Når fortiden krever anerkjennelse

velferdsvederlag, tatere, romanifolk, rettferdsvederlag, mobbing, historiske urettferdigheter, oppreisning, særordning, egenerklæring, dokumentasjon, rettferdighet, fortid, samfunnsgrupper, rettferdsvederlagsordning, smertefulle fortellinger, Stortingets utvalg, troverdige egenerklæringer, psykisk skade, legeerklæringer, journaler, epikriser, Svanviken arbeidskoloni, dokumentert opphold, tvangssterilisering, symbolsk gest, anerkjennelse, historiske hendelser, rettferdighetssøknad, juridisk hjelp, helbredelse, samfunnsansvar.

Historien kan være en mørk og smertefull vei for enkelte samfunnsgrupper, og det er en plikt for ethvert samfunn å anerkjenne de historiske urettferdighetene som er begått. En slik anerkjennelse kan manifestere seg gjennom spesielle ordninger som gir de berørte en mulighet til å få rettferdighet og oppreisning. En slik ordning er velferdsvederlaget, spesielt skapt for tatere og romanifolk som har vært utsatt for en uheldig og fornedrende fortid.

Mobbing

For tatere som har blitt offer for mobbing på grunn av sitt opphav, finnes det en særordning som gir håp om rettferdighet. Denne ordningen gjelder for mobbing som har funnet sted i årene frem til og med 1997. Her vektlegges søkerens egenerklæring, deres personlige fortelling om de smertefulle hendelsene de har blitt utsatt for. Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har, i henhold til praksis, innvilget kr 20 000 basert på en troverdig egenerklæring om mobbing.

For de som kan dokumentere at mobbingen har resultert i fysisk eller psykisk skade, kan et høyere vederlag bli tildelt. Denne dokumentasjonen kan inkludere legeerklæringer, journaler eller epikriser. Det er imidlertid viktig å merke seg at utgiftene i forbindelse med innhenting av slik dokumentasjon normalt må dekkes av søkeren selv.

Svanviken arbeidskoloni

Svanviken arbeidskoloni er en del av historien som ikke må glemmes. Personer som har blitt plassert ved denne institusjonen, har en mulighet til å søke om rettferdsvederlag for opplevelsene de har hatt der. For å kunne bli tilkjent rettferdsvederlag, må oppholdet kunne dokumenteres grundig.

Tvangssterilisering

Tvangssterilisering er en av de mest skammelige hendelsene i vår historie. Tatere som har blitt utsatt for denne umenneskelige praksisen, har rett til å søke om rettferdsvederlag. Dokumentasjon som beviser steriliseringen, er en nødvendighet for å kunne søke om vederlag.

Det er viktig å forstå at hver søknad blir vurdert individuelt, og utfallet kan variere avhengig av de spesifikke omstendighetene i hver enkelt sak. Derfor er det tilrådelig å søke rådgivning eller juridisk hjelp for å sikre at din søknad er riktig utarbeidet og støttet av nødvendig dokumentasjon.

Velferdsvederlaget er ikke bare økonomisk kompensasjon, det er også en symbolsk gest av anerkjennelse for tidligere urettferdigheter. Det er en måte å be om unnskyldning fra samfunnet, og et skritt på veien mot helbredelse og rettferdighet.

Nøkkelkrav og viktige betraktninger ved rettferdsvederlagssøknader

Nøkkelkrav og viktige betraktninger ved rettferdsvederlagssøknader

Å søke om rettferdsvederlag er en mulighet for de som har opplevd urett, men det er viktig å være klar over visse faktorer før du sender inn søknaden. Rettferdsvederlag er ikke ment å dekke det totale økonomiske tapet du har lidd, men heller å anerkjenne at du har blitt utsatt for en urett. Derfor er beløpene som regel lavere sammenlignet med vanlige erstatningssaker.

Når du søker om rettferdsvederlag, blir søknaden vurdert ut fra hva som var akseptert faglig og politisk på tidspunktet skaden eller ulempen inntraff. Det er derfor viktig å være klar over visse krav som må oppfylles for å være kvalifisert til å motta rettferdsvederlag.

Først og fremst må det offentlige kunne klandres for hendelsen. Dette kan være situasjoner der det har vært svikt i barnevernet eller mangelfull skolegang. I tilfeller av omsorgssvikt må det offentlige ha vært klar over svikten. Hvis det dreier seg om mobbing, må det offentlige ha hatt kjennskap til mobbingen og ikke ha grepet inn.

Et annet krav er at saken du søker rettferdsvederlag for må være foreldet. Dette betyr at du ikke kan kreve erstatning fra den eller de du mener er ansvarlige, for eksempel barnevernstjenesten eller skolen i kommunen. Normalt sett er en sak ansett som foreldet hvis det har gått mer enn tre år siden du ble klar over skaden og hvem som er ansvarlig.

Det er også viktig å merke seg at du ikke kan få rettferdsvederlag hvis du har andre muligheter for å få dekket tapet ditt. Dette inkluderer trygde- eller forsikringsordninger, Norsk pasientskadeerstatning, voldserstatning og kommunale oppreisningsordninger. Videre kan du heller ikke få rettferdsvederlag hvis saken allerede har blitt behandlet av en domstol, da det ville innebære en overprøving av domstolens avgjørelse.

Det finnes imidlertid noen særordninger som har unntak fra visse krav. Hvis du ønsker mer informasjon om disse, kan du lese videre nedenfor.

Ved å ha god kjennskap til disse viktige punktene før du sender inn søknaden, kan du være bedre rustet til å navigere gjennom rettferdsvederlagssystemet og øke sjansene dine for å oppnå en rettferdig kompensasjon.

Tilsynsklage

Det er flere tilsynsorganer i Norge som fører tilsyn med forvaltningen i stat og kommune. En tilsynsklage er en oppfordring til tilsynsmyndigheten om å se nærmere på en sak. Det er lite å vinne økonomisk på en tilsynsklage, men for mange er det viktigste å bli hørt, og at organet som har utsatt dem for urett skal bli refset for dette slik at andre ikke blir utsatt for det samme. Videre kan tilsynsmyndigheten hjelpe med å løse opp i en fastlåst situasjon slik at man får det man har krav på. Det kan være at man har et barn som blir mobbet eller ikke får spesialundervisningen han har krav på, eller en pasient som ikke får den behandlingen han har krav på. En tilsynsak kan i noen tilfeller også danne grunnlag for en senere erstatningssak.

Det trengs ikke en advokat for å skrive en tilsynsklage. Tilsynsmyndighetene kan også selv hjelpe med utforming av en klage. Det en advokat kan hjelpe deg med er å utforme en klage på en måte som gjør det mer sannsynlig at tilsynsmyndighetene prioriterer å se på din sak. Advokaten kan hjelpe deg å fokusere på de forhold som er i strid med loven eller som ellers er kritikkverdige slik at det viktigste får den mest sentrale plassen i klagen. Advokaten kan også hjelpe med å argumentere for hvorfor akkurat din sak skal prioriteres.

 

Under følger enkelte sentral hjemler for tilsyn.

Opplæringsloven:

§ 14-1. Statleg tilsyn

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16 (kommunepliktene). Reglane i kommunelova kapittel 10 A gjeld for denne tilsynsverksemda.

Departementet fører tilsyn med at andre plikter i eller i medhald av opplæringslova enn kommunepliktene blir oppfylte. Reglane i kommunelova §§ 60 c og 60 d gjeld tilsvarande for tilsynsverksemd etter dette leddet

Helse- og omsosorgstjenesteloven:

§ 12-3.Statlig tilsyn

Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og §§ 11-2, 11-3 og 11-4. Ved tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres stedlig tilsyn. I forbindelse med tiltak etter kapittel 9 kan tilsynet gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke.

Kommuneloven kapittel 10 A gjelder tilsvarende for tilsynsvirksomheten etter første ledd, med unntak av § 60 d. Statenshelsetilsyn kan gi pålegg etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten​3 § 5

Spesialisthelsetjenesteloven:

§ 7-1. Pålegg

Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av helseinstitusjonen.

Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist for når retting skal være utført.

Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages til eller omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI av det departementet Kongen bestemmer. Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes

§ 7-2.Tvangsmulkt

I pålegg etter loven her kan Statens helsetilsyn fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Statens helsetilsyn kan frafalle påløpt tvangsmulkt

Barnevernloven

§ 5-7.Tilsyn

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at institusjoner som er omfattet av § 5-1, statlige sentre for foreldre og barn og private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn som er godkjent etter § 5-8, drives i samsvar med denne loven og forskrifter til loven

Klage på skolens håndtering av mobbesaker

Hvis en elev eller foreldrene til eleven ikke er fornøyd med rektors håndtering av en mobbesak kan de ta saken opp med fylkesmannen. Det er en forutsetning for å kontakte fylkesmannen at skolen har fått en uke på å behandle saken etter at mobbingen ble meldt til rektor. Fylkesmannen skal så ta stilling til om skolen har håndtert saken i samsvar med opplæringsloven.

Hvis fylkesmannen finner at skolen ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt kan fylkesmannen bestemme hvilke tiltak skolen skal gjøre. etter opplæringsloven § 9 A-6. Fylkesmannen kan også vedta reaksjoner etter skolens ordensreglement og at mobberen skal bytte skole.

Fylkesmannens avgjørelse skal fattes som enkeltvedtak og kan påklages. Klagen sendes til fylkesmannen som vurderer klagen og sender den videre til Utdanningsdirektoratet hvis klager ikke får medhold.

 

Krav til skolens håndtering av mobbesaker

Opplæringsloven § 9 A-4 regulerer skolens plikter i saker der en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Bestemmelsen er særlig aktuell i mobbesaker.

Hvis en elev sier at han ikke har det trygt og godt på skolen, har skolen plikt til å igangsette tiltak som er egnet til å skape et trygt og godt skolemiljø. Hvilke tiltak som skal igangsettes avhenger av hvorfor eleven ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Skolen har også en selvstendig plikt til å undersøke hvis det er grunn til å mistenke at elev ikke har det trygt og godt.  Skolen har plikt til å dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle denne plikten.

Etter § 9 A-4 sjette ledd skal skolen lage en skriftlig plan som skal inneholde følgende: a) hvilket problem tiltaket skal løse, b) hvilke tiltak skolen har planlagt, c) når tiltakene skal gjennomføres, d) hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, e) når tiltakene skal evalueres.

 

 

 

Rett til et trygt og godt skolemiljø

Etter opplæringsloven § 9 A-2 har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det følger av forarbeidene (prop. 57 L (2016-2017) s. 75) til bestemmelsen at det er elevens egen opplevelse som er avgjørende i vurderingen av skolen oppfyller plikten etter bestemmelsen. Hvis eleven ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen, har skolen plikt til å igangsette tiltak som er egnet til å skape et trygt og godt skolemiljø for eleven.

Det er viktig i mobbesaker at det ikke er nødvendig for den som blir utsatt for mobbing å bevise at mobbingen skjer. Det er tilstrekkelig at eleven sier at han ikke har det trygt og godt for at skolen skal ha plikt til å igangsette tiltak.

 

Ring oss