Er det mulig å fastslå om en skyldner er insolvent? I konkurslovens § 62 finner vi en interessant bestemmelse som omhandler situasjoner der insolvens kan antas å foreligge. La oss dykke inn i detaljene rundt insolvenspresumsjonen og de ulike betingelsene som kan føre til denne antagelsen.
Når skyldneren selv erkjenner sin insolvens, eller når betalingene stanser, eller det ikke kan oppnås dekning ved utlegg eller arrest i løpet av de siste tre månedene før konkursbegjæringen, da kan vi normalt gå ut fra at insolvens faktisk foreligger. Dette er en kraftig antakelse, men det er likevel viktig å huske at insolvens er et vilkår for å åpne konkurs. Retten må nøye vurdere om skyldneren faktisk er insolvent, selv om bevisbyrden nå ligger hos skyldneren selv.
Dette prinsippet ble også belyst i en rettsavgjørelse, Rt-1988-1142, der det ble fastslått at skyldneren må kunne påvise «høy grad av sannsynelighet» for at han eller hun er solvent, altså i stand til å betale sine forpliktelser. Dette viser hvor viktig det er å kunne dokumentere sin økonomiske situasjon når presumsjonen for insolvens er til stede.
Forståelsen av insolvenspresumsjonen kan være avgjørende i en konkursprosess. Dette er et område der detaljer og dokumentasjon spiller en vesentlig rolle, og der rettens vurdering er avgjørende for utfallet. Å kunne navigere i disse juridiske nyansene kan være avgjørende for både skyldneren og kreditorene.