arverettslige spørsmål

Hvilken lov gjelder når noen dør utenlands?

av
internasjonal arverett, lovvalg ved arv, arvelov, arv i utlandet, arv og utenlandsboende, arverettigheter, arv og testament, grenseoverskridende arv, arvinger i forskjellige land, juridisk arverådgivning, internasjonale arvesaker, internasjonal arveplanlegging, arv og lovvalg, arv og rettigheter, arv og utenlandsopphold, arveprosess i utlandet, arveadvokat, arv og internasjonale avtaler, arv og juridisk kompetanse, arv og internasjonalt lovverk, arvebehandling i ulike land, arv og kulturforskjeller, arvepraksis i utlandet, arv og arvelover, internasjonal arverettspraksis, arv og formuerett, arverettslige spørsmål, arv og juridisk rådgiver, arv og internasjonale lover, arv og rettssaker, arv og grensekryssende eiendeler international inheritance law, choice of law in inheritance, inheritance law, inheritance abroad, inheritance and foreign residents, inheritance rights, inheritance and will, cross-border inheritance, heirs in different countries, legal inheritance advice, international inheritance cases, international inheritance planning, inheritance and choice of law, inheritance and rights, inheritance and foreign residency, inheritance process abroad, inheritance lawyer, inheritance and international agreements, inheritance and legal expertise, inheritance and international legislation, inheritance processing in different countries, inheritance and cultural differences, inheritance practices abroad, inheritance and inheritance laws, international inheritance law practice, inheritance and property law, inheritance legal questions, inheritance and legal advisor, inheritance and international laws, inheritance and legal cases, inheritance and cross-border assets

Internasjonal arverett er et komplekst juridisk område som kommer i spill når noen som hadde sitt livs fundament i en stat, dør i en annen. Hvordan bestemmes hvilken arverett som skal gjelde? Dette er et spørsmål som berører både arvinger og myndigheter, og det er her § 78 i arveloven kommer inn i bildet.

Lovvalg i arveretten

Hovedregelen, som fastsatt i § 78 i Arveloven, er at arveretten som skal anvendes, er den som gjelder i den staten der avdøde hadde sitt vanlige bosted på tidspunktet for sin død. Dette betyr at hvis noen hadde sitt hovedopphold i Norge når de døde, vil norsk arverett være gjeldende.

Hovedregelen har noen viktige implikasjoner. For eksempel, når det kommer til spørsmål om fordeling av legalarv, testamentsarv, pliktdel, uskifte og avkorting, vil lovene i den staten hvor avdøde hadde sitt vanlige bosted gjelde.

Unntak og gyldige Lovvalg

Det finnes imidlertid unntak fra hovedregelen. Ifølge § 85 i Arveloven, kan det foretas skifte i Norge selv om avdøde hadde sitt vanlige bosted i en annen stat, dersom spesielle omstendigheter tilsier det. I slike tilfeller skal likevel den materielle arveretten i den staten der avdøde hadde sitt vanlige bosted, legges til grunn, med mindre avdøde har foretatt et gyldig lovvalg som utpeker en annen rett, for eksempel norsk rett.

Hva er “Vanlig Bosted”?

Begrepet “vanlig bosted” tilsvarer det internasjonale begrepet “habitual residence” og forstås på samme måte. Det betyr at avdødes faste og etablerte sted for opphold. Hvordan dette begrepet forstås, kan variere, og det er viktig å søke råd fra juridiske eksperter for å avgjøre hvilken lovgivning som skal gjelde i hvert enkelt tilfelle.

Overenskomster med fremmede Stater

Til slutt er det viktig å merke seg at hovedregelen kan fravikes hvis det eksisterer overenskomster med fremmede stater som regulerer lovvalget i arvesaker. Slike avtaler kan gi egne regler som må følges.

In English:

Which law applies when someone dies abroad? (NORWEGIAN LAW)

International inheritance law is a complex legal area that comes into play when someone who had their life’s foundation in one state passes away in another. How is it determined which inheritance law should apply? This is a question that affects both heirs and authorities, and this is where Section 78 of the Inheritance Act comes into play.

Choice of Law in Inheritance

The main rule, as stipulated in Section 78 of the Inheritance Act, is that the inheritance law to be applied is the one that applies in the state where the deceased had their habitual residence at the time of their death. This means that if someone had their primary residence in Norway when they passed away, Norwegian inheritance law will apply.

The main rule has some important implications. For example, when it comes to questions regarding the distribution of statutory inheritance, testamentary inheritance, compulsory portions, marital property regimes, and deductions, the laws of the state where the deceased had their habitual residence will apply.

Exceptions and Valid Choice of Law

However, there are exceptions to the main rule. According to Section 85 of the Inheritance Act, it is possible to conduct estate settlement proceedings in Norway even if the deceased had their habitual residence in another state, if special circumstances warrant it. In such cases, the substantive inheritance law of the state where the deceased had their habitual residence should still be applied, unless the deceased has made a valid choice of law that designates a different legal system, such as Norwegian law.

What Is “Habitual Residence”?

The term “habitual residence” corresponds to the international concept of “habitual residence” and is understood in the same way. It refers to the deceased’s fixed and established place of residence. How this concept is understood can vary, and it is important to seek advice from legal experts to determine which legislation should apply in each individual case.

Agreements with Foreign States

Finally, it is important to note that the main rule can be deviated from if there are agreements with foreign states that regulate the choice of law in inheritance cases. Such agreements may provide their own rules that must be followed.

Kan arvelateren velge hvilken lov som skal gjelde for arven?

av
ektefellers underholdsplikt, ekteskapsloven § 38, gjensidig økonomisk ansvar, husholdningsutgifter, felles økonomi i ekteskap, oppfostring av barn, ektefellers juridiske ansvar, økonomisk bidrag i ekteskapet, økonomisk samarbeid mellom ektefeller, familieøkonomi, forsørgelsesplikt, ektefellers plikter i ekteskapet, rettigheter og plikter i ekteskap, økonomiske rettigheter i ekteskapet, økonomisk trygghet i ekteskapet, rettslige spørsmål i ekteskap, samarbeid om økonomi, bidrag til felles utgifter, underhold av barn, økonomisk forpliktelse i ekteskap, avtaler om økonomi i ekteskapet, rettferdig fordeling av økonomiske byrder, samlivsbrudd og økonomi, juridisk rådgivning om ekteskapsøkonomi, familiejuss, rettslige spørsmål ved separasjon, økonomiske avtaler ved samlivsbrudd, barnebidrag etter skilsmisse, rettigheter ved ekteskapelig separasjon, skilsmisseavtaler, økonomisk beskyttelse ved samlivsbrudd.

Ja, arvelateren har faktisk muligheten til å bestemme hvilken arverett som skal gjelde for fordelingen av deres eiendeler etter døden. Dette kan være spesielt viktig når arvelateren har tilknytning til flere land. I samsvar med § 79 i arveloven kan en arvelater i sitt testament uttrykke ønsket om at arveretten skal være i tråd med loven i det landet der de er eller har vært statsborgere. Dette må imidlertid gjøres tydelig og uttrykkelig i testamentet, og det kreves en bestemt form for uttrykk for dette ønsket.

Det er likevel en viktig begrensning her: Dersom arvelateren er norsk statsborger ved tidspunktet for sin død, vil et slikt lovvalg ikke være gyldig. Dette betyr at norske statsborgere ikke kan benytte denne muligheten til å velge en annen lands arverett for sin arv.

Videre, når det gjelder ektefellers eller samboeres arverett, kan den også begrenses gjennom et lovvalg i arvelaterens testament, men med en viktig forutsetning: Ektefellen eller samboeren må ha fått kunnskap om dette lovvalget før arvelaterens død. Dette kravet om forhåndsinformasjon er viktig for å sikre rettferdighet og klarhet i slike saker.

Det er også verdt å merke seg at en arvelater ikke kan velge forskjellige lands lover for ulike deler av arven. En stats lov vil være gjeldende for hele arven samlet.

Denne regelen om lovvalg i arvesaker er viktig for å gi personer muligheten til å tilpasse arveretten til sin spesifikke situasjon og tilknytning til ulike land. Det er likevel viktig å rådføre seg med juridiske eksperter for å forstå de nøyaktige implikasjonene av et slikt lovvalg og hvordan det kan påvirke arven og arvingene i hvert enkelt tilfelle.

Til slutt, det er verdt å merke seg at det er mulig å fravike hovedregelen om lovvalg dersom det eksisterer overenskomster med fremmede stater som regulerer lovvalget i arvesaker. Disse avtalene kan inneholde egne regler som må følges, og det er viktig å være klar over dem når man vurderer lovvalg i internasjonale arvesaker.

Arveregler og testamentets betydning

av
testament, arv, arverett, gyldig testament, nødtestament, formelle krav, vitnekrav, pliktdelsarv, arv etter døden, arv og skifte, testamentariske disposisjoner, familiestrukturer, arvelov, testasjonsprosess, testamenttyper, arvefordeling, testamentopprettelse, arv og uenigheter, samboer arverett, testament for livsarvinger, testamentbeskyttelse, testamentgyldighet, arv og konflikter, arverettslige spørsmål, testament og vitner, testamentendringer, testamentopplæring, testamentsskriving, nødtestamentregler, arverettslig rådgivning

Hva er et testament?
La oss begynne med det grunnleggende. Et testament er et juridisk dokument som regulerer fordelingen av eiendeler og formue etter en persons bortgang. Det gir deg muligheten til å påvirke hvordan din arv skal fordeles, og det kan være spesielt viktig i tilfeller med sammensatte familiestrukturer.

Ulike typer testament
Det finnes forskjellige typer testament, hver med sine egne særegenheter. Enten det er et individuelt testament, et gjensidig testament eller et felles testament, hver type har spesifikke formelle krav som må oppfylles for at det skal være gyldig. Mens individuelle testamenter gir mulighet for personlig disposisjon, er gjensidige testamenter aktuelle for partnere som ønsker å sikre hverandre. Felles testamenter derimot, er sjeldne grunnet begrensninger i praktisk gjennomføring.

Hvorfor skrive testament?
Å skrive et testament handler ikke bare om å fordele arv, men også om å unngå konflikter og uenigheter blant etterlatte. Spesielt i dagens samfunn, der familier kan bestå av både biologiske og stebarn, er et godt utformet testament en måte å forhindre fremtidige stridigheter.

Hvem kan skrive testament?
Ifølge arveloven må en person være myndig og ved full sans og samling for å skrive testament. Dette betyr at de må være i stand til å forstå og fatte beslutninger ved testamentopprettelsen. Personer med nedsatt dømmekraft, demens eller rusmisbruk på testasjonstidspunktet, kan risikere at testamentet senere blir erklært ugyldig.

Når bør du skrive tTestament?
Er du i en situasjon der du ønsker å fordele arven annerledes enn det loven dikterer? Da bør du opprette et testament. Dette gjelder spesielt hvis du vil tilgodese samboer, ektefelle, barn eller andre med mer enn det loven gir dem rett til. Å opprette et testament er også viktig hvis du ønsker å tilgodese noen som ikke er omfattet av lovens definisjon av arving.

Nødtestament – en ekstraordinær mulighet
I noen situasjoner, som for eksempel alvorlig sykdom eller nødsituasjoner, kan det være nødvendig å opprette et nødtestament. Dette er et ekstraordinært tiltak som innebærer strenge krav for å sikre gyldighet. Det kan være et muntlig testament med to vitner til stede eller et skriftlig testament uten vitner. Nødtestamenter brukes sjelden, men er viktige å forstå i tilfelle uforutsette situasjoner.

Formelle krav for gyldige testamenter
For å opprette et gyldig testament, må visse formelle krav være oppfylt. Testamentet må være skriftlig og signert av testator, og det må være to vitner til stede ved signeringen. Vitnene skal vite at de signerer et testament, men trenger ikke kjenne innholdet. Vitnene må være over 18 år og uten tilknytning til testamentet. Kravene er strenge for å sikre testamentets integritet.

Pliktdelsarv – livsarvingenes rettighet
Livsarvinger, som inkluderer barn og barnebarn, har krav på en pliktdelsarv. Dette er en del av arven som de har rett til uavhengig av testament. Testator kan begrense pliktdelen til 1 million kroner per barn, men dette må spesifiseres i testamentet. Livsarvinger kan bestride testamentets gyldighet hvis det ikke respekterer pliktdelsreglene.

Oppbevaring og endring av testament
Det er viktig å oppbevare testamentet på et trygt sted, som hos en advokat eller i en bankboks. Du kan også oppbevare det hos tingretten, som registrerer det sentralt. Hvis du ønsker å endre eller tilbakekalle testamentet, følg de samme formelle kravene som ved opprettelsen. Du har rett til å tilbakekalle et testament med mindre du har bundet deg til ikke å gjøre det.

Hvordan kan arvingene unngå å påta seg ukjent gjeld ved privat skifte?

av

Utgangspunktet er at en arving ikke blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld. En forutsetning for privat skifte er imidlertid at en eller flere arvinger påtar seg dette ansvaret. Dette følger av skifteloven § 78:

§ 78. Skal boet bli skiftet privat, må en eller flere av de myndige​ loddeiere​ overfor retten avgi erklæring​ om å påta seg ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde.​ Hvor flere loddeiere påtar seg dette ansvaret, hefter de fullt og solidarisk overfor kreditorene. De øvrige loddeierne er bare ansvarlig for avdødes gjeld inntil verdien av sin lodd.

Hvis boets aktiva antas å være mindre enn 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden,​ er det solidariske ansvaret begrenset til boets midler etter at begravelsesomkostningene​ er dekket.

Av ulike grunner kan avdødes gjeldsbyrde være uklar og det er en risiko for at avdøde har mer gjeld enn hva arvingene har oversikt over. Reglene om preklusiv proklama gir arvingene mulighet til å få en oversikt over avdødes gjeldsbyrde. 

Proklama betyr en oppfordring til å melde seg. Preklusiv proklama er en kunngjøring som offentliggjøres i forbindelse med arveoppgjør med oppfordring til eventuelle kreditorer om å melde sine krav.  At proklamaet er preklusivt innebærer at hvis kreditorene ikke har meldt seg innen seks uker fra siste kunngjøring mister de sine krav, med mindre noe annet er fastsatt i lov. 

Reglene om proklama står i skifteloven kapittel 12:

§ 69.Før der skiftes mellem loddeierne,​ skal avdødes kreditorer innkalles ved proklama, hvis nogen av loddeierne forlanger det. Er gjelden ikke overtatt, skal sådant proklama i alle tilfelle utferdiges. Ellers kan proklama også utstedes efter at der er skiftet.

§ 70.Behandles boet av tingretten, utferdiges proklamaet av denne. Skiftes der privat, må proklamaet underskrives personlig eller ved fullmektig av minst 1 for gjelden ansvarlig loddeier.​

Etter begjæring fra en loddeier kan retten utferdige proklama før det er avgjort om boet skal behandles av retten​2 eller skiftes privat

§ 71.Proklama skal inneholde:

1. avdødes navn, fødselsnummer,​ stilling og siste bopel
2. opfordring til kreditorene om å melde sine krav med tilkjennegivelse av at disse ellers tapes;
3. fristen for anmeldelsen;
4. hvem kravet skal meldes til.​ Står boet under tingretten, skal kravet meldes til denne eller til den bobestyrer tingretten har oppnevnt. Under enhver omstendighet må den som kravet skal meldes til, ha bopel i riket

§ 72.Proklamaet kunngjøres ved to gangers innrykking med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad​ og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet. Det er ikke nødvendig at kunngjøringen skjer i samme avis begge ganger

§ 73.Proklamafristen er 6 uker regnet fra siste kunngjøring.​

§ 75.Oversittes fristen, bortfaller fordringen, hvis ikke annet er bestemt ved lov.​

På tilbakeholdsrett og panterett er fristens utløp uten innflydelse. Lov av 18 mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 25gjelder tilsvarende.

Proklamafristens utløp er uten betydning for gjenlevende ektefelles​ rett til å kreve felles gjeld dekket under skiftet.​

For å unngå å påta seg ukjent gjeld kan arvingene be retten utstede proklama før gjeldsovertakelse. Dette gjøres ved en skriftlig erklæring til retten. 

I tillegg må arvingen betale gebyret for proklama (4 ganger rettsgebyret). 

Når fristen er gått ut kan arvingene ta stilling til hvorvidt det er ønskelig å gjennomføre et privat skifte eller om det bør begjæres offentlig skifte. 

Hvem bestemmer over gravferden?

av

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) fastsetter blant annet hvem som sørger for gravferden i lovens § 9:

§ 9.Hvem som sørger for gravferden.

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.

Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

Etter bestemmelsens første ledd kan avdøde selv bestemme hvem som skal sørge over gravferden. Dette gjøres ved at det skrives en erklæring.  Hvem som skal sørge for gravferden og øvrige ønsker rundt dette kan også tas med som del av et testament. 

I følge forarbeidene til bestemmelsen vil det å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, herunder om det skal være kirkelig medvirkning og hvor avdøde skal gravlegges. 

Hvis avdøde ikke har en erklæring om hvem som sørger for gravferden følger det av annet ledd en lovbestemt rekkefølge hvem som gis denne oppgaven. 

Oppstår det uenigheter omkring hvem som skal besørge gravferden er det opp til kommunen å treffe en avgjørelse om dette. 

 

Endringer i arveloven

av

Ny arvelov
Ny arvelov

Arveloven har ikke endret seg stort siden 1972 hvis vi ser bort fra en styrking av samboers arverett de siste årene. Rettstilstanden nå er at pliktdelsarven til barn står sterkt og at særkullsbarn står særdeles sterkt (da de ikke må akseptere uskifte.)

Her kan du lese hele forslaget til ny arvelov: NOU 2014: 1 Ny arvelov 

Den største forandringen som foreslås er at livsarvingenes arverett svekkes til fordel for ektefelle/partner. Konkret foreslås det at barna skal ha rett til halve arven i stedet for 2/3 slik som i dag. Ektefellens arv foreslås økt fra 1/4 til 1/2. Et av hovedargumentene bak forslaget er at barna i dag ofte er godt etablerte og “eldre” når de mister sine foreldre.

Ring oss