Permitteringslønnsloven § 3: Arbeidsgiverens plikt og fritak fra lønnsplikt ved permittering

Hva regulerer Permitteringslønnsloven § 3, Hvem omfattes av Permitteringslønnsloven, Hva defineres som permittering i loven, Hva er arbeidsgiverens plikt ifølge § 3, Hvor lenge varer arbeidsgiverperiode I, Hva innebærer fritaksperioden for arbeidsgiveren, Hva er rettsgrunnlaget for permittering, Hva skjer med arbeidsforholdet under permittering, Hvordan påvirker § 3 permitterte arbeidstakere, Hva er formålet med permitteringslønnsloven, Hva sier loven om arbeidsgiverens lønnsplikt ved permittering, Hvilke begrensninger gjelder for arbeidsgiverens fritak fra lønnsplikt, Hva er forskjellen mellom arbeidsgiverperiode I og fritaksperioden, Hva betyr "driftsinnskrenkning eller driftsstans" i lovens definisjon av permittering, Hva bør arbeidstakere og arbeidsgivere være oppmerksomme på når det gjelder permittering i henhold til Permitteringslønnsloven § 3.

Permittering er et begrep som har fått mye oppmerksomhet, spesielt i tider med økonomisk usikkerhet. I norske arbeidsforhold reguleres permittering av arbeidstakere av Permitteringslønnsloven, som gir klare retningslinjer for både arbeidsgivere og arbeidstakere. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på Permitteringslønnsloven § 3 og hva den sier om arbeidsgiverens plikt og fritak fra lønnsplikt ved permittering.

Begrepet permittering defineres i loven som når en arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten dette bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller ved avtale i det enkelte tilfelle.

Arbeidsgiverens plikt til å betale lønn

Ifølge Permitteringslønnsloven § 3 har arbeidsgiveren plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 15 dager fra første arbeidsdag permitteringen omfatter, også kjent som «arbeidsgiverperiode I». Dette betyr at arbeidsgiveren må fortsette å betale lønn til permitterte arbeidstakere i denne perioden, selv om de ikke utfører arbeid.

Fritak fra lønnsplikt

Etter arbeidsgiverperiode I er arbeidsgiveren fritatt for lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder, kjent som «fritaksperioden.» Denne bestemmelsen ble innført som en del av en lovendring i 2016. Det er viktig å merke seg at arbeidsgiverens fritak fra lønnsplikten allerede følger av permitteringens rettsgrunnlag, som for eksempel en tariffavtale. Derfor sier § 3 tredje ledd i Permitteringslønnsloven bare det som uansett ville gjelde.

Hva betyr dette for permitterte arbeidstakere?

For permitterte arbeidstakere betyr dette at de har krav på lønn i arbeidsgiverperiode I, selv om de ikke utfører arbeid. Etter denne perioden kan arbeidsgiveren fritas fra lønnsplikten i opptil 26 uker, forutsatt at permitteringen skjer innenfor fritaksperioden.

Konklusjon

Permitteringslønnsloven § 3 gir klare retningslinjer for arbeidsgiverens plikt og fritak fra lønnsplikt ved permittering. For permitterte arbeidstakere er det viktig å være klar over disse reglene og hva de har krav på i ulike faser av permitteringen. Arbeidsforholdet består under permittering, og rettighetene til både arbeidsgiver og arbeidstaker er regulert av loven.

Ring oss