Barnerettssaker over hele landet

Fri rettshjelp advokat
Advokatfirmaet Wulff

Hos oss i Advokatfirmaet Wulff har vi saker etter barneloven og saker etter barnevernloven over hele Norge. Kontakten med klient håndteres som regel gjennom telefon og epost, samt møte med klient dagen før rettsmøter og evt. når vi er i nærområdet i andre saker. Dersom du velger oss som advokat og saken skal gå en annen plass i landet så må du regne med å dekke reisekostnader som fly og hotell i tillegg til den vanlige timesprisen. Dette gjelder også om du har fri rettshjelp da tingrettene vanligvis er strenge ved vurderingen om bostedsforbeholdet skal oppheves.

Har du spørsmål om hvordan vi håndterer saker i andre distrikter kan du ta dette opp med oss på epost.

 

Barnerettsdagen

Mandag 3. november er advokat Wulff Hansen på barnerettskurs i Oslo (Barnerettsdagen): Kursets innhold er:

  • Barns seksualitet og moralsk panikk, en diskursanalyse

  • Barns utsagn som bevis i saker om vold og seksuelle overgrep. Kunnskapsstatus.

  • Vold og overgrep mot barn

  • Bevismessige utfordringer for domstolen i sivile saker hvor det er påstand om vold/overgrep

  • Utfordringer fra advokatens ståsted

Hele programmet og hvem som er forelesere finner du ved å klikke på linken til juskurs.no 

 

 

Hvordan foregår et saksforberedende møte?

forberedende saksmøte
Saksforberedende møte

Lurer du på hvordan et saksforberedende møte foregår når tingretten innkaller til saksforberedende møte i en barnefordelingssak etter barneloven § 61? Dette lurer de fleste på. Også advokatene ettersom tingrettene og dommerne innad i tingrettene synes å håndtere dette forskjellig. De mer erfarne dommerne benytter vanligvis møterom hvor partene, advokatene, dommer og sakkyndig sitter rundt møtebordet. Det er ikke vanlig å holde innledningsforedrag eller kryssforhøre partene. Desverre er det ofte at både dommere og dommerfullmektiger uten særlig erfaring med mekling, som er hovedtemaet i slike saker, velger å føre dette som minirettssaker hvor det bes om innledningsforedrag og man tillater lengre utspørring av partene. At dette er en mindre heldig fremgangsmåte er tydelig etter denne prosessen og dommeren ber partene diskutere en løsning. Da har dommeren misforstått. Gjennom først å skjerpe konflikten for så å overlate partene til seg selv og med formaning om å bli enig vises manglende forståelse for hva som fungerer i slike saker.

Innledningsforedrag er vanskelig å holde uten å skjerpe konflikten. Påpeke motpartens svakheter er ikke taktisk når en senere skal be motparten komme en i møte i et forliksforslag. Utspørring av partene, spesielt motparten, har samme utfordring. Skal man la være å spørre motparten om de store poengene i saken hvor uenigheten er størst? Ja, hvis det ikke er begjært midlertidig avgjørelse og enighet alene beror på partenes velvilje, så er det riktig.

Problemet er når en klient spør; hva kan jeg forvente meg? Da må vi som advokater som regel gi 4-5 forskjellige mulige måter dette kanskje kan komme til å gjennomføres på. vi kan ikke være sikre. Det er retningslinjer i Q15-2004, men mange tingretter kjenner ikke til denne veiledningen og bryr seg lite om den. Kultur og ukultur får vokse i den enkelte domstol og skaper store forskjeller på hvilken meklingsmulighet du faktisk kan forvente deg å få avhengig av hvor du bor i Norge. Det er store behov for klare føringer fra lovgiver på gjennomføringsmåtene. Det er ikke slik at en måte passer alle saker, men det bør enten avklares i forberedelsesmøte på telefon mellom domstol og advokater eller på annen måte gjøre det forutsigbart hvilken situasjon en møter i domstolen når det innkalles til saksforberedende møter.

Hva er vanlig å ta med i en samværsavtale?

advokatbarnefordelingDe fleste foreldre som lager en avtale om samvær som regulerer samværsforelderens tid med barna, gjør dette uten hjelp fra andre. Bare et fåtall av foreldre innhenter hjelp fra advokat.

Mange lurer på hva som er lurt å ta med i slike avtaler. Det finnes ikke lovregler som sier hvordan slike avtaler skal være. Det finnes en lovregel i barneloven som sier hva et vanlig samvær er dersom foreldrene avtaler vanlig samvær. Avtales vanlig samvær sier loven pr i dag (dette kan endre seg) at samværet skal være «ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.» Svakheten med å bare avtale at det skal være «vanlig samvær» er at man ikke får regulert tidspunkt og andre vilkår. hvem kjører? Når starter påskeferien?

«Vanlig samvær» har likevel tatt med det som er vanlig å ta med av dager og ferier. Det fører som regel til færre konflikter om man tar med når et samvær starter og slutter og hvem som henter og bringer. Noen regulerer bursdager, 17. mai osv, men i de fleste tilfeller så får disse dagene falle tilfeldig inn også på saværsforelderen sin tid.

Er det reisesamvær så pleier det også å være med hvem som skal bestille billetter, om barnet skal reise alene og kostnadsdeling om partene ikke har ansvar for hver sin vei.

Foreldreansvar og bosted trenger man ikke ta med i en samværsavtale.

Det skal ikke være nødvendig, men jeg har opplevd at det har blitt konflikter hvis det ikke tas med at bostedsforelder også skal ha sommerferiesamvær. Det står ikke i loven og de mer rigide vil si at så lenge det ikke er regulert så skal det være vanlig samvær også denne perioden. Det er en selvfølge at begge skal kunne ha minst like lang ferie med barnet på bekostning av tiden til den andre. Også bostedsforelder. Er det en konfliktfylt situasjon kan man skrive at begge partene skal ha tre uker ferie med barnet.

 

Hvem er mor til barnet?

Det kan kanskje virke åpenbart, men barneloven har bestemmelse som regulerer hvem som skal regnes som mor til et barn. Ikke uventet sier bestemmelsen at mor til barnet er den kvinne som har født barnet.

Barneloven § 2:

§ 2.Kven som er mor til barnet.

Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet.

Avtale om å føde eit barn for ei anna kvinne er ikkje bindande.

 

Ring oss