Arveloven § 5 er en bestemmelse som regulerer arvegangen når en person ikke har livsarvinger. Dette er en situasjon som kan oppstå av ulike årsaker, og loven gir klare retningslinjer for hvordan arven skal fordeles i slike tilfeller.
Foreldrene arver likt
Ifølge § 5, når arvelateren ikke har livsarvinger, går arven til foreldrene. Det betyr at begge foreldrene har rett til en lik andel av arven. Denne bestemmelsen gir rettferdighet i fordelingen av arven mellom foreldrene og sikrer at begge parter blir behandlet likt.
Hvis en forelder er død
Dersom en av foreldrene allerede er avdød når arvelateren går bort, endres fordelingen av arven noe. I dette tilfellet går den delen av arven som skulle ha tilfalt den avdøde forelderen, til hans eller hennes livsarvinger. Dette prinsippet sikrer at arven forblir innenfor den nærmeste familien og blir videreført til neste generasjon.
Unntak for unge arvelatere
En interessant unntaksregel gjelder når arvelateren dør før fylte 25 år. I dette tilfellet går halvparten av arven til besteforeldrene på den avdøde forelderens side eller til deres livsarvinger. Dette unntaket er viktig for å beskytte arven til unge arvelatere og sørge for at den blir forsvarlig forvaltet.
Ektefelle eller samboer med arverett
Det er også verdt å merke seg at hvis arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, gjelder andre regler i kapittel 3 til 6 av arveloven.