsmål om hvordan denne gjelden skal fordeles når ekteskapet oppløses. Dette er temaet for ekteskapsloven § 64.

Hvis begge ektefellene er ansvarlige for gjelden, kan hver av dem kreve at den delen av gjelden som faller på den andre ektefellen, blir betalt før delingen. Det kan også kreves at midler av egen formue settes av til dekning av gjelden, eller at sikkerhet blir stilt. Hvis det ikke er satt av tilstrekkelige midler eller stilt sikkerhet, kan det kreves at det overskytende blir sikret av det som tilfaller den andre ektefellen ved oppgjøret.

Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at begge ektefellene blir ansvarlig for den gjelden de selv har pådratt seg, og at ingen blir tvunget til å bære mer av gjelden enn det de er ansvarlige for. Dette gir også en økonomisk trygghet for begge parter, da det vil begrense risikoen for at en ektefelle sitter igjen med en større gjeldsbyrde enn det som er rimelig.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen gjelder kun for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet, og ikke for gjeld som en av ektefellene hadde før ekteskapet ble inngått. Slike tilfeller reguleres av andre bestemmelser i ekteskapsloven.

I sum er § 64 en bestemmelse som gir begge ektefellene trygghet når det kommer til ansvar for gjeld som begge er ansvarlige for. Det er en viktig bestemmelse som sikrer at begge ektefellene får dekket sine deler av gjelden, og at ingen blir tvunget til å bære mer enn det de selv er ansvarlige for.

Formkrav for ektepakt

Det er mange grunner til å velge å inngå en ektepakt, men hva er formkravene?

  1. Ektepakten må være skriftlig.
  2. Ektepakten må inngås i nærværet av to vitner som begge ektefellene godtar og som er tilstede samtidig og underskriver ektepakten eller vedkjenner seg sin tidligere underskrift.
  3. Både vitnene og ektefellene skal være tilstede samtidig ved undertegning.
  4. Vitnene må være myndige. Man kan ikke benytte seg av barn under 18 år. Vitnene må også være ved full sans og samling.

 

Ekteskapsloven § 54. Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.


Har du behov for hjelp til å lage en ektepakt? kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)

Avtalefrihet om det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse

Ved en skilsmisse skal det foretas et skifte. Det vil si at man skal gjøre opp det økonomiske forholdet ekteparet har hatt sammen. Her er det mange momenter som kan gjøre seg gjeldende. Det kan være rett til å overta spesifikke eiendeler, som felles bolig, det kan være skjevdelingskrav, særeie eller særgjeld.

uansett hva som er et riktig oppgjør så har ektefellene lov til å avtale ha de selv vil. Dette fremgår av ekteskapsloven § 65:

Ekteskapsloven § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret.

Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.

Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.

§ 65 i ekteskapsloven er også hjemmel for å sette tilside avtaler mellom ektefeller som slår urimelig ut overfor den ene ektefellen. Det kan være urimelighet på grunn av for skjev fordeling av verdiene og det kan være urimelighet ved tilblivelsen ved at den ene parten er utnyttet, villedet eller truet til å gå med på avtalen.

Les mer

Endringer i arveloven

Ny arvelov
Ny arvelov

Arveloven har ikke endret seg stort siden 1972 hvis vi ser bort fra en styrking av samboers arverett de siste årene. Rettstilstanden nå er at pliktdelsarven til barn står sterkt og at særkullsbarn står særdeles sterkt (da de ikke må akseptere uskifte.)

Her kan du lese hele forslaget til ny arvelov: NOU 2014: 1 Ny arvelov 

Den største forandringen som foreslås er at livsarvingenes arverett svekkes til fordel for ektefelle/partner. Konkret foreslås det at barna skal ha rett til halve arven i stedet for 2/3 slik som i dag. Ektefellens arv foreslås økt fra 1/4 til 1/2. Et av hovedargumentene bak forslaget er at barna i dag ofte er godt etablerte og «eldre» når de mister sine foreldre.

Ring oss