Odelsretten i Norge er en kompleks rettighet som regulerer arv og overføring av landbrukseiendommer. En av de spesielle aspektene ved odelsretten handler om prioriteringen av rettigheter når landet er odlet av ektemaker eller samboere i ekteskapsliknende forhold. .
Når jord er odlet av ektemaker eller samboere i ekteskapsliknende forhold, regulerer § 15 i odelsloven hvordan odelsprioriteten skal fastsettes. Her slås det fast at ektemaker og samboere har lik odelsprioritet når de har dyrket jorden sammen. Dette prinsippet gjelder selv om de ikke har felles barn.
Det er imidlertid en viktig distinksjon å merke seg når det gjelder barna til ektemakerne eller samboerne. Dersom ektemakerne eller samboerne har barn sammen, får disse barna bedre odelsrett enn eventuelle særkullsbarn som den ene eller begge måtte ha. Dette betyr at barna som er resultatet av forholdet mellom ektemakerne eller samboerne, vil ha prioritet når det kommer til odelsretten.
For særkullsbarna til ektemakerne eller samboerne går odelen etter § 12 i odelsloven. Dette betyr at dersom det ikke er felles barn involvert, vil særkullsbarna ha rettigheter i henhold til § 12, mens barna født av ekteskapet eller samboerskapet vil ha prioritet etter § 15.
Ved skifte av felleseie mellom ektemakerne, har den av dem som har deltatt i samodlingen av jorden, prioritet når det gjelder odelsretten. Dette betyr at den som aktivt har bidratt til dyrkingen av jorden, vil ha rettigheter som gir fortrinn i odelsprioriteten i tilfelle skifte.
Det er også viktig å merke seg at når det er særkullsbarn involvert, kan odelsprioriteten endre seg over tid. Dersom den ene ektemaken eller samboeren og deres etterkommere har hatt jorden i 20 år, vil odelen falle bort fra den andre linjen.
Til slutt, de samme prinsippene gjelder for samboere som har dyrket jord i henhold til § 15 fjerde stykket. I tilfelle jorden blir overtatt av en av samboerne, vil prioriteringen av odelsretten være i tråd med de ovennevnte reglene.
