Er du en av dem som har stilt spørsmålet om hvordan forsørgertapserstatning beregnes i tilfeller av pasientskader? I klagesak nr. PSN-2022-849, møte datert 9. mars 2023, har Pasientskadenemnda tatt stilling til nettopp dette spørsmålet. La oss utforske saken og de viktige aspektene knyttet til utmålingen av erstatning for forsørgertap.
Sakens bakgrunn
Saken i spørsmålet involverte en pasient som, som følge av svikt i ablasjonsbehandlingen, dessverre mistet livet i en alder av 66 år den –.–.–. Klagen ble fremmet av pasientens partner og to nære pårørende. Hovedkravet i klagen var erstatning for tapt økonomisk forsørgelse etter behandlingssvikten.
Nasjonalt pasientskadeerstatningsprogram (NPE) hadde allerede beregnet erstatning i denne saken i et tidligere vedtak datert 11. januar 2022, hvor erstatningen ble fastsatt til kr 95 000. Klagen som ble fremmet den 21. januar 2022, krevde en reevaluering av denne avgjørelsen med hensyn til forsørgertapserstatning og økte erstatningskrav for utgifter.
Nemndas vurdering
Pasientskadenemnda gjorde en omfattende vurdering av saken basert på relevant lovgivning, inkludert forvaltningsloven, skadeserstatningsloven og pasientskadeloven. Her er noen av de viktigste punktene fra deres avgjørelse:
Erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet
Når det kom til erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet, ble det fastslått at erstatningen kun skulle dekke vanlige utgifter knyttet til gravferden og andre rimelige utgifter som oppsto som følge av dødsfallet. Pasientskadenemnda refererte til skadeserstatningsloven § 3-4 og NPEs tidligere tilkjente sum på kr 30 000, som inkluderte reiseutgifter, men ikke dekket reiseutgifter for pårørende og visse andre utgifter.
Pasientskadenemnda avslo kravet om økt erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet, med begrunnelsen at det kun er utgifter som har en nær og direkte sammenheng med dødsfallet som skal erstattes i henhold til loven.
Erstatning for forsørgertap
Når det gjaldt erstatning for forsørgertap, erstatning som gis til etterlatte som var helt eller delvis forsørget av den avdøde, ble det fastslått at grunnforutsetningen for å ha rett til erstatning var oppfylt i denne saken. Dette inkluderte vurderingen av familiens totale inntekter før og etter dødsfallet, faste utgifter og avdødes eget forbruk.
Nemnda bemerket at pasienten hadde bidratt økonomisk til den felles husholdningen, inkludert mat, kafébesøk, og bilutgifter, selv om de hadde separate boliger. De vektla også det langvarige forholdet mellom pasienten og partneren, som hadde fungert som samboere siden 2008. Pasientskadenemnda fant derfor at det var erstatningsberettiget forsørgelse tilstede.
Etter en omfattende beregning og hensyntagen til skatteulemper, konkluderte nemnda med at det var grunnlag for å tilkjenne forsørgertapserstatning for tre år (2021-2023). Erstatningsbeløpet ble fastsatt på bakgrunn av inntekter og utgifter for både pasienten og partneren.
Pasientskadenemnda har i denne saken konkludert med at klagerne har fått delvis medhold. Erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet ble ikke økt, men erstatning for forsørgertap ble tilkjent etter en grundig vurdering av familiens økonomiske forhold. Den endelige erstatningen for forsørgertap ble fastsatt til 235 588 kroner.