Forbrukerinformasjon om budgivning – Viktige retningslinjer og avtalerettslige aspekter

budgivning, retningslinjer for budgivning, budgivning på eiendom, kjøpe bolig, selge bolig, boligmarkedet, budgivning prosess, forbrukerinformasjon, forbrukerrettigheter, eiendomsmegler, budgiver, akseptfrist, avslag, motbud, salgsoppgave, teknisk rapport, legitimasjon, elektronisk signatur, e-signatur, skriftlig bud, elektronisk kommunikasjon, oppdragsgiver, forbehold, budjournal, anonymitet, avtalerettslige forhold, bindende avtale, bolighandel, eiendomstransaksjon, kjøpesum, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

I dagens boligmarked er det viktig for både selgere og kjøpere å ha en grundig forståelse av budgivningsprosessen. Forbrukerombudet (tidligere Forbrukertilsynet), Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund har samlet sin ekspertise for å gi oss en veiledning om dette emnet, basert på forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4.

For å sikre en smidig budgivningsprosess, er det essensielt å forstå både retningslinjene fra forbrukermyndighetene og de viktigste rettsreglene rundt budgivning.

Før du legger inn et bud på en eiendom, anbefales det sterkt at du setter deg grundig inn i all relevant informasjon om eiendommen. Dette inkluderer eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg, som vil gi deg en nødvendig innsikt i eiendommens tilstand.

Når budgivningen er i gang, er det flere viktige retningslinjer som du bør være klar over. Megleren vil kunne gi deg informasjon om aktuelle bud på eiendommen, samt eventuelle relevante forbehold. Enhver budgivning må skje skriftlig, og dette gjelder både selve budet, budforhøyelser, motbud, aksept og avslag fra selger. For å sikre budgivers identitet og opprettholde integriteten i prosessen, må megleren innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Dette kravet kan også oppfylles ved bruk av elektronisk signatur som BankID eller MinID. Skriftlige bud inkluderer også elektroniske kommunikasjonsformer som e-post og SMS, så lenge informasjonen i disse er tilgjengelig for fremtidig referanse.

Innholdet i et bud er avgjørende. Det bør inkludere eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), ønsket kjøpesum, kontaktinformasjon for budgiver, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold. Det er viktig å merke seg at bud med forbehold vanligvis ikke vil bli akseptert før forbeholdene er avklart. Megleren vil bidra til en forsvarlig budrunde, og i forbrukerforhold skal akseptfristen ikke være kortere enn 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning.

Megleren vil gi sin vurdering av hvert bud til oppdragsgiveren når budet er gitt innenfor de gitte fristene. Megleren vil også holde budgiverne informert om nye og høyere bud samt eventuelle forbehold.

En vesentlig rettighet for budgivere er muligheten til å kreve en kopi av budjournalen i anonymisert form etter at handel er kommet i stand eller en budrunde er avsluttet. Dette gir økt trygghet og innsikt i prosessen.

Det er viktig å forstå de avtalerettslige forholdene. Et bud som er innsendt og formidlet til selger, kan ikke kalles tilbake. Budet er bindende frem til akseptfristens utløp, med mindre budet avslås eller eiendommen blir solgt til en annen. Selger har rett til å forkaste eller akseptere ethvert bud. En aksept av et bud som når budgiveren innen akseptfristens utløp, inngår en bindende avtale.

Så husk, når du går inn i budgivningsprosessen, er det viktig å være grundig informert, forstå retningslinjer og vite om de avtalerettslige aspektene som gjelder. Dette vil bidra til en trygg og rettferdig handel av eiendom.

Den som tier, han samtykker?

Det er et ordtak som sier at den som tier, han samtykker. Har innholdet i dette ordtaket rettslig betydning i norsk rett? Vil den som tier rettslig samtykke til et tilbud? Dette er i stor grad et spørsmål om passivitet kan gi løftevirkning i avtaleforhold.

Utgangspunktet er at det ikke oppstår løftevirkninger av  ren passivitet. Det er imidlertid bestemmelser i avtaleloven som gir rom for at passivitet eller unnlatelse kan gi rettsvirkninger.

Disse finnes i avtaleloven § 4 annet ledd og § 6 annet ledd:

§ 4.Kommer akcepten for sent frem, ansees den for nyt tilbud.

Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den er kommet frem i rette tid, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse​1 om det. Ellers ansees avtale for sluttet.

§ 6. Fremtræder svaret som akcept, men stemmer det ikke med tilbudet, ansees det for avslag i forening med nyt tilbud.

Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den stemmer med tilbudet, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse​2 om det. Ellers ansees avtale for sluttet med det indhold, akcepten har.

Avtaleloven § 4 regulerer tilfeller der aksepten kommer for sent frem, mens § 6 regulerer tilfeller der aksepten ikke stemmer overens med tilbudet. Som det fremgår av første ledd til begge bestemmelsene skal aksepten som utgangspunkt anses som et nytt tilbud som første tilbydere skal vurdere og gi sin eventuelle aksept til. Konsekvensen er at tilbyderen ikke er rettslig bundet.

Likevel følger det av annet ledd i bestemmelsene at dette utgangspunktet ikke gjelder der tilbyderen «måtte forstå» at det var ment som aksept og ikke et nytt tilbud. Hvis han ikke godtar aksepten plikter han å informere den andre part om dette. Det foreligger således en reklamasjonsfrist for tilbyderen.

At tilbyderen «maa forstaa» at akseptanten trodde at aksepten ville komme tidsnok, innebærer at det ikke er nødvendig å føre bevis for at tilbyderen faktisk har skjønt dette, det holder at han burde ha skjønt det.

Reklamasjonen må skje «uten ugrunnet opphold». Dette er et mindre strengt krav enn «straks». Loyalitetshensyn tilsier at bør det gjøres så snart som mulig. Lojalitetshensyn er også bakgrunnen for denne unntaksregelen.

Skal passivitet, for eksempel en unnlatelse av å gi parten informasjon, kan være grunnlag for en forpliktelse må den følgelig ha forekommet i bestemte situasjoner som har gitt vedkommende oppfordring til å ta forbehold hvis han ikke vil bli forpliktet. Om så er tilfelle må avgjøres konkret.

Konklusjon er dermed at den som tier, han samtykker såfremt den aktuelle situasjonen tilsier det.

Ring oss