pasientskadeerstatning

PSN-2022-849: Erstatning for forsørgertap – pasientskadenemndas vurdering

av
selvstendig vurdering av forsørgertapserstatning, pasientskadeerstatning, beregning av forsørgertap, pasientskadeadvokat, erstatning for pasientskade, juridisk veiledning ved forsørgertap, forsørgertap i pasientskadesak, forsørgertap og pasientskadeloven, familiens økonomi ved pasientskade, erstatningskrav for forsørgertap, forsørgertap etter behandlingssvikt, pasientskade og erstatning, forsørgertap i helsetjenesten, erstatning for tapt forsørger, forsørgertap etter dødsfall, pasientskade og skadeserstatningsloven, forsørgertapserstatning i Norge, forsørgertap i klagesaker, erstatning for økonomisk tap, juridiske rettigheter ved forsørgertap, pasientskadeerstatning og rettssystemet, forsørgertap i norske helsetjenester, erstatning for livsopphold, forsørgertap og inntektstap, pasientskadesaker og erstatningskrav, juridisk hjelp ved forsørgertap, forsørgertap og pensjon, forsørgertap i familier, erstatning for økonomisk skade, pasientskader og forsørgertap, forsørgertap i erstatningssaker.

Er du en av dem som har stilt spørsmålet om hvordan forsørgertapserstatning beregnes i tilfeller av pasientskader? I klagesak nr. PSN-2022-849, møte datert 9. mars 2023, har Pasientskadenemnda tatt stilling til nettopp dette spørsmålet. La oss utforske saken og de viktige aspektene knyttet til utmålingen av erstatning for forsørgertap.

Sakens bakgrunn

Saken i spørsmålet involverte en pasient som, som følge av svikt i ablasjonsbehandlingen, dessverre mistet livet i en alder av 66 år den –.–.–. Klagen ble fremmet av pasientens partner og to nære pårørende. Hovedkravet i klagen var erstatning for tapt økonomisk forsørgelse etter behandlingssvikten.

Nasjonalt pasientskadeerstatningsprogram (NPE) hadde allerede beregnet erstatning i denne saken i et tidligere vedtak datert 11. januar 2022, hvor erstatningen ble fastsatt til kr 95 000. Klagen som ble fremmet den 21. januar 2022, krevde en reevaluering av denne avgjørelsen med hensyn til forsørgertapserstatning og økte erstatningskrav for utgifter.

Nemndas vurdering

Pasientskadenemnda gjorde en omfattende vurdering av saken basert på relevant lovgivning, inkludert forvaltningsloven, skadeserstatningsloven og pasientskadeloven. Her er noen av de viktigste punktene fra deres avgjørelse:

Erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet

Når det kom til erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet, ble det fastslått at erstatningen kun skulle dekke vanlige utgifter knyttet til gravferden og andre rimelige utgifter som oppsto som følge av dødsfallet. Pasientskadenemnda refererte til skadeserstatningsloven § 3-4 og NPEs tidligere tilkjente sum på kr 30 000, som inkluderte reiseutgifter, men ikke dekket reiseutgifter for pårørende og visse andre utgifter.

Pasientskadenemnda avslo kravet om økt erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet, med begrunnelsen at det kun er utgifter som har en nær og direkte sammenheng med dødsfallet som skal erstattes i henhold til loven.

Erstatning for forsørgertap

Når det gjaldt erstatning for forsørgertap, erstatning som gis til etterlatte som var helt eller delvis forsørget av den avdøde, ble det fastslått at grunnforutsetningen for å ha rett til erstatning var oppfylt i denne saken. Dette inkluderte vurderingen av familiens totale inntekter før og etter dødsfallet, faste utgifter og avdødes eget forbruk.

Nemnda bemerket at pasienten hadde bidratt økonomisk til den felles husholdningen, inkludert mat, kafébesøk, og bilutgifter, selv om de hadde separate boliger. De vektla også det langvarige forholdet mellom pasienten og partneren, som hadde fungert som samboere siden 2008. Pasientskadenemnda fant derfor at det var erstatningsberettiget forsørgelse tilstede.

Etter en omfattende beregning og hensyntagen til skatteulemper, konkluderte nemnda med at det var grunnlag for å tilkjenne forsørgertapserstatning for tre år (2021-2023). Erstatningsbeløpet ble fastsatt på bakgrunn av inntekter og utgifter for både pasienten og partneren.

Pasientskadenemnda har i denne saken konkludert med at klagerne har fått delvis medhold. Erstatning for utgifter i forbindelse med dødsfallet ble ikke økt, men erstatning for forsørgertap ble tilkjent etter en grundig vurdering av familiens økonomiske forhold. Den endelige erstatningen for forsørgertap ble fastsatt til 235 588 kroner.

Hvorfor ble klagen om erstatning for forsinket diagnostisering av overgangsalder avslått?

av
Pasientskadenemndas avgjørelse, Erstatning for forsinket diagnose, Tidlig overgangsalder, Pasientskadesaker, Helsehjelpsvurdering, Medisinsk praksis, Pasientskadeloven, Klageprosess, Pasientskadeerstatning, Kvinnens rettigheter, Medisinsk behandling, Infertilitet, Hormonbehandling, Eggdonasjon, Pasientrettigheter, Helsevesenet, Diagnosefeil, Medisinsk svikt, Pasientomsorg, Helseforsikring, Pasientbehandling, Sykehusvurdering, Legeansvar, Kvinnens helse, Pasientskadeerstatningssystem, Medisinsk feil, Behandlingsforsinkelser, Helsetjeneste, Pasientklager, Rettferdig erstatning, Helseundersøkelse

Pasientskadenemnda har nylig avgjort en sak (PSN-2021-8663) der en kvinne klaget på avslaget om erstatning for forsinket diagnostisering av overgangsalder. Vi skal se nærmere på denne saken og hvorfor klagen ble avvist.

Bakgrunn:

Kvinnen i saken opplevde symptomer som forstyrrelser i menstruasjonen, nattesvette og blødning fra brystet. Hun ble henvist til lege av sin fastlege i 2018, og hormonprøver ble tatt, som viste klimakterielle verdier. Fastlegen mistenkte at kvinnen hadde kommet i tidlig overgangsalder og henviste henne til gynekolog. Kvinnen avbestilte imidlertid gynekologtimen og fulgte ikke opp henvisningen.

I 2019 tok kvinnen kontakt med fastlegen igjen, og nye hormonprøver ble tatt. Disse prøvene viste også tegn til overgangsalder. Hun ble deretter henvist til sykehus for ytterligere utredning. Dessverre ble det ingen oppfølgende undersøkelse på grunn av manglende menstruasjon, og kvinnen fikk ingen time til undersøkelse som følge av henvisningen.

Det var først i 2020, etter flere henvendelser, at kvinnen ble undersøkt grundigere på sykehuset, og diagnosen tidlig overgangsalder ble bekreftet. Kvinnen ble deretter tilbudt hormonbehandling og informasjon om eggdonasjon.

Klagerens argumenter:

Kvinnen klaget på behandlingen hun hadde mottatt, og hevdet at fastlegen hadde mistenkt overgangsalderen uten at hun hadde kommet med slike antydninger selv. Hun mente også at fastlegen hadde ignorert hennes tilstand over flere år, noe som til slutt gjorde det umulig for henne å få egne biologiske barn. Hun hevdet også at hverken fastlegen eller sykehuset hadde informert henne om muligheten til å fryse ned egg, og at hun burde fått informasjon om behandlingstilbudene som var tilgjengelige i Norge tidligere.

Pasientskadenemndas vurdering:

Pasientskadenemnda vurderte klagen i henhold til pasientskadeloven. De erkjente at det hadde vært en svikt i helsehjelpen, spesielt knyttet til forsinkelsen i utredningen for tidlig overgangsalder. Denne forsinkelsen var på rundt 5 måneder, og de mente at det var i strid med alminnelig god medisinsk praksis. Det ble også påpekt at det ikke var tatt tilstrekkelige grep for å følge opp kvinnens tilstand.

Imidlertid fant nemnda ikke at denne svikten hadde ført til en merskade for kvinnen. Dette skyldtes at infertilitet utvikles gradvis, og det var allerede tidligere symptomer på tidlig overgangsalder. Derfor mente de at forsinkelsen i utredningen ikke hadde hatt en direkte innvirkning på kvinnens evne til å få egne barn. Nemnda konkluderte derfor med at kvinnen ikke hadde lidd en pasientskade som følge av svikten i helsehjelpen.

Konklusjon:

Selv om det var en anerkjent svikt i utredningen av kvinnens tilstand, fant Pasientskadenemnda at denne svikten ikke hadde forverret kvinnens situasjon i en slik grad at det kunne anses som en pasientskade i henhold til loven. Dermed ble klagen avvist, og kvinnen fikk ikke erstatning.

Det er viktig å merke seg at denne avgjørelsen ble tatt med bakgrunn i sakens spesifikke omstendigheter og vurdering av loven på det tidspunktet. Pasientskadesaker kan være komplekse, og resultatene kan variere avhengig av de individuelle omstendighetene i hver sak.

Kan man kreve erstatning for skade på hofteprotese?

av
Pasientskadeerstatning, Hofteprotese, Erstatningsrettigheter, Pasientskadeloven, Skadekrav, Medisinsk behandling, Svikt i behandling, Pasientrettigheter, Protosebrudd, Erstatningskrav, Helsehjelp, Pasientbehandling, Medisinsk svikt, Hofteoperasjon, Pasientskadenemnda, Erstatningsutmåling, Medisinsk praksis, Benlengdeforskjell, Pasientklage, Hofteprotesebrudd, Teknisk svikt, Pasientskade, Medisinsk invaliditet, Erstatningssak, Pasientvurdering, Helsevesen, Medisinske inngrep, Juridisk rådgivning, Pasientopplevelse, Pasientbehandlingsfeil

Pasientskadenemnda har nylig fattet vedtak i sak PSN-2022-3627, der en pasient krevde erstatning for smerteplager og nedsatt funksjon etter brudd i hofteprotese og operasjon av ny hofteprotese. Er du nysgjerrig på hva som skjedde i denne saken og hva slags erstatningsrettigheter du har når det gjelder hofteproteser? Vi gir deg en oversikt over sakens bakgrunn og Pasientskadenemndas vurdering.

Saksopplysninger

Saken dreier seg om en 57 år gammel mann som opplevde smerter i venstre hofte. Etter medisinske vurderinger ble det besluttet å gjennomføre en operasjon for å sette inn en hofteprotese i desember 2013. Pasienten ble fulgt opp med jevnlige kontroller og vurderinger.

I januar 2019 oppsøkte pasienten helsevesenet igjen etter en hendelse der han hadde falt på en tredemølle. Det ble oppdaget et brudd i hofteprotesen, og det ble gjennomført en ny operasjon for å erstatte protesen. Pasienten opplevde etter denne operasjonen smerter i lår, kneledd og hofte, i tillegg til nedsatt funksjon og en benlengdeforskjell på 2 cm.

Pasientskadenemndas vurdering

Pasienten krevde erstatning for utgifter til behandling og medisiner som følge av skadene han pådro seg. Pasientskadenemnda vurderte saken grundig og kom til følgende konklusjon:

  • Pasienten hadde fått innsatt en hofteprotese i 2013 og en ny protese i 2019. Pasientskadenemnda fant at det ikke forelå svikt ved selve utførelsen av operasjonene. Begge operasjonene ble ansett som medisinsk nødvendige og utført i tråd med god medisinsk praksis.
  • Pasienten hevdet at bruddet i hofteprotesen skyldtes en produksjonsfeil. Nemnda vurderte dette og fant at bruddet ikke kunne tilskrives teknisk svikt ved protesen, som er dekket av pasientskadeloven.
  • Imidlertid fant nemnda at bruddet i protesen førte til at pasienten måtte få innsatt en ny protese i 2019. Dette førte til benlengdeforskjell, smerteplager og nedsatt gangfunksjon. Pasientskadenemnda kom derfor til at pasienten hadde krav på erstatning for skaden som oppstod som følge av bruddet i protesen.

Konklusjon

I denne saken konkluderte Pasientskadenemnda med at pasienten hadde rett til erstatning for skaden som oppstod som følge av bruddet i hofteprotesen. Dette viser at det er viktig å være klar over sine rettigheter dersom man opplever problemer med en hofteprotese eller andre medisinske inngrep. Dersom du har lignende utfordringer, kan det være lurt å oppsøke juridisk rådgivning og undersøke om du har grunnlag for å kreve erstatning.

PSN-2021-9965: Hjerneskade og erstatningskrav etter svangerskap og fødselshjelp

av
Pasientskadeerstatning, Erstatning etter fødselshjelp, Hjerneskade hos barn, Medisinsk behandlingssvikt, Svangerskapsoppfølgning, Juridisk vurdering av pasientskader, Pasientskadeloven, Erstatningskrav ved feilbehandling, Komplisert medisinsk sak, Helsehjelp og erstatning, CTG-avlesning og fødsel, Barnehabilitering, Vakuumforløsning og erstatning, Advokat for pasientskade, Rettslig vurdering av medisinske saker, Pasientskadeadvokat, Erstatning for hjerneskade, Juridisk rådgivning i helsevesenet, Medisinsk behandling og ansvar, Barns rettigheter i helsevesenet, Erstatningsrett og medisinske feil, Pasientrettigheter og erstatning, Pasientsikkerhet og erstatning, Spesialistvurdering av medisinsk behandling, Pasientens advokat, Juridisk hjelp ved helseskader, Norsk pasientskadeerstatning, Helserett og erstatning, Erstatningsprosessen i helsevesenet, Medisinske komplikasjoner og erstatning.

Kan feilbehandling under svangerskapsoppfølgning, fødselshjelp og etterfølgende oppfølging føre til en hjerneskade som berettiger erstatning? Dette er kjernen i saken med referanse PSN-2021-9965, som har vært til behandling hos Pasientskadenemnda.

Saksgang og bakgrunn

Saken ble innklaget av pasientens advokat etter at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) avslo kravet om erstatning i august 2021. Pasienten, en to år gammel jente, påstår å ha pådratt seg en hjerneskade som følge av feilbehandling i forbindelse med svangerskapsoppfølgning, fødselshjelp, og oppfølging etter fødselen, som foregikk i vinteren 2019 og våren 2020.

I tillegg til NPEs avslag, hevder pasientens advokat at det forelå kritikkverdige forhold ved fødselshjelpen. Han påpeker blant annet at syre/base-prøver ikke ble ansett som patologiske, selv når CTG-avlesningene viste avvik. Han stiller også spørsmål ved hvorfor det ikke var en lege til stede da CTG-resultatene var unormale, og pasientens mor ble forløst med vakuum.

Videre argumenterer advokaten for at oppfølgingen etter fødselen var mangelfull. Han fremhever at pasienten ble overført til barselavdelingen uten tilsyn, og først senere overført til barneintensiven etter 20 timer. Advokaten mener også at behandlingen av pasientens hjerneskade, som ble påvist, var utilstrekkelig med forsinket medisinering av spasmer og forsinket diagnose av epilepsi. Han stiller spørsmål ved om disse forsinkelsene kan ha forverret pasientens helsetilstand.

Pasientskadenemndas vurdering

Pasientskadenemnda har vurdert saken grundig, og deres vedtak er basert på pasientskadeloven. For at pasienten skal ha krav på erstatning, må behandlingen anses som sviktende i forhold til gjeldende medisinsk praksis på tidspunktet for behandlingen. Det er også et krav at behandlingen mest sannsynlig var årsaken til pasientens påståtte skade.

I denne saken konkluderer Pasientskadenemnda med at det ikke foreligger behandlingssvikt i forbindelse med svangerskapsoppfølgningen og fødselshjelpen. Mor fikk oppfølgning og behandling i tråd med medisinsk praksis, selv om det var noen uvanlige funn ved ultralyd. De finner heller ingen feil i oppfølgingen under fødselen, og argumenterer for at operativ vaginal forløsning med vakuum ble utført i henhold til god medisinsk praksis.

Vurderingen er basert på grundige analyser av kliniske funn, CTG-avlesninger, og andre relevante faktorer. Pasientskadenemnda påpeker også at det ikke var tegn på alvorlig oksygenmangel hos barnet før eller under fødselen.

Pasientskadenemnda finner heller ingen feil ved pasientens overføring til barselavdelingen eller ved oppfølgingen og behandlingen av spasmer og epilepsi. De argumenterer for at behandlingen var i tråd med medisinsk praksis.

Basert på denne vurderingen konkluderer Pasientskadenemnda med at pasienten ikke har pådratt seg en skade som skyldes behandlingssvikt, og dermed er det ikke grunnlag for erstatning.

Konklusjon

Saken PSN-2021-9965 er et eksempel på en kompleks sak der en pasient påstår å ha fått en hjerneskade som følge av feilbehandling under svangerskap og fødselshjelp. Pasientskadenemnda har grundig vurdert saken og kommet til at det ikke foreligger behandlingssvikt, og dermed er det ikke grunnlag for erstatning.

Dekning av pasienters advokatutgifter ved pasientskade: En veiledning til reglene

av
dekning av pasienters advokatutgifter, pasientskadeloven, juridisk bistand ved pasientskade, advokatutgifter ved pasientskade, pasientrettigheter, erstatning ved pasientskade, regler for advokatutgifter, Forskrift om dekning av pasienters utgifter til advokat, pasientskadesaker, pasientskadeloven § 11, rettigheter for pasienter, Justisdepartementet, salærsats for advokater, avkortninger i dekning, Norsk pasientskadeserstatning, Pasientskadenemnda, melding av erstatningskrav, prosedyrer ved pasientskade, erstatningsrett, erstatningssøknad, advokatbistand ved pasientskade, rettferdig erstatning, spesialisert advokat, pasientskadeadvokat, erstatningsprosess, juridisk veiledning, erfarne advokater, skifteadvokater, dekning av advokatutgifter, pasientskadeerstatning, rettigheter for pasientskadeloven

Når pasienter opplever skade som følge av medisinsk behandling, kan det oppstå behov for juridisk bistand. Pasientskadeloven gir visse rettigheter til pasienter, inkludert muligheten for å få dekket utgifter til advokat. I denne veiledningen skal vi se nærmere på dekning av pasienters advokatutgifter i henhold til pasientskadeloven og tilhørende forskrifter.

I henhold til Forskrift om dekning av pasienters utgifter til advokat etter pasientskadeloven § 11 er det klare retningslinjer for beregning av advokatutgifter. Utgiftene skal beregnes basert på en timesats som tilsvarer den gjeldende salærsatsen fastsatt av Justisdepartementet. Det er viktig å merke seg at beregningen skal gjøres ut fra den salærsatsen som var gjeldende da advokaten avsluttet arbeidet med saken.

I tilfeller der det vurderes at advokaten har brukt lengre tid på saken enn det som er rimelig og nødvendig, kan det foretas avkortninger i dekningen av utgifter. Dette vurderes av Norsk pasientskadeserstatning eller Pasientskadenemnda. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at pasientene får rimelig og nødvendig juridisk bistand uten unødig forlengelse eller uforholdsmessige kostnader.

Det er viktig å merke seg at forskriften kun får anvendelse når kravet om erstatning er meldt til Norsk pasientskadeserstatning i samsvar med reglene i pasientskadeloven § 9 etter ikrafttredelsen av denne forskriften. Det er derfor nødvendig å følge de gitte prosedyrene og melde kravet til riktig instans for å være berettiget til dekning av advokatutgifter.

Vi oppfordrer pasienter som vurderer å søke erstatning etter pasientskade til å sette seg grundig inn i reglene om dekning av advokatutgifter. Det kan være lurt å kontakte en erfaren advokat som spesialiserer seg på pasientskader for å få nødvendig veiledning og bistand gjennom prosessen.

Husk at din rett til dekning av advokatutgifter er en viktig del av pasientskadeloven, og den er der for å beskytte dine interesser og sikre at du får den rettferdige erstatningen du fortjener. Vær klar over dine rettigheter og søk den nødvendige juridiske bistanden for å få den beste mulige løsningen i din sak.

Nøkkelkrav og viktige betraktninger ved rettferdsvederlagssøknader

av
Nøkkelkrav og viktige betraktninger ved rettferdsvederlagssøknader

Å søke om rettferdsvederlag er en mulighet for de som har opplevd urett, men det er viktig å være klar over visse faktorer før du sender inn søknaden. Rettferdsvederlag er ikke ment å dekke det totale økonomiske tapet du har lidd, men heller å anerkjenne at du har blitt utsatt for en urett. Derfor er beløpene som regel lavere sammenlignet med vanlige erstatningssaker.

Når du søker om rettferdsvederlag, blir søknaden vurdert ut fra hva som var akseptert faglig og politisk på tidspunktet skaden eller ulempen inntraff. Det er derfor viktig å være klar over visse krav som må oppfylles for å være kvalifisert til å motta rettferdsvederlag.

Først og fremst må det offentlige kunne klandres for hendelsen. Dette kan være situasjoner der det har vært svikt i barnevernet eller mangelfull skolegang. I tilfeller av omsorgssvikt må det offentlige ha vært klar over svikten. Hvis det dreier seg om mobbing, må det offentlige ha hatt kjennskap til mobbingen og ikke ha grepet inn.

Et annet krav er at saken du søker rettferdsvederlag for må være foreldet. Dette betyr at du ikke kan kreve erstatning fra den eller de du mener er ansvarlige, for eksempel barnevernstjenesten eller skolen i kommunen. Normalt sett er en sak ansett som foreldet hvis det har gått mer enn tre år siden du ble klar over skaden og hvem som er ansvarlig.

Det er også viktig å merke seg at du ikke kan få rettferdsvederlag hvis du har andre muligheter for å få dekket tapet ditt. Dette inkluderer trygde- eller forsikringsordninger, Norsk pasientskadeerstatning, voldserstatning og kommunale oppreisningsordninger. Videre kan du heller ikke få rettferdsvederlag hvis saken allerede har blitt behandlet av en domstol, da det ville innebære en overprøving av domstolens avgjørelse.

Det finnes imidlertid noen særordninger som har unntak fra visse krav. Hvis du ønsker mer informasjon om disse, kan du lese videre nedenfor.

Ved å ha god kjennskap til disse viktige punktene før du sender inn søknaden, kan du være bedre rustet til å navigere gjennom rettferdsvederlagssystemet og øke sjansene dine for å oppnå en rettferdig kompensasjon.

Ring oss