Sivilprosess

Hva er kontradiksjon?

av
kontradiksjonsprinsippet

Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp i norsk rett og betyr at domstolen ikke skal bygge på et grunnlag som partene ikke har fått mulighet til å forklare seg om eller føre bevis rundt. Kontradiksjonsprinsippet er veldig praktisk og drøftes i mange prosesser. Det er nedfelt i tvisteloven § 11-1 (3) og er også sentral i EMK artikkel 6 om rettferdig rettegang.

Det kan være at noen ønsker å legge frem et skriv under en hovedforhandling og at skrivet medfører et behov for å føre et vitne som kan svare for den informasjonen som er i skrivet. Dersom det ikke blir anledning til å føre vitnet da vil det være et brudd på kontradiksjonsprinsippet.

Tvisteloven § 11-1. Grunnlaget for rettens avgjørelser

(1) Avgjørelser etter hovedforhandling, ankeforhandling, sluttbehandling i småkravprosess og § 9-5 fjerde ledd treffes på grunnlag av behandlingen i rettsmøtet. Skriftlige redegjørelser inngår i avgjørelsesgrunnlaget bare i den utstrekning dette er bestemt i loven.
(2) Andre avgjørelser treffes på grunnlag av sakens dokumenter og behandlingen i rettsmøter.
(3) Retten kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Retten må i tilfelle gi partene veiledning etter § 11-5 og om nødvendig fortsette behandlingen etter § 9-17 annet ledd.

Hva er et prosesskriv?

av

Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form.

Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12:

§ 12-1.Generelt om prosesskriv

(1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter​ skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere​ og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13.
(2)​ Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning,​ tilsvar,​ anke,​ begjæring om oppfriskning​ og begjæring om gjenåpning​9 ved personlig oppmøte i retten. For andre prosessfullmektiger​10 enn advokater kan retten tillate slike muntlige prosesshandlinger. Retten setter prosesshandlingen opp som prosesskriv. Hvis frammøte for retten ikke lar seg gjøre eller er urimelig byrdefullt eller kostnadskrevende, kan retten tillate at den muntlige henvendelsen skjer som fjernavhør.​§ 21-10 annet ledd gjelder tilsvarende.
(3) Dersom en ansatt ved domstolen som ikke er dommer, yter bistand som nevnt i annet ledd, bør prosesskrivet forevises en dommer før det undertegnes.
(4) En dommer som har gitt bistand etter annet ledd, kan ikke delta i den videre behandling av saken


§ 12-2.Utforming av prosesskriv

(1) Prosesskriv skal nevne
-domstolen,
-sakens nummer,
-partene,
-prosessfullmektigene og
-bilag som følger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter § 14-4.
(2) Prosesskriv skal være undertegnet.​
(3) Prosesskriv skal tjene til å klarlegge tvistespørsmålene og redegjøre for partenes syn på behandlingen av saken.
(4) Prosesskriv skal utformes og ekspederes slik at hensynet til orden i kontakten mellom retten og partene ivaretas


§ 12-3.Innsending av prosesskriv

(1) Prosesskriv med bilag sendes til retten.
(2) Mellom parter som er representert ved advokat,​1 skal prosesskriv med bilag sendes direkte til motparten samtidig som det sendes til retten.
(3) Blir prosesskriv med bilag sendt som papirdokument, skal det sendes så mange eksemplarer at retten kan beholde ett


§ 12-4.Forkynnelse av prosesskriv

Retten sørger for at prosesskriv som innleder en sak,​1 bringer nye krav inn i saken eller angriper en rettslig avgjørelse,​2 forkynnes​3 for motparten

Aktørportalen

av

Aktørportalen er et nettsted med sikker innlogging drevet av domstoladministrasjonen hvor kontakten mellom domstolene og advokatene foregår. Da primært stevning, tilsvar, brev, prosesskriv og dommer/kjennelser. DA skriver selv om Aktørportalen:

I domstolenes aktørportal (Aktørportalen) kan domstoler og advokater i sivile skjønns- og tvistesaker utveksle saksinformasjon og dokumenter. Salærbehandling for både tviste- og straffesaker inngår også. Løsningen er utviklet i samarbeid med Advokatforeningen.

Du kan se en oversikt HER over hvilke domstoler som er med på ordningen.

 

Ulike typer rettslige avgjørelser

av

De avgjørelser retten treffer under behandlingen av en sak deles inn i tre hovedgrupper

  • Dommer
  • Kjennelser
  • Beslutninger

I tillegg kommer enkelte mer spesielle avgjørelsestyper

  • Rettsforlik
  • Skjønn etter skjønnsloven

Hvilke avgjørelser som skal treffes ved de ulike typene reguleres i tvisteloven § 19-1:

19-1.​ Dommer, kjennelser og beslutninger

(1) Ved dom treffes avgjørelse av

a) krav som er tvistegjenstand​ i søksmål,

b) tvist som nevnt i § 16-1 annet ledd tredje punktum, eller

c) anke over dom.​

(2) Ved kjennelse treffes avgjørelser

a) som avviser en sak fordi vilkår for å ta den under behandling ikke er oppfylt, eller som fremmer saken etter særskilt behandling av en påstand om avvisning,

b) som hever en sak som av andre grunner enn nevnt i bokstav a bortfaller uten realitetsavgjørelse,​

c) av anke over kjennelse eller beslutning,​

d) ved tvist om bevis,​ eller

e) som etter loven​ skal treffes i denne form.

(3) Ved beslutning treffes avgjørelser om

a) saksbehandlingen som ikke etter loven krever kjennelse, eller

b) å samtykke til eller nekte anke.​

(4) At en avgjørelse er truffet i uriktig form, er uten betydning for dens rettsvirkninger eller for adgangen til overprøving. Ved anke følges reglene for den avgjørelsestype som retten skulle ha brukt.

Bestemmelsen angir en positiv avgrensning av de ulike avgjørelsesformer. Avgjørelsesformen får betydning for blant annet krav til begrunnelse og ankeadgang.

Dommer og kjennelser skal begrunnes. Begrunnelsen skal omfatte :

  •  framstilling av saken
  • partenes påstander med påstandsgrunnlag, og
  • rettens vurdering

Det stilles ikke krav til begrunnelse ved beslutninger retten treffer. Kravet til forsvarlig saksbehandling kan medføre at dette likevel er nødvendig,  for eksempel bed beslutninger om å nekte en anke fremmet.

Skal du vitne i retten?

av

Skal du vitne i retten og er usikker på hvordan dette fungerer?

Domstoladministrasjonen har laget en informasjonsapp der du finner det du trenger å vite som vitne eller fornærmet.

Appen inneholder:

  • Spørsmål og svar
  • Oversikt over de ulike aktørene- hvem er hvem
  • En introduksjon av rettssystemet

 

 

Appen finner du på App Store eller Google Play

https://www.domstol.no/no/Om-domstolene/For-skolene/app-for-vitner/

 

 

Ordinær mekling og rettsmekling- hva er forskjellen?

av

Det følger av tvisteloven § 8-1 at retten på ethvert trinn av saken skal vurdere muligheten for å få rettstvisten helt eller delvis løst i minnelighet gjennom mekling eller rettsmekling, om ikke sakens karakter eller forholdene for øvrig taler imot en slik løsning.

Bestemmelsen skiller mellom «mekling» og «rettsmekling». Med «mekling» siktes det til mekling som ledd i ordinær saksbehandling ved andre domstoler enn forliksrådet. Reglene om ordinær mekling reguleres i tvisteloven § 8-2. Rettsmekling er relativt nytt og reguleres av tvisteloven §§ 8-3 til 8-7. Dette er også en form for domstolsmekling og kan i korthet sies å være en mer intensiv form for mekling enn ordinær mekling ved at det bringer særlige regler til anvendelse.

Det vil i noen grad være en flytende overgang mellom disse meklingsformene, det er imidlertid viktig å markere et skille. Nedenfor gis en kort oversikt over viktige forskjeller.

Pålegg om mekling

Retten har etter tvisteloven § 8-1 en aktiv plikt til å vurdere muligheten for en minnelig løsning av tvisten. For det tilfelle at mekling fremstår som en hensiktsmessig løsning skal forslag om dette fremsettes partene. Det ligger i meklingens natur at begge parter bør ønske å løse saken gjennom mekling. Ved rettsmekling har retten imidlertid en videre adgang til å pålegge partene mekling enn det som følger av ordinær mekling. Etter tvisteloven § 8-3 kan retten avgjøre om rettsmekling skal foretas i stedet for eller i tillegg til ordinær mekling. Avgjørelse om dette forutsetter en formell beslutning.  Før en slik beslutning tas har partene anledning til å uttale seg. Partenes holdning til mekling vil være styrende, men bestemmelsen gir retten adgang til pålegge et forsøk på rettsmekling dersom særlige grunner taler for det. Beslutningen om rettsmekling kan bare angripes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller urimelig, eller at oppnevnt mekler er inhabil.

Hvem foretar meklingen?

Ved ordinær mekling for retten kan det ikke brukes andre meklere enn den dommer som ellers behandler saken.

Ved rettsmekling oppnevnes en særskilt rettsmekler. Etter tvisteloven § 8-4 første ledd kan rettsmekleren være

  • forberedende dommer i saken
  • en av domstolens øvrige dommere
  • en person fra utvalget av rettsmeklere for domstolene
  • Rettsmekler utenfor utvalget rettsmeklere dersom partene samtykker til dette

Meklerens rolle

Ved ordinær mekling skal den samme dommer fortsatt behandle saken dersom meklingen mislykkes. Det er derfor viktig at dommeren ikke setter frem forslag, gi råd eller synspunkter som er egnet til å svekke tilliten til rettens upartiskhet, jf. tvisteloven § 8-2.

Rettsmekleren har på sin side adgang til å opptre mer aktivt under rettsmeklingen, og kan fremsette forslag til løsning. Som en konsekvens av dette kan en dommer som har vært rettsmekler i saken bare delta i den videre behandlingen av saken hvis partene ber om det, og dommeren selv finner det betenkelig, jf. tvisteloven § 8-7 annet ledd.

Gjennomføring av meklingen

Ordinær mekling foregår i hovedsak i rettsmøte. Spørsmålet om det skal foregå for åpne eller lukkede dører følger av domstollovens regler. Tas spørsmålet om mekling opp i et rettsmøte som foregår for åpne dører, vil meklingen normalt måtte foregå for åpne dører.

Rettsmekling foregår utenfor rettsmøte. Det vil si at meklingen ikke er offentlig og foregår for lukkede dører.

En annen viktig forskjell hva gjelder gjennomføring av meklingen er adgangen til separate møter mellom mekler og partene.  Det foreligger et absolutt forbud mot at det holdes separate møter med partene ved ordinær mekling. Dette gjelder selv om partene skulle samtykke til slike møter. Bakgrunnen for forbudet er å forhindre at det oppstår usikkerhet og uklarhet som er egnet til å svekke tilliten til rettens upartiskhet. Ved rettsmekling er imidlertid slike separate møter en normal del av gjennomføringen av meklingen. Særmøter har i praksis vist seg å være en helt nødvendig forutsetning for den mer vidtgående og intensive meklingen som tilstrebes ved rettsmekling.

En tredje forskjell gjelder partenes møteplikt til mekling. Ved ordinær mekling er det de alminnelige reglene om partenes møteplikt som er avgjørende for om parten selv må være til stedet i rettsmøte hvor det mekles. Ved rettsmekling må parten selv møte, men har anledning til å ta med seg prosessfullmektig.

Taushetsplikt

Ved rettsmekling er det regler om bevisforbud og taushetsplikt. Tilsvarende regler gjelder ikke ved ordinær mekling. Bakgrunnen for disse reglene er at meklingen skal kunne foregå mest mulig fritt. Partene skal være ikke behøve å være redd for at det som blir sagt blir kjent og brukt mot dem ved en senere domstolsbehandling.

Den videre saksbehandlingen hvis enighet ikke oppnås. 

Kommer partene til enighet gjennom ordinær mekling eller rettsmekling kan enigheten nedfelles i et rettsforlik. Et rettsforlik har samme virkning som en dom i saken. Blir det ikke enighet i saken vil behandlingen av saken fortsette ved domstolen. Forskjellen til ordinær mekling er her som nevnt at en dommer ved rettsmekling kun kan delta i den videre behandlingen av saken hvis partene ber om det og dommeren selv finner det ubetenkelig.

 

 

 

Utover enhver rimelig og fornuftig tvil – overveiende sannsynlig

av

Hvilken krav stiller retten til bevissikkerhet når de skal dømme? Det er to forskjellige beviskrav om vi snakker strafferett eller sivile saker.

I strafferetten heter det at man skal frifinne tiltalte dersom det er rimelig og fornuftig tvil mht om tiltalte har gjort det han er tiltalt for eller om han mente å gjøre det.

I sivile saker, resten av sakene, er det en overvekt av sannsynlighet som er kravet for å få medhold. Man skal med andre ord legge til grunn det mest sannsynlige scenarioet i disse sakene.

Så hva med straffesakene hvor tiltalte blir frikjent, men dømt til å betale erstatning? Da er det ikke bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har begått det straffbare forholdet, men det er overveiende sannsynlig. Erstatningskravet er et sivilt krav (eller borgerlig rettskrav) og ikke egentlig en del av strafferetten selv om kravet behandles samtidig.

Ønsker du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75800

Rettsferien er over

av

5BiB15. august var siste dagen av rettsferien denne sommeren. Rettsferien er til og med 15. august, slik at 16 august er første virkedag etter rettsferien.

I praksis begynner nå frister som har vært satt på pause nå å løpe.

 

§ 140.Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar.

I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser. Den del av en frist som er igjen ved begynnelsen av en rettsferie, begynner å løpe ved feriens slutt. Skulle en frist ha begynt å løpe i en rettsferie, løper den fra feriens slutt.

Retten kan beslutte at fristen skal løpe i rettsferien dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot. Beslutningen kan ikke angripes. Ved pålegget om prosesshandlingen skal det meddeles parten at det er truffet beslutning om at fristen for handlingen også skal løpe i rettsferien.

Har du behov for hjelp i din sak? Ring 751 75 800

Ring oss