Hyttekarantene – ny rettspraksis

Saken gjelder gyldigheten av covid-19-forskriftens bestemmelser om unntak fra innreisekarantene for personer med fritidseiendom i Sverige og Finland. Saksøkerne bestrider gyldigheten av vilkårene om at hytteeierne ikke kan overnatte på eiendommen og at reisen må gjelde strengt nødvendig vedlikehold.

Rett24 har gjort en grundig gjennomgang av dommen i denne artikkelen.

Hytteeierne vant søksmålet mot staten, men fikk ikke medhold i sitt krav om midlertidig forføyning.

Hva dekkes av NPE ved pasientskade?

Av NPE dekkes det økonomiske tapet som følge av behandlingskaden. Det økonomiske tapet inkluderer tapt inntekt som er allerede lidt og tap i fremtidig inntekt. Videre inkluderer det utgifter man har hatt. I tillegg ytes ménerstatning ved medisinsk invaliditet over 15 %. Det ytes ikke oppreisning. Dette innebærer at det er viktig å dokumentere tap og utgifter man har i forbindelse med en behandlingskade eller en for sen behandling. Det innebærer at personer som allerede er ufør sjeldent vil få de store utbetalingene, da skaden ikke har nedsatt deres inntektsevne.

Advokatfirmaet Wulff kan hjelpe gjennom hele prosessen og kan også avklare om advokatbistand dekkes av NPE. Kontakt oss for en uforpliktende samtale.

Når har man krav på forhåndsvarsel fra forvaltningen

Hovedregelen er at en part har krav på forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 så lenge ikke parten ikke har fått uttalt seg i saken gjennom søknad eller på annen måte.

Forhåndsvarsel kan likevel unnlates hvis det ikke er praktisk mulig, parten har ukjent adresse og det vil være uforholdsmessig å finne adressen, eller varslet er åpenbart unødvendig.

Kommunens tilsynsplikt i byggesaker

Kommunen har ikke bare en rett til å føre tilsyn i byggesaker, men en plikt, det følger av § 25-1 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

Kommunen skal da føre tilsyn med om tiltaket gjennomføres i henhold til de gitte tillatelser og bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

§ 25-1.Tilsynsplikt

Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og at ansvarlig foretak er kvalifisert.

Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Kommunen skal føre tilsyn med særlige forhold etter nærmere forskrift fra departementet.

Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn.

Tilsynsklage

Det er flere tilsynsorganer i Norge som fører tilsyn med forvaltningen i stat og kommune. En tilsynsklage er en oppfordring til tilsynsmyndigheten om å se nærmere på en sak. Det er lite å vinne økonomisk på en tilsynsklage, men for mange er det viktigste å bli hørt, og at organet som har utsatt dem for urett skal bli refset for dette slik at andre ikke blir utsatt for det samme. Videre kan tilsynsmyndigheten hjelpe med å løse opp i en fastlåst situasjon slik at man får det man har krav på. Det kan være at man har et barn som blir mobbet eller ikke får spesialundervisningen han har krav på, eller en pasient som ikke får den behandlingen han har krav på. En tilsynsak kan i noen tilfeller også danne grunnlag for en senere erstatningssak.

Det trengs ikke en advokat for å skrive en tilsynsklage. Tilsynsmyndighetene kan også selv hjelpe med utforming av en klage. Det en advokat kan hjelpe deg med er å utforme en klage på en måte som gjør det mer sannsynlig at tilsynsmyndighetene prioriterer å se på din sak. Advokaten kan hjelpe deg å fokusere på de forhold som er i strid med loven eller som ellers er kritikkverdige slik at det viktigste får den mest sentrale plassen i klagen. Advokaten kan også hjelpe med å argumentere for hvorfor akkurat din sak skal prioriteres.

 

Under følger enkelte sentral hjemler for tilsyn.

Opplæringsloven:

§ 14-1. Statleg tilsyn

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16 (kommunepliktene). Reglane i kommunelova kapittel 10 A gjeld for denne tilsynsverksemda.

Departementet fører tilsyn med at andre plikter i eller i medhald av opplæringslova enn kommunepliktene blir oppfylte. Reglane i kommunelova §§ 60 c og 60 d gjeld tilsvarande for tilsynsverksemd etter dette leddet

Helse- og omsosorgstjenesteloven:

§ 12-3.Statlig tilsyn

Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og §§ 11-2, 11-3 og 11-4. Ved tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres stedlig tilsyn. I forbindelse med tiltak etter kapittel 9 kan tilsynet gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke.

Kommuneloven kapittel 10 A gjelder tilsvarende for tilsynsvirksomheten etter første ledd, med unntak av § 60 d. Statenshelsetilsyn kan gi pålegg etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten​3 § 5

Spesialisthelsetjenesteloven:

§ 7-1. Pålegg

Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av helseinstitusjonen.

Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist for når retting skal være utført.

Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages til eller omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI av det departementet Kongen bestemmer. Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes

§ 7-2.Tvangsmulkt

I pålegg etter loven her kan Statens helsetilsyn fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Statens helsetilsyn kan frafalle påløpt tvangsmulkt

Barnevernloven

§ 5-7.Tilsyn

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at institusjoner som er omfattet av § 5-1, statlige sentre for foreldre og barn og private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn som er godkjent etter § 5-8, drives i samsvar med denne loven og forskrifter til loven

Dekking av advokatutgifter ved klage på vedtak.

Hovedregelen etter forvaltningsloven § 36 første ledd er at man får dekket utgiftene til advokat ved klage på enkeltvedtak hvis man får medhold i klagen.

Hvis du har fått et enkeltvedtak som du er uenig i og ønsker bistand til å klage på dette, kan vi kostnadsfritt gi en vurdering på hva som er sannsynligheten for at du vil vinne frem og dermed også få dekket advokatutgiftene før vi tar oppdraget. Kontakt oss på skjemaet under fanen “Kontakt oss”.

Usaklig forskjellsbehandling

Når er en forskjellsbehandling usaklig?

Etter Grunnloven § 98 andre ledd må “Intet menneske… utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.” Grunnlovsbestemmelsen ble innført i forbindelse med 200-års feiringen av Grunnloven i 2014. Det hadde lenge før bestemmelsen eksistert et forbud mot usaklig forskjellsbehandling fra forvaltningen. Det nye med grunnlovsbestemmelsen er at den også setter skranker for usaklig forskjellsbehandling fra lovgiver. Om grunnlovsbestemmelsen grunnlovsfester alt som tidligere fulgte av det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling er omdiskutert.

Hva som er usaklig grunn til å forskjells må avgjøres konkret i den enkelte sak. Det vil være saklig å vektlegge allergier ved forskjellsbehandling av søknader om stønad ved fordyret kosthold fra NAV. Det vil imidlertid ikke være et saklig grunn til forskjellsbehandling ved spørsmål om ansettelse.

Enkelte hensyn vil som utgangspunkt være usaklige grunner for å forskjellsbehandle. Disse er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 og omfatter “kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder.” Etter § 9 i samme lov kan disse hensynene likevel vektlegges hvis forskjellsbehandlingen “har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.” Det vil f.eks derfor være greit hvis kvinner kvoteres inn i lederstillinger. Det samme gjelder samene særrettigheter knyttet til reindrift (HR-2018-872-A).

Hvis du har fått avslag mens andre har fått innvilget det sammen og det ikke er saklige forskjeller mellom dere så kan dette være på grunn av usaklig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling som skyldes avvikende praksis mellom saksbehandlere vil også være usaklig, selv om det ikke foreligger direkte diskriminering.


Ønsker du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75800

Avvisning av klage

Klageinstansen skal etter forvaltningsloven § 34 avvise en klage hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt. Avvisning innebærer at klageinstansen ikke realitetsbehandler klagen, det vil si at klageinstansen ikke tar stilling til om vedtaket er rett. Grunner til avvisning kan være at det er klaget for sent eller at den som klager ikke har klagerett.

Et avvisningsvedtak kan påklages. Klageinstansen skal i så fall ta stilling til om avvisningen var riktig.


Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Klage på skolens håndtering av mobbesaker

Hvis en elev eller foreldrene til eleven ikke er fornøyd med rektors håndtering av en mobbesak kan de ta saken opp med fylkesmannen. Det er en forutsetning for å kontakte fylkesmannen at skolen har fått en uke på å behandle saken etter at mobbingen ble meldt til rektor. Fylkesmannen skal så ta stilling til om skolen har håndtert saken i samsvar med opplæringsloven.

Hvis fylkesmannen finner at skolen ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt kan fylkesmannen bestemme hvilke tiltak skolen skal gjøre. etter opplæringsloven § 9 A-6. Fylkesmannen kan også vedta reaksjoner etter skolens ordensreglement og at mobberen skal bytte skole.

Fylkesmannens avgjørelse skal fattes som enkeltvedtak og kan påklages. Klagen sendes til fylkesmannen som vurderer klagen og sender den videre til Utdanningsdirektoratet hvis klager ikke får medhold.

 

Beregning av uføregrad og trygdens størrelse

Etter folketrygdloven §§ 12-7 og 12-8 er uføretidspunktet det tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten. Ved beregning av uføregrad tas det utgangspunkt i inntektsevnen før og etter uføretidspunktet. Det følger av § 12-7 siste ledd at hvis inntektsevnen reduseres gradvis som følge av sykdom eller skade kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen eller skaden oppstod.

Etter § 12-11 og 12-13 skal trygdens størrelse skal være 66 % av pensjonsgivende inntekt i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Hvis 66 % av inntekt før uføretidspunktet var mindre enn minstepensjon har man krav på minstepensjon.

Ring oss