skifte etter ugift samliv

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] § 3

av

husstandsfellesskapslovenLov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] fra 1991 har en bestemmelse om rettigheter når et husstandsfellesskap, vanligvis samboerforhold, opphører og hvem som da vil ha rett til å overta huset, leiligheten, leiekontrakten osv. Den mest relevante bestemmelsen finner du i § 3 som ikke er upraktisk da den brukes relativt ofte i konflikter etter ugifte samliv. Ekteskapsloven har tilsvarende regler for ektefeller som skiller seg.

Den vanligste «særlige grunnen» i § 3 for å overta tidligere felles bolig er omsorgen for barn eller at eiendommen er særlig tilrettelagt for et handicap.

 

Husstandfellesskapsloven § 3.

Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:

1. rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,
2. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,
3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og
4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende.

Hva er et skifte?

av

skifteEt skifte er et oppgjør. Det brukes som regel når to personer avslutter sitt samliv eller når noen avgår med døden.

Ved samlivsbrudd er det som regel et felleseieskifte hvis partene har vært gift og et skifte etter ugift samliv dersom partene har vært samboer.

Ved død så skiller man mellom et privat skifte og et offentlig skifte. Det er også noe som heter skifte av uskifte. Altså når man gjør opp etter førsteavdøde når lengstlevende har sittet i et uskifte (altså forvaltet ikke oppgjort arv)

Skifte etter ugift samliv

av

Hva er hovedregelen når to samboere går fra hverandre (samlivsbrudd)?

Jo, man eier det man har kjøpt med en så stor andel som man har betalt for. Bevismessig holder som regel kvitteringer eller bankføringer. Dette gjelder både det man kjøpte under samlivet og det man eide før samlivet. Det finnes ingen egen samboerlov og man må forholde seg til reglene i sameieloven. Det skal videre svært mye til for at man har krav på noe i det den andre eier. Her har Høyesterett satt en meget høy list i dom fra 2011.

Samboerloven

av

Mange tror at det finnes en egen lov for samboere. Det gjør det ikke. I Norge, i motsetning til i Sverige, er rettighetene til samboere spredt rundt i lovverket. Samboere har nå en viss arverett etter hverandre. Der er reglene tatt inn i arveloven. Det økonomiske skiftet etter et samlivsbrudd bygger både på ulovfestede regler, sameieloven, husstandfellesskapsloven og flere andre. Her må man kunne navigere i formuerettens område, men samtidig som tommelfingerregel vil reglene være de samme som dersom man eide noe sammen med et søsken eller en venn. Hovedregelen er at det man har kjøpt eier man og det man har kjøpt sammen eier man med like stor del som man har betalt. I praksis vil det som regel være bevisene som er vanskelig å tidkrevende å fremskaffe.

Ring oss