Personer som sitter i uskifte har samme rett til å disponere over midler i testament som andre. Retten til å disponere over midler i testament gjelder imidlertid bare den delen av arven som skal gå til gjenlevendes arvinger etter arveloven § 18 andre ledd.
I de fleste tilfeller innebærer dette at gjenlevende kan råde over halve boet, med de begrensninger som følger av reglene om pliktdelsarv.
I tilfeller der ektefellene hadde helt eller delvis særeie er det noe mer komplisert hva gjenlevende kan råde over. Etter arveloven § 26 andre ledd må det fastsettes en andel av boet ut fra hvilke midler ektefellene hadde i særeie da uskifteboet tok til.
Som eksempel nevnes hvis mannen hadde 1/3 av de totale midlene som sitt særeie, og resten var felleseie, og mannen dør først og kona sitter i uskifte med særeiemidlene etter ektepakt, så vil kona kunne råde over 1/3 av de totale midlene i testament. Hun må også her i tillegg forholde seg til pliktdeleregelen.
