I straffeloven § 29 gis en oversikt over de ulike straffereaksjonene i norsk rett
§ 29.Straffene
Straffene er
a) fengsel, jf. kapittel 6,
b) forvaring, jf. kapittel 7,
c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,
d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,
e) bot, jf. kapittel 9, og
f) rettighetstap, jf. kapittel 10. Når det ved fastsetting av straff er aktuelt å ilegge flere strafferettslige reaksjoner, jf. første ledd og § 30, skal den samlede reaksjonen stå i et rimelig forhold til lovbruddet
Rettighetstap som straff består i tap av borgerlige rettigheter og er inntatt i straffeloven kapittel 10. Rettighetstap er ikke en automatisk følge av en straffbar handling, men å vurderes konkret av retten.
Et rettighetstap etter straffeloven er tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet:
§ 56.Tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet
Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,
a) fratas stillingen, eller
b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet. Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktiviteten på bestemte vilkår.
Den som er fratatt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg.
Den skyldige kan pålegges å gi fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten.
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen
Grunnvilkåret er at vedkommende ved handlingen har vist seg uskikket til stillingen eller virksomheten og at allmenne hensyn tilsier at det idømmes rettighetstap.
Eksempel på et slikt rettighetstap kan være en lærer som har gjort seg skyldig i seksuelt misbruk av en elev, en lege som har misbrukt sine pasienter seksuelt eller politimannen som er dømt for korrupsjon.
Et annet type rettighetstap følger av straffeloven § 57:
§ 57.Forbud mot kontakt
Den som har begått en straffbar handling, kan ilegges kontaktforbud når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil
a) begå en straffbar handling overfor en annen person,
b) forfølge en annen person, eller
c) på annet vis krenke en annens fred.2 Kontaktforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
a) å oppholde seg i bestemte områder, eller
b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan den skyldige forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.
Kontaktforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.
Dersom det anses nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt, kan retten bestemme at den kontaktforbudet retter seg mot, skal ilegges elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden kontaktforbudet gjelder for. Slik kontroll kan bare omfatte registrering av opplysninger om at den domfelte beveger seg innenfor områder omfattet av kontaktforbudet, opplysninger om at den domfelte beveger seg i nærheten av fornærmede, og opplysninger om uteblitte signaler fra kontrollutstyret. Domfelte plikter å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av politiet og som er nødvendig for å gjennomføre kontrollen. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om behandling av personopplysninger i forbindelse med slik kontroll.
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen
Formålet med bestemmelsen er å styrke fornærmedes stilling. Vedkommende kan forbys å oppholde seg i bestemte områder hvilket innebærer et inngrep i hans bevegelsesfrihet. Høyesterett har imidlertid uttalt under henvisning til forarbeidene at loven gir et tilstrekkelig klart uttrykk for at domfelte må finne seg i i betydelige begrensninger i bevegelsesfriheten også ut over dem som følger av selve forbudet mot å bevege seg inn i et angitt område. (HR-2017-1840-A)
Bestemmelser om varigheten av rettighetstapet følger av straffeloven § 58:
§ 58.Varigheten av rettighetstapet
Et rettighetstap trer i kraft den dag dommen eller forelegget er endelig.
Rettighetstap etter § 56 første ledd bokstav b og § 57 ilegges for en bestemt tid inntil 5 år, eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid. Elektronisk kontroll kan likevel ikke ilegges på ubestemt tid. Verv som medlem av kommunestyre, fylkesting eller Stortinget kan bare fratas for valgperioden. Forbud mot opphold i eget hjem, jf. § 57 tredje ledd, kan bare ilegges for en bestemt tid inntil 1 år.
Rettighetstap som nevnt i annet ledd kan etter 3 år prøves på ny av tingretten. Påbud om elektronisk kontroll ka
Fristen for rettighetstapet og for adgangen til å begjære ny prøving etter tredje ledd løper ikke i den tiden lovbryteren soner frihetsstraff eller unndrar seg fullbyrdingen av slik straff.n etter 6 måneder prøves på ny av tingretten. Begjæringen fremsettes for påtalemyndigheten, som forbereder saken for retten. Straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende ved fornyet prøving av kontaktforbud og påbud om elektronisk kontroll. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.5 Opprettholdes rettighetstapet helt eller delvis, kan saken ikke prøves på ny før etter 3 år. Opprettholdes et påbud om elektronisk kontroll, kan påbudet ikke prøves på ny før etter 6 måneder.Tingretten i den rettskrets et kontaktforbud gjelder, kan på begjæring fra påtalemyndigheten og av hensyn til den eller de personene som skal beskyttes av forbudet, endre innholdet i kontaktforbudet, jf. § 57 annet ledd. Tredje ledd tredje og femte punktum og straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende
Hovedregelen er at rettighetstap skal ilegges for en bestemt tid inntil fem år. Rettighetstap kan imidlertid ilegges på ubestemt tid dersom særlige grunner tilsier det. Sakens karakter og alvorlighet vil være retningsgivende i vurderingen av hvorvidt rettighetstapet bør ilegges på ubestemt tid.