Gjeldsordningens endelige skjebne hviler på en kritisk fase – vedtagelsen. Denne stadiet, definert i § 25 av Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), er en avgjørende vending i en prosess som potensielt kan gi nødvendig økonomisk lindring til en belastet skyldner. Når et omhyggelig utarbeidet forslag til gjeldsordning er satt frem, venter et vesentlig valg.
Vedtagelse av et gjeldsordningsforslag følger klare retningslinjer. Forslaget regnes som akseptert når alle fordringshavere som er involvert, gir sin tilslutning. Denne enstemmige godkjennelsen utløser en positiv respons som kan lede til en ny begynnelse for skyldneren.
I tilfelle der alle involverte fordringshavere ikke enstemmig godtar forslaget ved utløpet av fristen fastsatt i § 24 annet ledd, men heller ikke avviser det, åpnes en mulighet for en ekstra sjanse. Gjeldsnemnda kan oppfordre de fordringshaverne som ikke har svart, til å ta standpunkt innen en to-ukers periode. Denne oppfordringen blir kommunisert på en forsvarlig måte, enten gjennom anbefalte brev eller pålitelig elektronisk kommunikasjon.
Dersom ingen av fordringshaverne avviser forslaget etter at svarfristen i oppfordringen er utløpt, kan vedtakelsen ansees som realisert dersom det har blitt akseptert av fordringshavere som til sammen representerer minst 3/4 av det totale pålydende av de berørte fordringene. Denne terskelen for aksept markerer en viktig grense for avgjørelsen.
Vedtagelsen av et gjeldsordningsforslag representerer dermed en kritisk fase der alle involverte har en stemme. Enten det er en enstemmig aksept som gir en ny start, eller en solid majoritet som bærer beslutningen, er det denne fasen som markerer veien mot en potensiell økonomisk avklaring for både skyldner og kreditorer.