Familiebånd er sterke, og mens de ofte kan være kilden til glede og støtte, er det noen forhold som loven har definert som uoverkommelige i forhold til ekteskapsinngåelse. I Norge fastsetter ekteskapslovens § 3 et absolutt forbud mot ekteskap mellom nære slektninger, mer spesifikt i rett opp- eller nedstigende linje og mellom søsken. Dette omfatter også halvsøsken, noe som betyr at både fullt blodsbånd og delte foreldre er innenfor forbudets rammer.
Men hva med adopterte barn? For disse gjelder et dobbelt sett av begrensninger. Forbudet mot ekteskap gjelder både for deres biologiske slekt og for adoptivforeldrene og deres slekt. Dette betyr at en adoptert person ikke kan inngå ekteskap med noen fra sin biologiske familie eller med noen fra sin adoptivfamilie, uavhengig av de individuelle forholdene.
Imidlertid er det én situasjon hvor det er mulig å få en unntak fra disse reglene. Hvis et adoptert barn blir adoptert på ny, kan statsforvalteren samtykke i ekteskap mellom adoptivbarnet og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning. Dette gir en viss fleksibilitet i de unike tilfellene hvor en ny adopsjon kan endre familiens struktur og dynamikk.
Forbudet mot ekteskap mellom nære slektninger er en del av Norges engasjement for å opprettholde sosial orden og forhindre potensielle konflikter og negative konsekvenser som kan oppstå fra slike forhold. Det illustrerer også det fine linjespillet mellom å respektere individers rett til å inngå ekteskap og behovet for å beskytte samfunnets interesser og velvære.