Samboere – ugift samliv – Advokatfirmaet Wulff

Tolkning og Tilsidesettelse av Samboeravtaler: Et dykk inn i Lempingsregelen

19. mai 2023 av Advokaten

En avtale er en avtale, sier ordtaket. Men finnes det tilfeller der en avtale kan settes til side, eller endres, fordi den virker urimelig? I ekteskapsloven finnes det bestemmelser for at både skifteavtale og ektepakt kan settes til side hvis de anses som urimelige for en av partene. Men hva med samboeravtaler? Er det mulig å lempe på dem når de virker urettferdige?

Samboeravtaler, i likhet med ektepakter, kan ha store økonomiske konsekvenser, spesielt ved et samlivsbrudd. Det er derfor verdt å vurdere om disse avtalene kan lempe på lignende måte. Det finnes ingen alminnelig samboerlov som har tilsvarende bestemmelser som ekteskapsloven. Men Avtaleloven § 36, som også er kjent som formuerettslige lempningsregelen, kan gi oss svar.

Avtaleloven § 36 sier at en avtale kan settes helt eller delvis til side, eller endres, hvis den vil virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk. Ved vurdering tas det hensyn til flere faktorer, inkludert avtalens innhold, partenes stilling, forholdene ved avtalens inngåelse og senere inntrådte forhold.

En viktig presedens her er dommen fra Høyesterett i 2011 (Rt. 2011 s. 1168), hvor det ble slått fast at avtaleloven § 36 kan brukes på samboeravtaler. Dommen understreker at selv om det er mange likheter mellom samboeravtaler og skifteavtaler mellom ektefeller, er det viktige forskjeller. For eksempel er samboerskap generelt uregulert, i motsetning til ekteskap, noe som kan føre til ulike urimelighetsvurderinger.

Det bør også merkes at avtaleloven § 36 ikke bare gjelder for selve samboeravtalen, men også for oppgjørsavtaler som inngås etter et samlivsbrudd.

Å avgjøre om en avtale er urimelig er en skjønnsmessig vurdering. Urimelighet tolkes som et ganske strengt kriterium, noe som setter en høy terskel for påberopelse. Hensikten er ikke å ta hensyn til moderate urimeligheter, men heller de klareste tilfeller, der det har skjedd en betydelig og ubegrunnet formuesoverføring.

Følgende faktorer kan være relevante når man vurderer urimelighet i en samboeravtale:

Samboerens innsats under samlivet
Behovet for midler
Forholdets varighet
Lojalitet
Opplysningsplikt

Partenes sinnstilstand
Partenes forståelse av avtalen
Utsettelse av press
Styrkeforholdet mellom partene

Disse faktorene må tas i betraktning for å bestemme om avtalen er urimelig eller i strid med god forretningsskikk. Det er verdt å merke seg at selv om det er mulig å lempe på en samboeravtale, krever dette en høy grad av urimelighet. Mindre ulemper eller urettferdigheter vil generelt ikke være nok til å sette en avtale til side.

For å illustrere, en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere som innebærer at hver av partene beholder sine eiendeler vil sjeldent vurderes som urimelig, selv om det kan oppstå situasjoner der en av partene føler seg urettferdig behandlet. I slike tilfeller, vil partene generelt sett måtte akseptere avtalen som den er, i henhold til Høyesterettsdommen fra 2011.

På grunn av den høye terskelen for å lempe på samboeravtaler, kan det være en god idé å søke profesjonell rådgivning når du utformer en samboeravtale eller oppgjørsavtale. Dette kan hjelpe til å sikre at avtalen er rettferdig og balansert for begge parter, og redusere risikoen for fremtidige tvister.

Til tross for kompleksiteten i disse problemstillingene, gir avtalelovens § 36 et verktøy for å håndtere urimelighet i samboeravtaler. Selv om det ikke er en enkel løsning, gir det håp om rettferdighet i de mest alvorlige tilfellene av urimelighet.

For å oppsummere, ja, samboeravtaler kan lempes, men det krever en betydelig grad av urimelighet. Det er alltid lurt å søke juridisk rådgivning for å forstå dine rettigheter og plikter fullt ut før du inngår en slik avtale. Og husk, en godt utformet samboeravtale kan spare begge parter for mye stress og ubehag i fremtiden.

Hvilke konsekvenser har det å være hjemme med barna?

15. mars 2019 av Advokaten

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter.

Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan,
på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge av lavere inntekt.

Et annet problem, som ikke løftes av Lunde, er at mange velger å bo sammen uten å gifte seg. I en slik situasjon vil den som velger å være hjemme med barna som utgangspunkt ikke ha krav på deler av verdien av den andres eiendeler ved samlivsbrudd.

Når to personer lever som samboere endrer det som utgangspunkt ikke formuesforholdet mellom partene. Hvis de gifter er imidlertid utgangspunktet likedeling av verdiene som skapes i ekteskapet. Når den ene ektefellen er hjemme med barna og den andre har inntekt og kan opparbeide seg formue, er det rimelig at denne formuen deles.

Det er imidlertid de færreste som gifter seg for å inngå en juridisk avtale. For mange samboere er derfor en samboerkontrakt et godt alternativ.

Å være hjemme med barn uten å gifte seg er derfor økonomisk høyrisikosport. Det finnes imidlertid noe som kan gjøres for å redusere denne risikoen. Dette er forsikringer og ekteskap eller samboerkontrakt.

Den andre siden av mynten, er at det i barnefordelingssaker vektlegges av domstolene hvem som har hatt hoveddelen av omsorgen for barne frem til samlivsbrudd. I og med at norske domstoler er varsomme med i idømme delt bosted blir det som regel enten mor eller far som får den daglige omsorgen for barna hvis saken skulle havne i rettsystemet. I en slik situasjon vil den forelderen som har vært ute i arbeid stille dårligere enn den som har vært hjemme med barna. Barnefordelingssaker avgjøres imidlertid konkret, og det er flere andre faktorer som spiller inn.

Hvilke formkrav er det for samboeravtaler?

16. desember 2018 av Advokaten

Mange samboere lager samboerkontrakter og de har da den beste forsikringen de kan ha mot et vanskelig og uoversiktlig økonomisk forhold etter samlivet opphører. Samboerkontrakter er ikke lovfestet og vi har ingen samboerlov i Norge slik de har i Sverige (Sambolag 2003:376).

Det betyr også at vi ikke har noen formkrav for samboeravtaler og at man kan gjøre det slik man selv vil. Det vanligste er at man setter det opp som et dokument og behandler det som om det var et testament eller en ektepakt som ble inngått. Altså med vitner som overværer at partene skriver frivillig under på dokumentet. Selv om dokumentet er like gyldig uten vitner så vil det være bevismessig smart å ha vitner slik at dersom en part senere hevder press eller at dokumentet er forfalsket så vil et vitne kunne oppklare dette.

Trenger du samboeravtale eller er du i en konflikt med tidligere samboer? Vi har lang erfaring med å bistå i planlegging av samboerforhold og i oppløsning av samboerforhold. Vi står klare til å hjelpe deg nå: 751 75800 eller vår gratistjeneste: Gratis kontaktskjema

Samlivsbrudd mellom samboere. Hvem får hva?

1. desember 2018 av Advokaten

Samboerskap medfører som utgangspunkt ikke endringer i formuesforholdet mellom samboerne. Det å flytte sammen med en kjæreste har få juridiske rettsvirkninger, selv om det finnes enkelte og i det har i de siste årene blitt flere.

Når samboere flytter fra hverandre beholder hver sitt. I enkelte tilfeller er det grunnlag for å justere fordelingen gjennom vederlagskrav, men vilkårene for dette er relativt strenge.

Går du gjennom et samlivsbrudd og trenger juridiske råd? Kontakt oss på petter@advoaktwulff.no eller på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.

Kan en samboeravtale lempes?

23. oktober 2018 av Advokaten

Både skifteavtale og ektepakt kan med hjemmel i ekteskapsloven settes helt eller delvis ute av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Gjelder samme prinsipp om lemping ved urimelighet for samboeravtaler?

Ved inngåelse av samboerkontrakt kan man i likhet med ektepakter stå overfor en situasjon der man ikke har oversikt over hvilke store økonomiske konsekvenser kontrakten vil få ved et samlivsbrudd. Det finnes imidlertid ingen alminnelig samboerlov som har tilsvarende bestemmelser som ekteskapsloven.

En samboeravtale om det økonomiske forholdet er en formuerettslig avtale og vil falle inn under avtalelovens ugyldighetsregler. Avtaleloven § 36 betegnes som den formuerettslige lempningsregelen og dekker alle avtaletyper i formueretten.

§ 36.En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane

Avtaleloven gir hjemmel til å sette avtalen helt eller delvis til side, men i motsetning til ekteskapsloven gir den også hjemmel til endring.

At samboeravtaler kan lempes etter bestemmelsen slås fast i blant annet Rt. 2011 s. 1168 (avsnitt 19):

Det er ikke tvilsomt at avtaleloven § 36 får anvendelse på avtaler om det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap. Vi er på formuerettens område, og det gjelder – i motsetning til for ekteskap – ikke andre lempingsregler. Det er samtidig på det rene at oppgjørsavtaler mellom tidligere samboere har atskillige likhetstrekk med skifteavtaler mellom ektefeller, blant annet når det gjelder gjenstanden for regulering, relasjonen mellom partene, og omstendighetene omkring avtaleinngåelsen. Ved anvendelsen av avtalelovens lempingsregel på dette området, kan det – etter mitt syn – derfor være naturlig å se hen til praktiseringen av den ekteskapsrettslige lempingsregelen for skifteavtaler i ekteskapsloven § 65. Men jeg vil samtidig understreke at inngåelse av ekteskap etablerer et gjennomregulert formuesfellesskap mellom partene. Samboerskap som sådan er uregulert. Med mindre partene avtaler noe annet, er det da de alminnelige formuerettslige regler som får anvendelse for så vidt gjelder økonomiske forhold. Utgangspunktene for rimelighetssensuren kan derfor bli ganske andre enn for skifteavtaler ved opphør av ekteskap. Selv om ekteskapsloven § 65 er utformet etter mønster fra avtaleloven § 36, bør det etter mitt syn kreves noe større grad av urimelighet for at en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere skal settes til side som stridende mot avtaleloven § 36, enn tilfellet er for lemping av skifteavtaler mellom ektefeller etter ekteskapsloven § 65

Det er viktig å merke seg at både samboeravtaler og etterfølgende oppgjørsavtaler faller inn under avtaleloven § 36.

Vilkåret etter bestemmelsen er at avtalen vil virke urimelig. Det gir anvisning på en skjønnsmessig vurdering hvor flere momenter er retningsgivende.

Det fremgår av forarbeidene til § 36 at vilkåret om urimelighet må oppfattes som et ganske strengt kriterium det ikke skal være kurant å påberope. Det er dermed en høy terskel. Om vurderingen (Rt. 2011 s. 1168 avsnitt 20):

Lemping er ikke kurant; listen ligger høyt. Det er alltid en risiko for at én av partene mener å ha kommet uheldig ut, eller av andre grunner angrer seg. Denne muligheten må de som hovedregel ta på kjøpet, slik at man kommer til en avslutning. En lempingspraksis hvor også mer moderate urimeligheter medfører tilsidesettelse eller endring, kan lett lede til usikkerhet knyttet til avtalte oppgjør, og gi et forhøyet konfliktnivå i forbindelse med, og etter, samlivsbruddet. Det er de klarere tilfeller av urimelighet man skal til livs, typisk hvor det har skjedd en betydelig og ubegrunnet formuesoverføring. Avtaler der det kan påvises at en part har utnyttet et skjevt styrkeforhold eller har opptrådt illojalt, står i en særstilling. Oppgjørsavtaler som går ut på at hver av partene beholder sine eiendeler, vil det på den andre siden, etter mitt syn, bare helt unntaksvis være aktuelt å sette til side. Se til en viss sammenligning Rt-2006-833 avsnitt 48

I vurderingen av hvorvidt en samboeravtale er urimelig er det relevant å se hen til følgende momenter:

Samboerens innsats under samlivet
Behovet for midler
Forholdets varighet
Lojalitet
Opplysningsplikt
Partenes sinnstilstand
Partenes forståelse av avtalen
Utsettelse av press
Styrkeforholdet.

Sett hen til den høye terskelen for tilsidesettelse av samboeravtaler kan det være hensiktsmessig med bistand til utforming av både samboerkontrakter og eventuelle oppgjørkontrakter.

Fordeling mellom samboere – vederlag

28. juni 2018 av Advokaten

Samboerskap er en svært vanlig samlivsform. Mange samboerskap oppløses derfor uten at det inngås ekteskap. Oppløsning av et samboerskap kan skje ved at partene flytter fra hverandre, eller ved at en av dem dør. Spørsmålet som da kan oppstå er hvordan midlene samboerne har skal fordeles.

Utgangspunktet er at inngåelse av et samboerforhold ikke endrer formuesforholdet mellom kjærestene. Dette innebærer at hver part eier sitt. Hvis samboerne har kjøpt noe sammen så eier de det sammen. Denne hovedregelen gjelder med mindre det finnes et særskilt grunnlag for noe annet. Ett av disse grunnlagene er erverv av sameieandel gjennom såkalt felles prosjekt. For erverv gjennom felles prosjekt kreves det imidlertid både bidrag til anskaffelsen og et fellesskap rundt eiendelen.

Hvis du ikke har krav på eierskap til eiendelen kan du kanskje likevel kreve vederlag. Vederlag er en sum som settes på bakgrunn av skjønn. For å kunne kreve vederlag er det to vilkår som kommer frem av praksis fra Høyesterett. (Rt. 1984 s. 497, Rt. 2000 s. 1089 og Rt. 2011 s. 1168.) Det første er at det må være rimelig at vederlag tilkjennes. Dette innebærer at du ikke vil få vederlag hvis du ikke får frem hvorfor det er rettferdig at du skal bli tilkjent vederlag. Det andre vilkåret er at du må ha tilført den andre samboeren en berikelse. Den andre samboeren må altså sitte igjen med mer midler enn det han eller hun ville ha gjort uten din innsats.

Sikre samboer borett etter min død

8. mars 2018 av Advokaten

Planlegging av hva som skal skje ved dødsfall er viktig og for mange vanskelig å vite hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Det viktigste for de fleste som tar kontakt med oss er å sikre at samboeren har rett til fortsatt å bo i felles bolig ved død.

Det enkleste er ofte da å gi samboeren en tinglyst borett på eiendommen. Boretten kan være livsvarig eller tidfestet. Dette bør da være i kombinasjon med en samboerkontrakt som bestemmer at boretten skal slettes ved et samlivsbrudd. Dette er mest praktisk i forhold der den ene eier boligen som den andre flytter inn i, men kan også være praktisk selv om boligen er eid av begge (for å slippe å bli presset ut ved tvangsoppløsning av avdødes arvinger.)

Det er også andre måter å sikre samboer ved, som f.eks testament.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til å sikre din samboer: Skjema for gratis kontakt

Arver samboere etter loven?

9. november 2017 av Advokaten

Det korte svaret er ja, dersom man har, har hatt eller venter felles barn. Dette er forutsetningen slik den fremkommer i arveloven § 28b. Rett til arv for samboere med felles barn ble innført med virkning fra 1. juli 2009.

Samboere sin arverettslige stilling er tatt inn i arvelovens kapittel 3A.

Kapittel III A. Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap.

0	Kapittelet føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528). Reglane gjeld for rett til arv og uskifte etter arvelater som døyr etter at lova her er sette i kraft.

§ 28 a. Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold.

Eit sambuarskap kan liggje føre jamvel om partane for ei tid bur frå kvarandre på grunn av utdanning, arbeid, sjukdom, opphald på institusjon eller andre liknande omstende. Ein reknar det ikkje som sambuarskap når to personar som etter ekteskapslova § 3 ikkje kan inngå ekteskap, lever saman.

Ein sambuar er etter denne lova kvar ein som lever i sambuarskap etter første, jf. andre ledd.

0	Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 b.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.

Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstlevande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan den lengstlevande sambuaren lever.

0	Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 c.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lova

a)	felles bustad og innbu,

b)	bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane.

Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.

Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsvarande for uskifterett etter første ledd. Den attlevande kan ikkje ta over eigedelar uskift etter første ledd dersom han eller ho allereie sit i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake. Dersom den avdøde sat i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake, kan den attlevande heller ikkje ta over eigedelar frå det første uskiftebuet før dette buet er skift.

Sambuaren sin rett til å sitte i uskifte kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Alt den attlevande sambuaren er eller blir eigar av som høyrer naturleg saman med dei eigedelane han eller ho har tatt over uskift, går inn i uskiftebuet.

0	Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 d.Den attlevande sambuaren som tar over eigedelar uskift etter § 28 c, blir personleg ansvarleg for skyldnader som kvilte på den avdøde. Han eller ho kan utferde proklama etter kapittel 12 i skiftelova.

0	Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 e. Ved skifte mellom arvingane til den førstavdøde og den lengstlevande eller arvingane til den lengstlevande skal uskiftebuet delast i høve til verdien av kvar av sambuarane sine eigedelar i uskiftebuet på den tida då uskiftet tok til. Blir buet skift medan den lengstlevande sambuaren lever, har den lengstlevande sambuaren rett til arv etter § 28 b i tillegg til sin eigen part. Skiftelova kapittel 10 gjeld tilsvarande, med unntak av § 63 andre og tredje ledd.

0	Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 f.Reglane i kapittel III gjeld så langt dei høver for uskifte på grunnlag av sambuarskap. Der det er gitt særlege reglar for ektepar med særeige, gjeld reglane for særeige.

0	Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528).

§ 28 g. Ein attlevande sambuar som vil nytte retten til uskifte, skal innan 60 dagar etter dødsfallet, jf. skiftelova § 81, sende melding til tingretten med opplysing om namn og alder på arvingane og om opphaldsstaden deira og dessutan ei summarisk oppgåve over eigedelar og gjeld for seg sjølv og for den avdøde sambuaren. Den attlevande sambuaren og arvingane kan gjere avtale om verditilhøvet av eigedelane i uskiftebuet etter den avdøde og den attlevande, jf. § 28 e første punktum, som skal leggjast ved meldinga til tingretten. Har det ikkje late seg gjera å få til ein slik avtale, skal den attlevande sambuaren i staden la det bli halde registrering og verdsetjing gjennom tingretten. § 14 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande.

Retten skal skrive ut uskifteattest i samsvar med skiftelova § 89.

Ein sambuar som har rett til å overta eigedelar uskift, kan krevje dei opplysingane som er nødvendige for å vurdere den økonomiske stillinga til den avdøde. For dette formålet kan ein sambuar krevje at skattestyresmaktene gir opplysningar om eller kopi av skattemelding og fastsetjing av formues- og inntektsskatt for den andre sambuaren. Ein sambuar kan også krevje opplysingar av selskap, føretak eller andre institusjonar som driv finansieringsverksemd eller forsikringsverksemd, og av andre som har midlar til forvalting. Kongen kan gi forskrifter til utfylling av denne paragrafen.

Advokatene i Advokatfirmaet Wulff AS jobber med arverett og kan bistå deg i saker etter arveloven. Kontakt oss på 751 75 800 for bistand.

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] § 3

10. november 2016 av Advokaten

husstandsfellesskapsloven Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] fra 1991 har en bestemmelse om rettigheter når et husstandsfellesskap, vanligvis samboerforhold, opphører og hvem som da vil ha rett til å overta huset, leiligheten, leiekontrakten osv. Den mest relevante bestemmelsen finner du i § 3 som ikke er upraktisk da den brukes relativt ofte i konflikter etter ugifte samliv. Ekteskapsloven har tilsvarende regler for ektefeller som skiller seg.

Den vanligste «særlige grunnen» i § 3 for å overta tidligere felles bolig er omsorgen for barn eller at eiendommen er særlig tilrettelagt for et handicap.

Husstandfellesskapsloven § 3.

Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:

1.	rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,

2.	rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,

3.	rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og

4.	rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende.

Husstandfellesskapsloven

19. februar 2016 av Advokaten

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] er fra 1991 og regulerer rett til å overta bolig i skifte etter ugift samliv (oppgjør etter samboerforhold tar slutt.) Loven regulerer også rett til å overta bolig dersom den ene av husstandsmedlemmene dør (§ 2.)

«Sterke grunner» og «Særlige grunner» vil oftest i praksis være omsorgen for barn. Det er også andre mulige grunner, som f.eks. at huset er tilpasset en som er handicapet med rampe, heis osv.

Husstandfellesskapsloven § 3

Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:

1.	rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,

2.	rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,

3.	rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og

4.	rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende.

Vi i Advokatfirmaet Wulff jobber mye med skilsmissesaker og samlivsbrudd mellom samboere. Har du behov for vår assistanse så kan du ta kontakt på 751 75 800 eller kontakt oss her: KONTAKTSKJEMA