Når skyldnerens økonomiske båt synker til et punkt der det ikke lenger er noen vei tilbake, åpnes portene til det uunngåelige – konkurs. Denne forpliktende handlingen blir bekreftet gjennom en formell kjennelse fra retten, som markerer begynnelsen på en omveltende prosess: åpningen av konkurs og etableringen av konkursboet.
I dette øyeblikket trer bobestyreren inn på scenen, som en nøktern dirigent i et orkester av kreditorenes krav og skyldnerens avtagende midler. Ofte er det en advokat som bærer denne byrden, utpekt for å sikre en rettferdig fordeling av det som en gang var skyldnerens eiendeler.
Med åpningen av konkurs mister skyldneren sitt økonomiske herredømme. Eiendelene blir overtatt av konkursboet, og skyldneren kan ikke lenger disponere over dem uten bobestyrerens godkjennelse. Hver disposisjon, hver handling må passere gjennom bobestyrerens strenge nåløye.
I enkelte tilfeller, når kompleksiteten eller omfanget av konkursboet tilsier det, kan retten utpeke et kreditorutvalg. Dette utvalget, bestående av opptil tre medlemmer, representerer kreditorenes interesser og fungerer i tett samarbeid med bobestyreren. Sammen danner de bostyret, et organ som skal forvalte konkursboet til fordel for kreditorene.
I skyggen av rettens kjennelse og bobestyrerens mandat, kunngjøres konkursåpningen for verden å se. Fra Brønnøysundregisterets nettsider til lokale avisannonser, fra trykte ord til digitale kanaler, spres beskjeden om den økonomiske nedturen. Kreditorene innkalles til å melde inn sine krav, sende sine fordringsanmeldelser til bobestyreren innen en fastsatt frist, og sette kravene sine i stein på veien mot en mulig oppgjørsprosess.