Barneloven

Barnerettsbloggen

av

Advokat Christian Wulff Hansen har i over 16 år jobbet svært mye med saker etter barneloven. Innlegg om barnerett er samlet på siden Barnerettsbloggen.no

Her finner du tusenvis av innlegg fra de siste 11 årene og kontaktinformasjon for henvendelser om saker etter barneloven og barnevernloven.

Barnerettsbloggen er omtalt og trukket frem i flere mediesaker

Trenger du bistand i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar? Ring advokat Christian Wulff Hansen på 751 75800

Vilkår for å reise sak

av
forutsetninger for å gå til retten

I tvisteloven og andre lover er det vilkår for å reise sak. Vilkårene kan være ulike ut fra hva det gjelder, for saker etter barneloven er det andre vilkår enn feks en sak om pengekrav eller om oppløsning av et sameie.

Felles er vilkåret om at motparten har blitt varslet før sak reises. Krav til varslingens innhold er dog forskjellige i enkelte typer saker.

Det følger av tvisteloven § 5-2 at før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget. Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.

Et slikt prosessvarsel er ikke nødvendig i saker etter barneloven. Dette er fordi at det som hovedregel er et vilkår at man har vært til mekling gjennom familievernkontoret og har en gyldig meklingsattest før man kan reise sak etter barneloven. Unntaket er hvis man på mekling behandler helt andre tema enn de tema man stevner inn til tingretten.

Hvor finner jeg lovhjemmel for plikt til å betale barnebidrag

av
barnebidrag

Plikten til å betale barnebidrag er hjemlet i barneloven § 67 og siden barneloven er på nynorsk (barnelova) må man søke på «fostringstilskot» for å finne bestemmelsen.

Barneloven § 67. Fostringstilskot.

Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning. Også foreldre som bur saman med barnet, kan påleggjast å yte pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter § 66. Ingen kan gje avkall på den retten barnet har etter dette stykket.

Til særlege utlegg så lenge underhaldsplikta varer, kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er eit vilkår at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal dekke. Krav om særtilskot må setjast fram innan eit år etter at dei særlege utlegga kom på. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om særtilskot.

Det er barnet som har rett til tilskotet. Når ikkje noko anna er fastsett, skal det betalast på forskot for kvar månad til den barnet bur saman med fast. Tilskotet skal betalast frå og med den kalendermånaden kravet oppstår og ut den kalendermånaden vilkåra for tilskot fell bort.

Hvilke konsekvenser har det å være hjemme med barna?

av

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter.

Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan,
på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge av lavere inntekt.

Et annet problem, som ikke løftes av Lunde, er at mange velger å bo sammen uten å gifte seg. I en slik situasjon vil den som velger å være hjemme med barna som utgangspunkt ikke ha krav på deler av verdien av den andres eiendeler ved samlivsbrudd.

Når to personer lever som samboere endrer det som utgangspunkt ikke formuesforholdet mellom partene. Hvis de gifter er imidlertid utgangspunktet likedeling av verdiene som skapes i ekteskapet. Når den ene ektefellen er hjemme med barna og den andre har inntekt og kan opparbeide seg formue, er det rimelig at denne formuen deles.

Det er imidlertid de færreste som gifter seg for å inngå en juridisk avtale. For mange samboere er derfor en samboerkontrakt et godt alternativ.

Å være hjemme med barn uten å gifte seg er derfor økonomisk høyrisikosport. Det finnes imidlertid noe som kan gjøres for å redusere denne risikoen. Dette er forsikringer og ekteskap eller samboerkontrakt.

Den andre siden av mynten, er at det i barnefordelingssaker vektlegges av domstolene hvem som har hatt hoveddelen av omsorgen for barne frem til samlivsbrudd. I og med at norske domstoler er varsomme med i idømme delt bosted blir det som regel enten mor eller far som får den daglige omsorgen for barna hvis saken skulle havne i rettsystemet. I en slik situasjon vil den forelderen som har vært ute i arbeid stille dårligere enn den som har vært hjemme med barna. Barnefordelingssaker avgjøres imidlertid konkret, og det er flere andre faktorer som spiller inn.

Advokatfirmaet Wulff

Delt bosted, domstolen, loven og barnets beste.

av

Etter barneloven § 36 kan domstolen bestemme at foreldrene skal ha delt bosted hvis det foreligger «særlige grunner» for dette. Som utgangspunkt skal barna ha delt bosted hvis dette er deres beste etter barneloven § 48, men vilkåret om «særlige grunner» ble lagt til for at ikke delt bosted skulle bli brukt som en lettvint-løsning.

I forarbeidene er det lagt til grunn en rekke forutsetninger for at det skal være aktuelt for domstolen å idømme delt bosted.

  1. Foreldrene klarer å samarbeide
  2. Det er ikke høyt konfliktnivå
  3. Delt bosted forutsetter at barna er over 7 år.
  4. Bor nært nok hverandre til at de kan opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem.
  5. Barnet må selv trives med en slik ordning.

Det er grunn til å stille spørsmål til hvor bastant forarbeidene synes å være på dette. Grensen på 7 år er begrunnet i manglende forskning på barn under 7 år med delt bosted. Det er siden lovendringen kommet noe ny forskning som åpner for tvil knyttet til begrunnelsen for en slik grense.

Saksforberedende møte etter barneloven

av

Det følger av barneloven § 61 at retten skal innkalle til ett eller flere forberedende møter for å for blant annet klarlegge tvistepunktene mellom partene, drøfte videre saksgang og eventuelt mekle mellom partene. Dette er ett av flere tiltak rettsystemet har for å legge til rette for at partene kan komme til en løsning uten at det avsies dom i saken.

De saksforberedende møtenes form kan variere fra domstol til domstol, og fra dommer til dommer. Sør-Trøndelag tingrett har laget 4 videoer som viser hvordan de avholder de saksforberedende møtene og hva du som part kan forvente deg. Flere tingretter har fulgt denne modellen, som kalles for konflikt og forsoning. Du kan finne videoene her. Andre tingretter har en mer formell tone, der man avholder møter i rettssalen. Ofte er det innledende bemerkninger fra advokatene før partene får ordet. Det er her viktig å merke seg at man i de saksforberedende møtene tilstreber å holde konfliktnivået nede. Det lønner seg sjelden å gå hardt ut i innledningsforedraget når man etterpå skal snakke om mulige forliksløsninger.

Vårt hovedfokus som advokater i de saksforberedende møtene er å forberede deg på det som skjer og å bidra til å finne gode løsninger underveis. Dersom man ikke kommer til enighet vil saken gå til hovedforhandling og dom.

Vilkår for å reise sak etter barneloven

av

meklingsattest

For å få tilgang til tingretten i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar setter barneloven et krav om at det må være forsøkt å komme til enighet uten bruk av domstolene først. Dette er formalisert ved at det kreves meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd for å kunne reise sak. Å reise sak vil i denne sammenheng si å sende stevning til tingretten. Det ikke alle vet er at å begjære en midlertidig avgjørelse uten samtidig å ta ut stevning ikke er å reise sak. Altså kan man i noen tilfeller ta ut en begjæring om midlertidig avgjørelse selv om man ikke har gyldig meklingsattest. Dette er ofte praktisk når en av partene spontant flytter og ikke overholder seksukersfristen.

Tar man ut begjæring om midlertidig avgjørelse uten samtidig å ta ut stevning skal retten sette en frist for å ta ut stevning.

 

Barneloven § 56.Vilkår for å reise sak

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, om kvar barnet skal bu fast eller om samværet, kan kvar av dei reise sak for retten. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde.

Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.

 

Barneloven § 60. Førebels avgjerd

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.

Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.

Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder bort.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.

 

Barnerettsbloggen

av

Ønsker du å vite mer om barnerett eller har du spørsmål om barnerett til advokat Christian Wulff Hansen kan du klikke deg inn på Barnerettsbloggen

07

Her får du belyst mange forskjellige tema knytter til barneloven, barnevernloven og andre lover som berører barneretten.

 

Hvor finner du barneloven

av

Barneloven fra 1981 finner du på Lovdata sine hjemmesider her: Barneloven av 1981

Bruk av Lovdata er gratis mht å finne frem i lover og regler. Spesialfunksjoner som søk i rettspraksis, forarbeider osv krever betalt tilgang.

I barneloven finner du kapitler om fastsetting av farskap, regler om fast bosted, samvær, foreldreansvar, barnebidrag og mer.

De bestemmelsene som anvendes mest i rettsprosesser etter barneloven er §30, §31, §36, §37, §42, §43, §48, §60, §61 og §65

Ring oss