I vår moderne tid er samboerskap en stadig vanligere form for partnerskap. Mange par velger denne formen for forhold av ulike grunner, og det er viktig å forstå både de juridiske aspektene og de praktiske implikasjonene av å være samboere. I motsetning til ekteskap, er samboerskap ikke like omfattende regulert av loven. Dette betyr at det er opp til samboerne selv å definere og regulere sine rettigheter og forpliktelser gjennom en samboeravtale.
I et samboerforhold har hvert individ frihet til å avtale hva som helst de ønsker gjennom en samboeravtale. Uten en slik avtale, er hovedprinsippet at hver samboer eier det de har anskaffet både før og under samboerskapet. Felles anskaffelser eies sammen, enten etter eierbrøk eller 50/50. Ved et samlivsbrudd, beholdes det enkelte samboer eierandelen sin, mens det som eies sammen fordeles etter avtale eller eierbrøk.
I motsetning til samboerskap, reguleres ekteskap mer omfattende av loven. Ved et samlivsbrudd skal verdien av eiendeler gå til likedeling, med mindre annet er avtalt gjennom en ektepakt.
Et viktig aspekt ved samboerskap er hvem som eier hva, spesielt ved et samlivsbrudd. Dette skiller seg fra ekteskap, hvor verdier deles likt. Som samboer har man ikke nødvendigvis krav på å kjøpe seg inn i partnerens eiendeler med mindre det er avtalt på forhånd.
Det er også mulig å opparbeide seg en gradvis eierandel i partnerens eiendeler gjennom langvarig samboerskap og bidrag til økonomisk vekst. Dette krever imidlertid betydelige bidrag og er ikke en enkel prosess.
En samboeravtale anbefales på det sterkeste for å regulere økonomiske forhold og eiendomsrettigheter. En mal kan være et utgangspunkt, men det er viktig at avtalen tilpasses individuelle forhold og behov. Avtalen bør minimum regulere eierforhold, økonomiske bidrag og fordeling ved samlivsbrudd.
Videre bør avtalen omfatte fordeling av løpende utgifter, større investeringer og eventuelle arverettigheter. Dette vil gi trygghet og forutsigbarhet under samlivet og ved et eventuelt brudd.
Det er viktig å være bevisst på hvordan man fordeler innskudd av egenkapital og gjeld, samt større påkostninger på eiendom. Dette vil unngå misforståelser og konflikter ved senere anledninger.
Samboere bør også vurdere hva som skal skje ved dødsfall, da samboere uten felles barn ikke automatisk har arverett. En samboeravtale kan også være nyttig i et arveoppgjør for å klargjøre eierforhold.
