Husstandsfellesskap kan oppløses av ulike grunner, men når det skjer, kan en av partene ha rettigheter knyttet til deres felles hjem. Dette er regulert i Husstandsfellesskapsloven, § 3. Her vil jeg forklare hva loven sier om disse rettighetene.
Sterke grunner som grunnvilkår
Første ledd av § 3 fastsetter et grunnleggende vilkår for at et husstandsmedlem skal ha rettigheter i forbindelse med oppløsningen av husstandsfellesskapet, nemlig at “sterke grunner taler for det.” Dette er det samme kravet som gjelder for ektefeller med særeie i henhold til ekteskapsloven § 55a. Vurderingen av om sterke grunner foreligger må baseres på en avveining av de ulike husstandsmedlemmers interesser og behov. Det inkluderer også hensyn til eventuelle avtaler inngått mellom partene, samt omsorg for eventuelle barn som et sterkt argument for å tilkjenne rettigheter til boligen eller innbo.
Rett til å tre inn i husleiekontrakt eller opprette ny kontrakt
I henhold til § 3, første ledd, nr. 1, har en part rett til å tre inn i en eksisterende husleiekontrakt eller inngå en ny kontrakt, selv om kontrakten er opprettet i den andre partens navn. Dette gir muligheten til å beholde boligen selv om man ikke var den formelle leietakeren.
Rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon
Nr. 2 i første ledd gir rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører den andre parten og som er knyttet til retten til felles bolig. Dette gjør det mulig å overta en eierandel i boligen.
Rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom
I henhold til nr. 3 i første ledd, kan en part også ha rett til å overta selve boligeiendommen eller en andel av denne. Dette gjelder hovedsakelig eneboliger og eierleiligheter. Det er imidlertid unntak hvis den andre parten har odelsrett til eiendommen eller har arvet eller mottatt den som gave fra sin slekt.
Rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo
Nr. 4 i første ledd gir rett til å overta eller tre inn i en andel av vanlig innbo. Dette kan inkludere møbler, hvitevarer og andre eiendeler som er knyttet til fellesboligen. Kravet om sameie er imidlertid fjernet i denne bestemmelsen.
Bruksrett til bolig
Annet ledd fastslår at hvis “særlige grunner taler for det,” kan en part få bruksrett til en bolig som eies av den andre parten. Dette gir en midlertidig rett til å bruke boligen, selv om man ikke eier den. Omsorg for barn vil være et sentralt argument for å tilkjenne bruksrett.
Rettigheter kan gis til flere sammen
Tredje ledd fastslår at rettigheter etter første og annet ledd kan gis til én eller flere personer sammen når flere enn to har levd i samme husstand. Dette gjelder situasjoner der flere personer har bodd sammen i et felles hjem.
Oppgjør og skiftetakst
Fjerde ledd fastsetter at reglene i ekteskapsloven §§ 69 og 70 og skifteloven § 125 om oppgjør og skiftetakst skal gjelde tilsvarende. Dette sikrer en rettferdig økonomisk oppgjør mellom partene når husstandsfellesskapet oppløses.
I sum gir Husstandsfellesskapsloven, § 3, en ramme for å vurdere og tilkjenne rettigheter knyttet til felles bolig og innbo når et husstandsfellesskap opphører. Det er viktig å merke seg at vurderingen alltid må baseres på de konkrete omstendighetene i hvert tilfelle, og at sterke eller særlige grunner må være til stede for å tilkjenne slike rettigheter.