Ja, i noen tilfeller kan norske myndigheter straffeforfølge handlinger skjedd i utlandet. Dette er regulert i straffeloven § 5.
Straffeloven § 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet
Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt
a)
av en norsk statsborger,
b)
av en person med bosted i Norge, eller
c)
på vegne av et foretak registrert i Norge,
når handlingene:
1.
er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,
2.
anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,
3.
anses som brudd på krigens folkerett,
4.
anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
5.
anses som kjønnslemlestelse,
6.
er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a,
7.
er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel,
8.
anses som omsorgsunndragelse,
9.
rammes av §§ 257, 291-296, 299-306 eller §§ 309-316,
10.
anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146, eller
11.
anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185.
Første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt
a)
av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge,
b)
av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge, eller
c)
på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et foretak registrert i Norge.
Første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 med unntak av § 145, og 11 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år.
For handlinger som nevnt i første ledd nr. 2 gjelder annet og tredje ledd bare dersom handlingen etter folkeretten anses som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse.
Straffelovgivningen gjelder også for handlinger som er foretatt i utlandet av andre personer enn dem som omfattes av første til fjerde ledd, dersom handlingen har en lengstestraff på fengsel i 6 år eller mer og er rettet mot noen som er norsk statsborger eller er bosatt i Norge.
Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i det landet der den er foretatt.
Påtale etter denne paragraf reises bare når allmenne hensyn tilsier det.
I straffeloven er det flere straffebud hvor “de nærmeste” omtales. Men hvem er “de nærmeste?” Legaldefinisjonen finner du i Straffeloven § 9 (kapittel 2):
Straffeloven § 9.De nærmeste
Med de nærmeste menes
a)
ektefelle,
b)
slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller,
c)
ektefellens slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller,
d)
stesøsken og deres ektefeller,
e)
fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og fostersøsken, og
f)
forlovede.
Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte. Besvogrede regnes likevel bare som de nærmeste for forhold som har skjedd før oppløsningen av ekteskapet. Det som er bestemt om besvogrede i annet punktum, gjelder også for forlovede etter at forlovelsen er hevet.
Svogerskap anses fortsatt å bestå når ekteskapet som begrunnet det, er opphørt ved død.
Likestilt med ekteskap er registrert partnerskap1 og andre tilfeller når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold.
I den “nye” straffeloven av 2005 (ikrafttreden i 2015) har vi fått et nytt begrep; “kroppskrenkelse” –
Kroppskrenkelse i straffeloven (2005) § 271 tilsvarer det som i straffeloven av 1902 ble betegnet som “legemsfornærmelse.” i § 228 Dersom handlingen er begått før den nye straffeloven trådte i kraft skal den gamle straffeloven anvendes.
Straffeloven av 2005 – § 271. Kroppskrenkelse
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk.
En kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom
a)
den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller
b)
den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring.
Straffeloven av 1902 – § 228 Legemsfornærmelse
Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 1 Aar.
Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte, kan Fængsel indtil 4 Aar anvendes, men indtil 6 Aar, hvis den har Døden tilfølge, eller Skaden er betydelig.
Er en Legemsfornærmelse gjengjældt med en Legemsfornærmelse, eller er ved en saadan en forudgaaende Legemsfornærmelse eller Ærekrænkelse gjengjældt, kan den lades straffri.
Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre
(a)
forbrytelsen har hatt døden til følge, eller
(b)
forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, eller
(c)
forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges barn eller barn til den skyldiges ektefelle eller samboer, eller
(d)
forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges slektning i rett oppstigende linje, eller