salgsvilkår – Advokatfirmaet Wulff

Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) har et klart virkeområde, men det finnes likevel unntak fra lovens anvendelse. Disse unntakene er beskrevet i § 2, og det er viktig å forstå dem for å kunne navigere riktig innenfor lovens rammer.

For det første gjelder ikke loven for avtaler om salg av varer og tjenester fra salgsautomater og automatiserte forretningslokaler. Dette inkluderer altså ikke tradisjonelle vendingmaskiner eller automatiserte butikker.

Videre omfatter ikke loven avtaler om salg eller oppføring av fast eiendom og avtaler som gjelder rettigheter i fast eiendom, med unntak av utleie. Det kan oppstå tvil rundt definisjonen av fast eiendom i visse tilfeller, derfor er dette spesifisert i loven.

Avtaler som omfattes av lov om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv. (tidspartloven) er også unntatt fra angreloven, da dette reguleres av andre bestemmelser.

Pakkereiser er en egen kategori, og derfor gjelder ikke angreloven for avtaler om pakkereiser.

Persontransporttjenester dekkes i stor grad av spesiallovgivning, og derfor er også dette unntatt fra loven.

Finans- og forsikringsavtaler er også underlagt egne lover og unntas derfor fra angreloven.

For avtaler om salg av varer og tjenester utenom faste forretningslokaler, gjelder angreloven ikke når den samlede kontraktssummen, inkludert frakt- og tilleggskostnader som forbrukeren skal betale, er 300 kr eller mindre.

Avtaler som er inngått med ekomtilbydere gjennom offentlig tilgjengelige betalingstelefoner for bruk av disse, eller som er inngått for bruk av én enkelt telefon-, Internett- eller telefaksforbindelse opprettet av en forbruker, er også unntatt fra angreloven.

Til slutt er avtaler om pengespill ikke omfattet av loven.

Dette er unntakene som gjelder for angreloven, og det er viktig for både næringsdrivende og forbrukere å kjenne til dem for å handle og opptre i samsvar med loven. Lovens intensjon er å beskytte forbrukere og gi dem rettigheter i visse situasjoner, men det er altså viktige unntak som må tas i betraktning.

Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) har til hensikt å sikre forbrukernes rettigheter ved kjøp av varer og tjenester gjennom fjernsalg eller utenom faste forretningslokaler. Loven er relevant når den næringsdrivende handler i næringsvirksomhet og avtalen inngås på slike måter.

Loven omfatter også tilfeller der en næringsdrivende handler på vegne av en ikke-næringsdrivende selger eller tjenesteyter i situasjoner som beskrevet i første ledd av loven. Videre gjelder loven også for Svalbard og Jan Mayen, men det kan fastsettes forskrifter som begrenser lovens anvendelse eller gir spesielle regler for disse områdene.

I forhold til den tidligere angrerettloven (lov 2000 nr. 105) har § 1 blitt videreført med noen endringer. Begrepene «selger» og «tjenesteyter» er nå erstattet med begrepet «næringsdrivende» som en fellesbetegnelse. I tillegg har begrepet «fast utsalgssted» blitt byttet ut med «faste forretningslokaler,» i tråd med den norske oversettelsen av direktivet om forbrukerrettigheter (2011/83/EU). Endringen i begrepsbruk innebærer ingen endring i reell praksis.

Loven omfatter salg av varer og tjenester, men det har vært uklarhet rundt hvordan visse ytelser skal klassifiseres. For eksempel skal avtaler om levering av vann, gass eller elektrisitet som ikke er begrenset eller fastsatt i mengde, samt levering av fjernvarme eller digitalt innhold som ikke leveres på et fysisk medium, klassifiseres som avtaler om tjenester.

Den andre paragrafen viderefører bestemmelsen i lov 2000 nr. 105 § 1 annet ledd, som pålegger næringsdrivende plikt til å gi opplysninger før avtaleinngåelse og oppfylle formelle krav til avtalen når avtalen inngås gjennom en næringsdrivende mellommann. Dette gjelder selv om den reelle selgeren ikke er en næringsdrivende. Derimot gjelder ikke lovens bestemmelser om angrerett når avtalen inngås ved hjelp av en mellommann, og den reelle selgeren ikke er næringsdrivende. Sanksjonsbestemmelsene i loven gjelder også for mellommenn.

Formålet med loven er å sikre at forbrukere får nødvendig informasjon om produktene og tjenestene de kjøper, samt å gi dem muligheten til å angre på kjøpet innenfor lovens rammer. Loven sikrer dermed forbrukernes rettigheter og fremmer et trygt og rettferdig forbrukermarked. Det er viktig for næringsdrivende å være klar over lovens bestemmelser og plikter for å unngå eventuelle sanksjoner og tvister med forbrukerne.

Forstå unntakene: Angrerettlovens begrensninger ved fjernsalg og salg utenom faste lokaler

Forstå dine rettigheter: Angrerettloven for forbrukere