Leter du etter loven som regulerer lønn under permittering? Det finnes en egen permitteringslønnslov som du kan lese her:
Økonomiske støtteordninger
Hva er formålet med arbeidsavklaringspenger?
Formålet med arbeidsavklaringspenger er nedfelt i folketrygdloven § 11-1
Lov om folketrygd § 11-1. Formål
Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne og
| a) | får aktiv behandling, eller |
| b) | deltar på et arbeidsrettet tiltak, eller |
| c) | får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. |
Gravferdstønad
Hva er gravferdstønad og hvem kan få gravferdstønad?
Lov om folketrygd (folketrygdloven) har i kapittel 7 bestemmelser om stønad ved gravferd.
Folketrygdloven § 7-2. Gravferdsstønad
Når et medlem i trygden dør, ytes det behovsprøvd gravferdsstønad med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget (full gravferdsstønad). Stønaden kan ikke settes høyere enn de faktiske utgiftene til begravelsen.
Gravferdsstønad etter første ledd gis uten behovsprøving dersom avdøde var under 18 år. For øvrig settes stønaden ned etter følgende regler:
| a) | Når den avdøde ikke var gift, reduseres stønaden med formue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet. |
| b) | Når den avdøde var gift, reduseres stønaden med summen av ektefellenes finansformue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet, etter at et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad er trukket fra. |
Formue som nevnt i andre ledd bokstav a og b skal være den formue som framgår av siste fastsetting av formues- og inntektsskatt.
Når et medlem nedkommer med et eller flere dødfødte barn, ytes det stønad til dekning av nødvendige utgifter til gravlegging. Stønaden kan likevel ikke overstige full gravferdsstønad.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for et medlems ektefelle og barn som blir forsørget av medlemmet og oppholder seg i Norge.
Departementet gir forskrifter om ytterligere vilkår for gravferdsstønaden.
Forskrift om arbeidsavklaringspenger
Forskrift om arbeidsavklaringspenger trer i kraft 1. januar 2018.
Hvor mye fravær kan jeg ha uten å miste ytelse?
§ 3.Fravær fra fastsatt aktivitet
Fravær som skyldes sterke velferdsgrunner skal ikke føre til stans av ytelsen, se folketrygdloven § 11-8 tredje ledd. Fravær utover ti virkedager per kalenderår skal likevel føre til stans. Det kan blant annet godkjennes fravær:
| a) | i inntil tre dager for tilvenning av barn i barnehage, førskole eller hos dagmamma, |
| b) | pleie i hjemmet av en nær pårørende, eller |
| c) | i inntil tre dager ved dødsfall i nær familie eller vennekrets. |
Hva skjer om jeg ikke møter hos NAV eller på arbeidstiltaket som bestemt?
§ 4.Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter
Arbeidsavklaringspengene skal reduseres med hjemmel i folketrygdloven § 11-9 tilsvarende én dags ytelse, dersom medlemmet unnlater å:
| a) | møte hos Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling, se folketrygdloven § 11-7, eller |
| b) | møte som avtalt på arbeidsrettet tiltak, behandling eller utredning, se folketrygdloven § 11-7, eller |
| c) | gi de opplysningene og levere de dokumentene som Arbeids- og velferdsetaten krever framlagt i medhold av folketrygdloven § 21-3 innen angitt frist. |
Dersom medlemmet hadde rimelig grunn til å unnlate å oppfylle aktivitetsplikten etter første ledd bokstavene a til c, skal reduksjonen i ytelsen tilbakeføres til medlemmet.
Vedtaket kan påklages etter reglene i folketrygdloven § 21-12 til det nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtaket kan ikke ankes inn for Trygderetten, se forskrift om unntak fra anke til Trygderetten § 1.
Hvor lenge varer et vedtak om arbeidsavklaringspenger?
§ 6.Vedtaksperiode og oppfølging
Et vedtak om arbeidsavklaringspenger kan fattes for inntil ett år om gangen.
Et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger skal få fastsatt oppfølgingstidspunkter i tråd med folketrygdloven § 11-11. Det skal være minst ett årlig oppfølgingstidspunkt.
Får jeg noen tillegg fordi jeg har barn?
§ 8.Barnetillegg
Til et medlem som forsørger barn ytes et barnetillegg på 27 kroner per dag for hvert barn fem dager i uka.
Lov om bustøtte (bustøttelova)
Lov om bostøtte skal sikre personer med lav inntekt og høye boutgifter et høvelig bosted.
For å få bostøtte må søkeren være over 18 år , ha egne barn boende sammen med seg og det må være et bosted som følger følgende krav:
- Bostedet må være godkjent som bosted.
- Det må være et selvstendig bosted med egen inngang.
- Det må være et eget bad, eget toalett, plass til matlaging og egnet sted for hvile (soverom)
Bostøtteloven § 1. Føremål
Føremålet med den statlege bustøtta er å sikre personar med låge inntekter og høge buutgifter ein høveleg bustad.
Bostøtteloven § 3.Vilkår for rett til bustøtte
Rett til bustøtte har søkjarar som
| a) | er over 18 år eller har eigne barn som bur i bustaden, |
| b) | svarar for buutgifter i ein bustad som fyller vilkåra i § 5, og |
| c) | sjølve bur i bustaden. |
Bostøtteloven § 4. Unntak for visse personar
Dei som gjer førstegongsteneste i Forsvaret eller sivilteneste, har ikkje rett til bustøtte.
Studentar som ikkje har barn i husstanden, har ikkje rett til bustøtte. Som studentar blir rekna alle som har rett til ytingar frå Statens lånekasse for utdanning. Dei som studerer innanfor eit offentleg program for arbeidskvalifisering, har likevel rett til bustøtte.
Dei som bur saman med ein person som ikkje har rett til bustøtte etter første og andre ledd, har ikkje rett til bustøtte. Foreldre som bur saman med eigne barn som er studentar, har likevel rett til bustøtte.
Bebuarar i ein institusjon der det kan bli kravd vederlag for opphaldet på grunnlag av inntekt, har ikkje rett til bustøtte.
Bostøtteloven § 5. Krav til bustaden
Vilkår for å få rett til bustøtte er at bustaden
| a) | er godkjend som bustad |
| b) | er ein sjølvstendig bustad med eigen inngang |
| c) | har eige bad og toalett og gjev høve til matlaging, og |
| d) | gjev høve til kvile. |
Personar som av helse- eller sosialfaglege årsaker bur i eit bufellesskap utan å høyre til same husstand, kan få bustøtte på individuelt grunnlag dersom kommunen godkjenner at bustaden er eigna. Kommunen kan i vurderinga av om bustaden er eigna gjere unntak frå kvalitetskravet i første ledd bokstav b. Kommunen kan også gjere unntak frå krava i bokstav c dersom funksjonane som er nemnde der, er del av bufellesskapet elles.
Bostøtteloven § 6. Utrekning av bustøtte
Den bustøtta som skal betalast ut, blir utrekna som ein fastsett prosent av differansen mellom godkjende buutgifter og ein eigendel. Eigendelen blir fastsett ut frå inntekta og formuen til husstanden.
Departementet kan i forskrift gje reglar om satsar og om utrekning og utbetaling av bustøtte.
Bostøtteloven § 7. Finansiering og organisering
Staten dekkjer utgiftene til bustøtte.
Husbanken og kommunane administrerer bustøtteordninga. Kommunane dekkjer sine eigne utgifter til administrasjon.
Departementet kan i forskrift gje reglar om administrasjon og handsaming av bustøtte.
Bostøtteloven § 8. Innhenting og handsaming av personopplysningar
Husbanken og kommunane kan utan hinder av teieplikt påleggje offentlege styresmakter, långjevarar, utleigarar, burettslag, eigarseksjonssameige og postoperatør å gje opplysningar som er nødvendige for å kontrollere om vilkåra for å få bustøtte er oppfylte eller har vore oppfylte i tilbakelagde periodar. Husbanken og kommunane kan hente inn slike opplysningar direkte frå instansane som er nemnde i første punktum, og nytte dei i sakshandsaminga utan samtykke frå den det gjeld. Den som blir pålagd å gje opplysningar i medhald av paragrafen her, kan ikkje krevje godtgjering. Personopplysningsloven § 20 om informasjonsplikt gjeld. Reglane om bevisfritak i tvisteloven §§ 22-8 og 22-9 gjeld tilsvarande.
Når allmenne interesser tilseier det, kan departementet med forskrift eller i enkelttilfelle samtykkje i at opplysningane i bustøtteregisteret kan bli brukte av andre offentlege styresmakter.