Jordskifte

Jordskifteretten: En Særdomstol i Norge

av
Valg av verneombud, Forskrift om organisering, Ledelse, Medvirkning, Verneområder, Lokale fagforeninger, Flertallsvalg, Valgstyre, Arbeidsmiljøutvalg, Arbeidsgiverens rolle, Arbeidstakers representasjon, Valgprosess, Arbeidsmiljøloven, Fagforeningsrollen, Arbeidstakernes rettigheter, Verneombudets oppgaver, Arbeidsplasssikkerhet, Verneombudsvalg, Fagforeningenes innflytelse, Arbeidsgiveransvar, Arbeidstakerens stemmerett, Erfaring og innsikt, Verneombudets rolle, Arbeidsmiljøforskriften, Organisasjonens arbeidsforhold, Arbeidsmiljøstandarder, Valgprosedyrer, Verneombudsrepresentasjon, Arbeidsplassorganisering, Arbeidstakersikkerhet

For de fleste av oss kan jordskifteretten virke fremmed og kompleks. Den er faktisk en av de mest sentrale og viktige rettsinstitusjonene vi har, og spiller en avgjørende rolle i å løse ulike typer areal- og eiendomskonflikter. Denne bloggen vil kaste lys over jordskifterettens rolle, funksjon, og betydning.

Hva er Jordskifteretten?

Jordskifteretten er en unik særdomstol i Norge som behandler saker i henhold til jordskifteloven. Den er ansvarlig for å behandle krav relatert til endring og fastsetting av eiendomsforhold, rettigheter, samt fastsetting av grenser. Den tar også for seg forskjellige typer skjønn.

Retten består av en jordskiftedommer og to sakkyndige meddommere. Disse tre danner en samlet jordskifterett som avsier avgjørelser basert på samstemmighet.

Hvorfor er Jordskifteretten viktig?

Jordskifteretten er avgjørende for å håndtere og løse areal- og eiendomskonflikter. Prosessen er rettferdig og transparent, og sikrer at alle berørte parter har mulighet til å fremlegge sine synspunkter. Retten er også nødvendig for å fastsette grenser, noe som er avgjørende for å hindre fremtidige konflikter.

Hvordan fungerer Jordskifteretten?

Jordskifteretten arrangerer rettsmøter der alle parter kan legge frem sine synspunkter. Disse møtene inkluderer ofte befaringer på stedet for å få en bedre forståelse av saken. Avgjørelser tas kun etter at alle parter har fått mulighet til å presentere sine argumenter.

Hvem er Medlemmene av Jordskifteretten?

Medlemmene av jordskifteretten er jordskiftedommeren og to sakkyndige meddommere. Meddommerne plukkes fra kommunens utvalg av jordskiftemeddommere. I skjønnssaker er det egne skjønnsmedlemmer, og de utnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra kommunene.

Avsluttende ord

Jordskifteretten er en uunnværlig del av det norske rettssystemet, med ansvar for å løse viktige eiendomskonflikter. Den sikrer en rettferdig og transparent prosess for alle involverte parter og spiller en viktig rolle i å forebygge fremtidige konflikter. Uten tvil, er jordskifteretten en bærebjelke i vår rettsstat.

Jordskifteretten

av

Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker etter jordskifteloven.

Jordskifteretten kan behandle krav om

  • Endring i eiendomsforhold og rettigheter
  • Fastsetting av eiendomsforhold og rettigheter
  • Fastsetting av grenser
  • Ulike skjønn

Forhandlingene foregår i rettsmøter. Som regel blir det foretatt befaringer i marka. Avgjørelse tas først etter at alle berørte parter i saken har redegjort for sine synspunkter.

Retten består av en jordskiftedommer og to sakkyndige meddommere. Sammen med jordskiftedommeren avgjøre meddommerne hvilke løsninger som skal velges for arealbruken og avsier dom i eventuelle tvister. Alle avgjørelser tas av en samlet jordskifterett.

Meddommere til den enkelte sak blir plukket fra kommunens utvalg av jordskifte meddommere. I skjønnssaker skal det være egne skjønnsmedlemmer.

Skjønnsmedlemmene kan langt på vei karakteriseres som en type sakkyndige meddommere. De deltar både i tingretten, jordskifteretten og lagmannsretten i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom. Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønnsmedlemmene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antallet fagdommere. Skjønnsmedlemmer utnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra kommunene. Det er ingen øvre aldersgrense for å utnevnes.

Jordskifteretten er første instans og lagmannsretten er ankeinstans.

Det er 34 jordskifteretter.Kilde:

https://www.domstol.no/no/jordskifterettene/

 

Vedlikeholdsutgifter til felles privat vei

av

Det er ikke uvanlig at det i et hyttefelt er opparbeidet felles vei til hyttene. Et spørsmål som kan oppstå i den forbindelse er dekning av vedlikeholdsutgifter tilknyttet veien.

Vegloven regulerer planlegging, bygging, vedlikehold og drift av både offentlig og privat vei. Privat vei reguleres i lovens kapittel VII.

Utgangspunktet er at når privat vei blir brukt som felles tilkomst for flere eiendommer plikter hver eier/bruker å holde veien i forsvarlig og brukende stand, se veglova § 54. Hovedprinsippet er at kostnadene fordeles forholdsmessig mellom brukerne alt etter hvor omfattende den enkeltes bruk er, og ingen er forpliktet for mer enn sin del av bruken. Regelen har vært oppfattet som å fastslå en «leddvis» kostnadsfordeling, hovedsakelig basert på hvor stor avstand bruken strekker seg over. Et eksempel på leddvis vedlikeholdsplikt er at den som har kortest vei betaler minst, og den som har lengst vei betaler mest.

Det skal også skjønnes over vurderingen. Det vil si at man  benytter en nyttevurdering. Her vil det være aktuelt å se på bruken av veien. Et eksempel her er hvis en person bor i dette området på heltid mens de resterende brukerne/eierne kun har hytter i området. Her er det rimelig å anta at personen som bor i området bruker veien mer enn hytteeierne. Det kan i slike tilfeller oppleves urimelig for hytteeierne at kostnadene deles etter avstand, eller likt. I slike tilfeller er det vanlige å løse problemet ved en deling i soner etter brukens art og pris differensiere på denne måten.

I rettspraksis er det lagt til grunn at en helårsbolig tilsvarer en 12 måneders bruk mens en hytte tilsvarer en 6 måneders bruk. Videre slik at parter med helårsboliger gis en 1,0 andel av utgiftene mens hver hytteeier gis 0,5 andel av utgifter.

Dersom eierne/brukerne ikke kommer frem til en løsning for fordelingen må spørsmålet avgjøres ved skjønn av jordskifteretten.

Ikrafttredelse av ny jordskiftelov

av

rundbordwulff

Fra 1. januar 2016 er lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a (jordskifteloven) opphevet og erstattet av lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova).
Saker som er til behandling i jordskifteretten når den nye loven trådte i kraft, skal fortsatt behandles etter den opphevede loven av 21. desember 1979 nr. 77. Saker som sendes inn til behandling av jordskifteretten fra og med 1. januar 2016 skal behandles etter ny lov. Dette følger av jordskiftelova § 9-6. Bestemmelsen i § 9-6 inneholder også overgangsregler ved anke som er levert til lagmannsretten.
§ 9-6.Overgangsreglar
Saker som er til behandling i jordskifterettane når lova her tek til å gjelde, skal behandlast ferdig etter lov 21. desember 1979 nr. 77om jordskifte.
Anke som er innlevert før lova her tek til å gjelde, men som ikkje er behandla ferdig og avgjord, skal behandlast av lagmannsretten, og med lagmannsretten samansett etter § 8-7. Lagmannsretten skal leggje lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte til grunn for prøving av saksbehandling og materielle tilhøve.

Ring oss