Det følger av Forskrift til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften) kapittel 2 hva som er den maksimale erstatningsplikten for utenrettslige inndrivingskostnader.
§ 2-2. Maksimalsatser for enkle saker
Maksimale beløpssatser for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader er for det enkelte krav:
for krav t.o.m. kr
2 500
0,5
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
10 000
1
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
50 000
2
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
250 000
4
ganger inkassosatsen
for krav over kr
250 000
8
ganger inkassosatsen
Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.
Med krav menes hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn. Det skal likevel aldri tas hensyn til renter som er påløpt etter at fordringshaveren har engasjert en inkassator til å drive inn kravet.
Ved beregningen av maksimalsatsene anvendes inkassosatsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes.
§ 2-3. Maksimalsatser for tyngre saker
Dersom skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring, jf. annet ledd, med mer enn 28 dager, er de maksimale beløpssatsene for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader for det enkelte krav:
for krav t.o.m. kr
2 500
1
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
10 000
2
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
50 000
4
ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr
250 000
8
ganger inkassosatsen
for krav over kr
250 000
16
ganger inkassosatsen
Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.
Maksimalsatsene etter første ledd kommer bare til anvendelse dersom betalingsoppfordringen tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.
§ 2-2 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Les i forskriften for å få med deg unntak og presiseringer
Skyldnerens erstatningsplikt er regulert i inkassoloven kapittel 6 og i § 17 er skyldnerens ansvar for kostnader ved utenrettslig inndriving nærmere regulert:
Inkassoloven § 17. Skyldnerens ansvar for kostnader ved utenrettslig inndriving
Skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving. Dette gjelder både kostnader ved å ha engasjert en inkassator og kostnader ved å drive inn kravet selv.
Kostnadene kan ikke kreves erstattet dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk. Dette gjelder selv om kostnadene påløp før innsigelsene ble satt fram, dersom ikke skyldneren burde satt dem fram tidligere.
Fordringshaveren kan ikke kreve erstatning for vederlag til en inkassator dersom skyldneren har betalt innen betalingsfristen i et inkassovarsel etter § 9.
Skyldneren plikter heller ikke å erstatte kostnadene dersom fordringshaveren, en inkassator eller andre som har bistått fordringshaveren, har opptrådt i strid med god inkassoskikk overfor skyldneren, jf § 8, eller en inkassator har unnlatt å følge pålegg i forholdet til skyldnere etter § 30 tredje ledd. Erstatning for vederlag til en inkassator kan ikke kreves dersom reglene i §§ 9 til 11, jf § 12, er overtrådt.
Fra 1. juli 2019 er satsen for renter ved forsinket betaling fastsatt til 9,25 %, dette er en økning på 0,50 % fra 1. januar 2019. Standardkompensasjonen for inndrivning er også økt fra 290 kroner til 300 kroner.
For å kunne få bistand av namsmannen må du ha et tvangsgrunnlag og dette må være tvangskraftig.
Tvangsfullbyrdelsesloven skiller mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. De alminnelige tvangsgrunnlagene er nedfelt i § 4-1 og er i hovedsak dommer og kjennelser. Hvis du ikke har dom eller kjennelse som grunnlag for kravet ditt må det foreligge et særlig tvangsgrunnlag.
Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 inneholder bestemmelser om særlig tvangsgrunnlag for pengekrav:
§ 7-1.Innledning
Den som har et pengekrav mot en annen kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.
Utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte og som det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i. Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet (utleggspant). I lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg ved pålegg om trekk (utleggstrekk).
§ 7-2.Tvangsgrunnlag
Tvangsgrunnlag for utlegg er foruten de alminnelige tvangsgrunnlagene: a)Gjeldsbrev som lyder på en bestemt pengesum og som inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål. Gjeldsbrevet er tvangsgrunnlag overfor utstederen når vedkommendes underskrift er bekreftet av to myndige vitner eller i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Gjeldsbrevet er også tvangsgrunnlag overfor enhver som ved påskrift på gjeldsbrevet har påtatt seg selvskyldneransvar ved en overdragelse eller stilt seg som selvskyldnerkausjonist eller som kausjonist på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 71, forutsatt at påskriften inneholder vedtakelse av inndriving uten søksmål, og at vedkommendes underskrift er bekreftet som nevnt ovenfor. b)Veksler for krav som nevnt i vekselloven §§ 47 til 49 jf § 77. c)Sjekker for krav som nevnt i sjekkloven §§ 44 til 46. d)Beslutning om tvangsmulkt, administrativ sanksjon eller disiplinærstraff truffet av offentlig myndighet med hjemmel i lov. Beslutningen er også tvangsgrunnlag for renter og utenrettslige inndrivingskostnader. e)Krav som etter særlig lovbestemmelse er tvangsgrunnlag for utlegg. f)Skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang. g) Elektronisk gjeldserklæring som lyder på en bestemt pengesum, når erklæringen er avgitt til foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven § 2-1 eller til institusjon som nevnt i finansforetaksloven § 1-6 første ledd, og erklæringen inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål, samt elektronisk erklæring om kausjonsansvar som selvskyldner eller på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 71 for en slik forpliktelse når kausjonserklæringen er avgitt til foretak eller institusjon som nevnt og inneholder vedtakelse av inndrivelse uten søksmål.
Tvangsgrunnlag som nevnt i første ledd er også tvangsgrunnlag for utenrettslige inndrivingskostnader og renter med mindre annet følger av lov eller tvangsgrunnlaget.
Hvis det er tale om et alminnelig pengekrav som ikke er utformet i et gjeldsbrev vil alternativ f om skriftlig meddelelse til skyldneren være aktuell å bruke. Bestemmelsen er ment å gi en enklere behandling av pengekrav der beløpet ikke er særlig omtvistet. Det slås fast i rettspraksis at det er viktig at skyldneren blir meddelt skriftstykke på en slik måte at det er mulig for ham å ta stilling til kravet. Skyldneren må i tillegg gis en frist til å etterkomme kravet.
Hvis skyldneren fortsatt ikke betaler har du nå et tvangsgrunnlag som er tvangskraftig. Før begjæring om tvangsinndrivelse sendes namsmannen må det imidlertid sendes et varsel til skyldneren om at kravet vil bli begjært tvangsinndrevet ved manglende betaling:
§ 4-18.Særlige tvangsgrunnlag
Et særlig tvangsgrunnlag kan begjæres tvangsfullbyrdet når to uker er gått etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel til saksøkte. I varselet, som tidligst kan sendes på forfallsdagen, skal det gjøres oppmerksom på at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt.
Varsel kan unnlates dersom a)saksøkte ikke har kjent oppholdssted, b)saksøkte ikke har kjent fullmektig med kjent oppholdssted som kan motta varsel på saksøktes vegne, og c)saksøkte og fullmektig heller ikke har kjent kontaktinformasjon for elektronisk varsling som nevnt i § 1-10 annet ledd. Namsmyndigheten kan frita saksøkeren for varslingsplikten dersom det er grunn til å frykte at fullbyrdelsen ellers ville bli vanskeliggjort.3 Er det urimelig å kreve at saksøker skal varsle elektronisk, har kjent kontaktinformasjon som nevnt i første punktum bokstav c ikke betydning.
Unnlates varsel etter annet ledd, kan fullbyrdelse begjæres når to uker er gått fra forfallstiden.
Varsel kan ikke frafalles på forhånd.
Lyder et vedtak om administrativ sanksjonpå betaling av penger, kan utlegg begjæres når oppfyllelsesfristen er oversittet. Utleggstrekk kan likevel ikke besluttes før vedtaket er endelig. Tvangsdekning etter reglene i lovens kapittel 8 til 12 kan ikke begjæres før vedtaket er endelig
Hvis skyldneren fortsatt ikke betaler kan du nå sende begjæring til namsmannen:
§ 5-2.Begjæring om tvangsfullbyrdelse
Begjæring om tvangsfullbyrdelse skal inneholde: (a)opplysning om hva slags tvangsfullbyrdelse som begjæres, (b)saksøkerens og saksøktes navn og adresse, (c)dersom saksøkeren bruker prosessfullmektig, prosessfullmektigens navn og adresse, (d)bestemt betegnelse av kravet, og for pengekrav særskilt angivelse av hovedkrav og grunngitte tilleggskrav, (e)bestemt betegnelse av tvangsgrunnlaget, og dessuten de opplysninger namsmannen ellers trenger for å avgjøre om det er adgang til å ta begjæringen til følge.
Begjæring kan fremsettes så vel muntlig som skriftlig. En skriftlig begjæring skal være undertegnet. En muntlig begjæring nedtegnes av namsmannen og undertegnes av saksøkeren.
Skriftlige tvangsgrunnlag skal legges ved i gjenpart eller original hvis ikke annet er bestemt. Saksøkeren trenger ikke legge fram bevis for at grunnlaget ikke er angrepet. Dersom tvangsgrunnlaget er en utenlandsk avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav f, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen kan fullbyrdes i vedkommende fremmede stat, og de øvrige dokumenter som overenskomsten med den fremmede stat bestemmer. Er grunnlaget en avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav g, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen er tvangskraftig. Dersom tvangsgrunnlaget er et utenlandsk tvangsgrunnlag som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav h, vedlegges de dokumenter som overenskomsten bestemmer.7 Om oversettelse av dokumenter gjelder
Ta gjerne kontakt med oss via vårt kontaktskjema eller ved telefon 751 75 800 dersom du har flere spørsmål eller ønsker bistand i din sak.
I forsinkelsesrenteloven kan man finne ut at loven gjelder for “pengekrav på formuerettens område for så vidt ikke annet følger av avtale eller er bestemt i eller i medhold av lov” og hva som er vilkårene for å kunne kreve forsinkelsesrenter (§2) og hvordan man kommer frem til størrelsen på forsinkelsesrentene (§3)
Forsinkelsesrenteloven § 2.Vilkår for forsinkelsesrente
Fordringshaveren kan kreve rente etter denne lov (forsinkelsesrente) når kravet ikke innfris ved forfall. Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien, og ellers fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Påkrav kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt dette.
Det skal ikke svares forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side.
Forsinkelsesrenteloven § 3. Størrelsen av forsinkelsesrenten. Krav ut over forsinkelsesrenten
Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år tillagt minst åtte prosentpoeng.1 For skyldnere som er skyldner i egenskap av forbruker, kan departementet fastsette en lavere forsinkelsesrente. Endring i forsinkelsesrentens størrelse får virkning fra ikrafttredelsen også for krav hvor fordringshaveren har krav på forsinkelsesrente før ikrafttredelsen.
Løp det rente i forholdet før betalingsplikt inntrådte, kan fordringshaveren i stedet for forsinkelsesrente etter første ledd kreve den løpende renten.
Erstatning for rentetap e.l. som ikke dekkes av forsinkelsesrenten, fastsettes under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers.
Har du lånt penger til en kompis uten at dere egentlig avtalte når pengene skulle tilbakebetales?
Det hender at det ikke følger av avtalen når pengekravet forfaller til betaling. Typiske tilfeller er nettopp mer uformelle pengelån mellom bekjente.
Gjeldsbrevloven § 5 første ledd regulerer tilfeller der det ikke på forhånd er fastsatt en forfallsdag for pengekravet:
§ 5: Er det ikkje fastsett noko om betalingstid, har skyldnaren rett til å betala so snart han vil. Han er skyldig til å betala straks kravsmannen seier frå.
Hvis forfallsdag ikke er fastsatt og skyldneren ikke hører noe fra fordringshaveren kan han betale når han vil. Det vil si at han kan kvitte seg med gjelden når det passer ham. Krever imidlertid fordringshaveren betaling plikter skyldneren straks å betale. Det vil si ved påkrav. Loven inneholder ingen formregler for påkravet, hvilket innebærer at påkrav er like gyldig om det er skriftlig eller muntlig. Av bevishensyn bør imidlertid påkravet være skriftlig.
Så snart fordringshaver har fremsatt et påkrav plikter skyldneren strakså betale. Det gis med andre ord ingen forfallsdato der skyldneren innrømmes en viss tid til å fremskaffe pengene.
Det kan være flere gode grunner til å opprette ektepakt for å beskytte seg mot kreditorforfølgelse. Ved å gi den andre ektefellen boligen i gave så beskytter man seg mot at egne kreditorer kan ta utlegg i boligen. Det er enkelte omstøtelsesregler man bør være obs på her. En tabbe som mange gjør når de skal beskytte seg mot kreditorforfølgelse er at de avtaler særeie. Dette er ikke nødvendig. Selv om boligen er felleseie kan kreditorene ikke ta utlegg i den hvis den er den andre ektefellens eneeie.
Dersom du kjøper varer eller tjenester og får faktura eller kvittering kan du kreve spesifikasjon i tråd med forskrift om bokføring § 5-1-1
§ 5-1-1.Salgsdokumentets innhold
Dokumentasjon av salg av varer og tjenester skal minst inneholde:
1.
Nummer og dokumentasjonsdato,
2.
angivelse av partene,
3.
ytelsens art og omfang,
4.
tidspunkt og sted for levering av ytelsen,
5.
vederlag og betalingsforfall, og
6.
eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner.
7.
Hvis kjøper skal beregne og betale merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11-1 annet eller tredje ledd, skal salgsdokumentet merkes: «Omvendt avgiftsplikt – Merverdiavgift ikke beregnet».
Dokumentasjonsdato er dato for utstedelse av dokumentet med mindre annet følger av denne forskrift.
Fra 1. juli 2016 er satsen for renter ved forsinket betaling fastsatt til 8,50 % (ned 0,25 %), og det er fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader. Det er også fastsatt retningslinjer for fastsettelse av rentesats for forsinkelsesrente og fastsettelse av standardkompensasjon for inndrivelseskostnader.
Vedtaket er hjemlet i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd 1. og 2. punktum mens kompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt i § 3a. Du kan lese mer om forsinkelsesrenten på Finansdepartementets hjemmeside.
Utregning av forsinkelsesrente kan være komplisert og tidkrevende. Forsinkelsesrentekalkulatoren på regjeringens nettsider gjør jobben for deg. Med denne kalkulatoren for forsinkelsesrenter kan du lett regne ut ditt forsinkelsesrentekrav selv om satsen på forsinkelsesrentene har endret seg i den aktuelle tidsperioden. Klikk på linken under for kalkulatoren: