Avtalerett

Kan en samboeravtale lempes?

av

Både skifteavtale og ektepakt kan med hjemmel i ekteskapsloven settes helt eller delvis ute av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Gjelder samme prinsipp om lemping ved urimelighet for samboeravtaler?

Ved inngåelse av samboerkontrakt kan man i likhet med ektepakter stå overfor en situasjon der man ikke har oversikt over hvilke store økonomiske konsekvenser kontrakten vil få ved et samlivsbrudd. Det finnes imidlertid ingen alminnelig samboerlov som har tilsvarende bestemmelser som ekteskapsloven.

En samboeravtale om det økonomiske forholdet er en formuerettslig avtale og vil falle inn under avtalelovens ugyldighetsregler. Avtaleloven § 36 betegnes som den formuerettslige lempningsregelen og dekker alle avtaletyper i formueretten.

§ 36.​En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane

Avtaleloven gir hjemmel til å sette avtalen helt eller delvis til side, men i motsetning til ekteskapsloven gir den også hjemmel til endring.

At samboeravtaler kan lempes etter bestemmelsen slås fast i blant annet Rt. 2011 s. 1168 (avsnitt 19):

Det er ikke tvilsomt at avtaleloven § 36 får anvendelse på avtaler om det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap. Vi er på formuerettens område, og det gjelder – i motsetning til for ekteskap – ikke andre lempingsregler. Det er samtidig på det rene at oppgjørsavtaler mellom tidligere samboere har atskillige likhetstrekk med skifteavtaler mellom ektefeller, blant annet når det gjelder gjenstanden for regulering, relasjonen mellom partene, og omstendighetene omkring avtaleinngåelsen. Ved anvendelsen av avtalelovens lempingsregel på dette området, kan det – etter mitt syn – derfor være naturlig å se hen til praktiseringen av den ekteskapsrettslige lempingsregelen for skifteavtaler i ekteskapsloven § 65. Men jeg vil samtidig understreke at inngåelse av ekteskap etablerer et gjennomregulert formuesfellesskap mellom partene. Samboerskap som sådan er uregulert. Med mindre partene avtaler noe annet, er det da de alminnelige formuerettslige regler som får anvendelse for så vidt gjelder økonomiske forhold. Utgangspunktene for rimelighetssensuren kan derfor bli ganske andre enn for skifteavtaler ved opphør av ekteskap. Selv om ekteskapsloven § 65 er utformet etter mønster fra avtaleloven § 36, bør det etter mitt syn kreves noe større grad av urimelighet for at en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere skal settes til side som stridende mot avtaleloven § 36, enn tilfellet er for lemping av skifteavtaler mellom ektefeller etter ekteskapsloven § 65

Det er viktig å merke seg at både samboeravtaler og etterfølgende oppgjørsavtaler faller inn under avtaleloven § 36.

Vilkåret etter bestemmelsen er at avtalen vil virke urimelig. Det gir anvisning på en skjønnsmessig vurdering hvor flere momenter er retningsgivende.

Det fremgår av forarbeidene til § 36 at vilkåret om urimelighet må oppfattes som et ganske strengt kriterium det ikke skal være kurant å påberope. Det er dermed en høy terskel. Om vurderingen (Rt. 2011 s. 1168 avsnitt 20):

Lemping er ikke kurant; listen ligger høyt. Det er alltid en risiko for at én av partene mener å ha kommet uheldig ut, eller av andre grunner angrer seg. Denne muligheten må de som hovedregel ta på kjøpet, slik at man kommer til en avslutning. En lempingspraksis hvor også mer moderate urimeligheter medfører tilsidesettelse eller endring, kan lett lede til usikkerhet knyttet til avtalte oppgjør, og gi et forhøyet konfliktnivå i forbindelse med, og etter, samlivsbruddet. Det er de klarere tilfeller av urimelighet man skal til livs, typisk hvor det har skjedd en betydelig og ubegrunnet formuesoverføring. Avtaler der det kan påvises at en part har utnyttet et skjevt styrkeforhold eller har opptrådt illojalt, står i en særstilling. Oppgjørsavtaler som går ut på at hver av partene beholder sine eiendeler, vil det på den andre siden, etter mitt syn, bare helt unntaksvis være aktuelt å sette til side. Se til en viss sammenligning Rt-2006-833 avsnitt 48

I vurderingen av hvorvidt en samboeravtale er urimelig er det relevant å se hen til følgende momenter:

  • Samboerens innsats under samlivet
  • Behovet for midler
  • Forholdets varighet
  • Lojalitet
  • Opplysningsplikt
  • Partenes sinnstilstand
  • Partenes forståelse av avtalen
  • Utsettelse av press
  • Styrkeforholdet.

Sett hen til den høye terskelen for tilsidesettelse av samboeravtaler kan det være hensiktsmessig med bistand til utforming av både samboerkontrakter og eventuelle oppgjørkontrakter.

Når er avtale inngått?

av

Ved inngåelse av avtaler kan det oppstå spørsmål om partene har bundet seg. Er det først ved skriftlig signering? Eller må partene anses bundet av utsagn de kommer med i forbindelse med forhandlingene? Det er svært mange forskjellige typer avtaler og måter å inngå avtaler på. Det er en vesentlig forskjell mellom å handle på butikken og å inngå en fusjonsavtale mellom aksjeselskaper. Det er derfor ikke mulig å gi korte almengyldige svar på når en avtale er kommet i stand. Enkelte utgangspunkt kan imidlertid slås fast.

Avtaleloven fra 1918 regulerer når avtaler er inngått gjennom tilbud og aksept. Hovedregelen er her at den som har kommet med et tilbud er bundet hvis aksept av tilbudet er kommet frem til tilbyderen før akseptfristen er ute eller før tilbudet er trukket tilbake.

I forbindelse med forhandlinger kan det imidlertid komme utspill som er ment for å vise forhandlingsposisjon og ikke ment som tilbud i avtalelovens forstand. Det kan oppnås enighet om deler av det som avtalen handler om uten at det er inngått en avtale. Hvis kjøper og selger av en bil er enige om hvilken bil det gjelder og leveringssted vil likevel ikke en avtale være inngått hvis partene ikke er enige om pris og når bilen skal leveres. Utgangspunktet er at avtalen først er inngått når ytelsene i det vesentlige er fastlagt.

Hva er en fremtidsfullmakt?

av

Fremtidfullmakt er et godt privatrettslig alternativ til vergemål når en selv ikke lenger kan ivareta sine interesser. Fremtidsfullmakt er definert i vergemålsloven (2010) § 78:

§ 78. Definisjon

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Det nærmere innholdet i fullmakten følger av vergemålsloven § 80:

§ 80.Fullmaktens innhold og omfang

En fremtidsfullmakt​ kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Den kan begrenses til å gjelde bestemte områder.

Det skal gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som nevnt i § 78. 

Kompetansen til å stemme ved valg,​ inngå ekteskap,​ erkjenne farskap,​ samtykke til donasjon av organer,​ opprette eller tilbakekalle testament​ eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov.

Hvis ikke noe annet følger av fremtidsfullmakten, kan fullmektigen samtykke til behandling av personopplysninger på vegne av fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens område.

Det finnes to hovedtyper av fremtidsfullmakter.

Ren fremtidsfullmakt:

En ren fremtidsfullmakt er en fullmakt som skal gjelde fra et tidspunkt i fremtiden dersom handleevnen går tapt.

Vedvarende fremtidsfullmakt:

Det er også mulig å opprette en fullmakt som skal tre i kraft umiddelbart etter opprettelsen eller fra et annet bestemt tidspunkt i fremtiden, men før fullmaktsgiveren mister handleevnen. Denne type fullmakt vil fortsette å gjelde også etter at handleevnen er tapt. At det er mulig å la en fremtidsfullmakt få virkning allerede fra opprettelsen, har kommet noe uklart til uttrykk i lovteksten. Det fremgår imidlertid klart av forarbeidene at også denne type fullmakt omfattes.

 Det gjelder samme formkrav til fremtidsfullmakt som ved opprettelse av testament.

§ 81.Formkrav​

En fremtidsfullmakt​ skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren​ har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske.

Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens​ ektefelle, samboer,​ foreldre, barn og barnebarn.

Er reglene i paragrafen her ikke fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt.

I tillegg til de absolutte kravene finner man i vergemålsloven § 82 forslag til andre opplysninger som bør innarbeides i fullmakten.

§ 82.Opplysninger fullmakten bør inneholde

En fremtidsfullmakt​ bør dateres.

Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om fullmaktsgiveren​ har opprettet fullmakten av fri vilje og hadde evne til å forstå betydningen av handlingen, og om eventuelle andre forhold som kan ha betydning for fullmaktens gyldighet. Påskriften bør inneholde opplysning om vitnenes fødselsdato og adresse.

Det er ingen krav til eller system for registrering av opprettede eller ikrafttrådte fremtidsfullmakter. . Det er imidlertid mulig for fullmektigen å be fylkesmannen stadfeste ikrafttredelsen av fullmakten:

§ 84.Stadfesting

Fullmektigen​ kan be fylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt.​ Stadfesting skal skje hvis fullmakten er opprettet i samsvar med § 81 første ledd, og fullmaktsgiveren er i en tilstand som nevnt i § 78.

Stadfesting skal likevel ikke skje hvis

a) det er klart at fullmaktsgiveren ikke hadde fylt 18 år eller manglet evnen til å forstå disposisjonens betydning når fremtidsfullmakten ble opprettet, jf. § 79 første ledd,
b) det er klart at vitnene ikke oppfylte kravene i § 81 annet ledd, eller
c) det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget.

Fullmektigen skal legge frem fremtidsfullmakten, bevis for at pårørende er varslet, jf. § 83 annet ledd, og en legeerklæring om fullmaktsgiverens aktuelle helsetilstand. Slik legeerklæring kan fullmektigen innhente uten hinder av taushetsplikt. Fylkesmannen sørger for sakens opplysning ellers.

Blir ikrafttredelsen stadfestet, skal fullmektigen motta en attest om dette. Stadfestingen skal registreres i samsvar med § 77.

Kongen kan gi nærmere regler om stadfesting og registrering av stadfestingen.

Fremtidsfullmakten kan trekkes tilbake, så lenge fullmaktsgiveren er i stand til å forstå hva dette innebærer. Dette følger av vergemålsloven § 89:

§ 89.Tilbakekall av fremtidsfullmakt

Et løfte om ikke å tilbakekalle en fremtidsfullmakt​1 er ikke bindende.

Fullmaktsgiveren​2 kan tilbakekalle fremtidsfullmakten hvis han eller hun har evnen til å forstå betydningen av dette.

Tilbakekall skjer ved at fullmaktsgiveren krever fullmakten tilbake eller får den ødelagt. Fullmektigen plikter etter krav fra fullmaktsgiveren å levere fullmakten tilbake. Har en tredjeperson fått en særskilt erklæring om at fremtidsfullmakten er tilbakekalt, gjelder dette som tilbakekall overfor ham eller henne.

Ta gjerne kontakt hvis det ønskelig med en nærmere gjennomgang og hjelp til utforming av en fremtidsfullmakt.

Den som tier, han samtykker?

av

Det er et ordtak som sier at den som tier, han samtykker. Har innholdet i dette ordtaket rettslig betydning i norsk rett? Vil den som tier rettslig samtykke til et tilbud? Dette er i stor grad et spørsmål om passivitet kan gi løftevirkning i avtaleforhold.

Utgangspunktet er at det ikke oppstår løftevirkninger av  ren passivitet. Det er imidlertid bestemmelser i avtaleloven som gir rom for at passivitet eller unnlatelse kan gi rettsvirkninger.

Disse finnes i avtaleloven § 4 annet ledd og § 6 annet ledd:

§ 4.Kommer akcepten for sent frem, ansees den for nyt tilbud.

Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den er kommet frem i rette tid, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse​1 om det. Ellers ansees avtale for sluttet.

§ 6.​ Fremtræder svaret som akcept, men stemmer det ikke med tilbudet, ansees det for avslag i forening med nyt tilbud.

Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den stemmer med tilbudet, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse​2 om det. Ellers ansees avtale for sluttet med det indhold, akcepten har.

Avtaleloven § 4 regulerer tilfeller der aksepten kommer for sent frem, mens § 6 regulerer tilfeller der aksepten ikke stemmer overens med tilbudet. Som det fremgår av første ledd til begge bestemmelsene skal aksepten som utgangspunkt anses som et nytt tilbud som første tilbydere skal vurdere og gi sin eventuelle aksept til. Konsekvensen er at tilbyderen ikke er rettslig bundet.

Likevel følger det av annet ledd i bestemmelsene at dette utgangspunktet ikke gjelder der tilbyderen «måtte forstå» at det var ment som aksept og ikke et nytt tilbud. Hvis han ikke godtar aksepten plikter han å informere den andre part om dette. Det foreligger således en reklamasjonsfrist for tilbyderen.

At tilbyderen «maa forstaa» at akseptanten trodde at aksepten ville komme tidsnok, innebærer at det ikke er nødvendig å føre bevis for at tilbyderen faktisk har skjønt dette, det holder at han burde ha skjønt det.

Reklamasjonen må skje «uten ugrunnet opphold». Dette er et mindre strengt krav enn «straks». Loyalitetshensyn tilsier at bør det gjøres så snart som mulig. Lojalitetshensyn er også bakgrunnen for denne unntaksregelen.

Skal passivitet, for eksempel en unnlatelse av å gi parten informasjon, kan være grunnlag for en forpliktelse må den følgelig ha forekommet i bestemte situasjoner som har gitt vedkommende oppfordring til å ta forbehold hvis han ikke vil bli forpliktet. Om så er tilfelle må avgjøres konkret.

Konklusjon er dermed at den som tier, han samtykker såfremt den aktuelle situasjonen tilsier det.

Avtaleloven § 36

av

avtaleloven

Avtaleloven § 36 er en hjemmel for å sette en avtale helt eller delvis til side. En avtale kan være urimelig etter sitt innhold eller det kan være forhold ved tilblivelsen av avtalen (f.eks. trusler) som gjør at avtalen kan settes til side. Det som er spesielt med avtaleloven § 36 er den vide adgangen til å ta hensyn til «senere inntrådte forhold og omstendighetene forøvrig.» Altså en vid adgang til å vektlegge omstendigheter som har kommet etter avtalen ble inngått og som senere gjør at det blir urimelig å måtte følge avtalen.

Avtaleloven § 36.

En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.

Ring oss