Forbrukerkjøpsloven § 1 fastsetter lovens alminnelige virkeområde:
§ 1.Alminnelig virkeområde
Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.
Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.
Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Representant som opptrer i næringsvirksomhet er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren. Ansvaret gjelder ikke når selgeren selv opptrer i næringsvirksomhet.
Loven gjelder bytte av ting så langt den passer
Det er fire momenter det må ses nærmere på i vurderingen om kjøpet reguleres av forbrukerkjøpsloven:
- Kjøper må regnes som forbruker. Fysiske personer kan etter loven være forbruker. Det vil si at kjøp foretatt av et selskap ikke vil regnes som forbrukerkjøp. For eksempel der Ola Nordmann har aksjeselskapet Kontorbistand AS hvor han på vegne av selskapet kjøper en datamaskin til kontoret.
- Den fysiske personen må videre ikke hovedsaklig opptre i næring. Det vil si at kjøpet er til privat bruk. At kjøpet hovedsakelig må gjelde privatbruk tar sikte på kjøp med blandede formål. Eksempelet over kan endres slik at Ola Nordmann kjøper datamaskinen i eget navn for han tenkt å bruke den hjemme også. Avtalen vil være en forbrukeravtale hvis datamaskinen “hovedsaklig” skal brukes privat, det vil si 50 %. Det kan være en vanskelig grensedragning. La oss si Ola bruker datamaskinen på jobb, men tar den med seg hjem på kvelden for å surfe nettaviser. Bruken hjemmet fremstår til sammenligning mer beskjeden enn på jobb. I et slikt scenario er det dermed nærmest å karakterisere kjøpet i næringsvirksomhet og slik sett ikke et forbrukerkjøp.
- Et tredje moment er at selger må opptre i næring. Det vil at at dersom Ola kjøper datamaskin av en privat person regnes det ikke som forbrukerkjøp. Da er det kjøpsloven som kommer til anvendelse.
- Et fjerde moment er hva avtalen gjelder. Med forbrukerkjøp menes salg av “ting”. Forbrukerkjøpsloven § 2 fastsetter lovens anvendelsesområdet i noen særlige forhold:
§ 2.Lovens anvendelse i noen særlige forhold
Loven gjelder for
a) bestilling av ting som skal tilvirkes (tilvirkningskjøp)
b) levering av vann
c) kjøp av fordringer eller rettigheter
d) avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi. Loven gjelder ikke for
a) kjøp av fast eiendom
b) avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom
c) avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi. Kapittel 5 om forsinkelse gjelder likevel ved forsinket oppstart av levering av elektrisk energi.
d) avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste, dersom dette utgjør den overveiende del av hans eller hennes forpliktelser.