Har du noen gang lurt på hvordan du kan bestemme hvem som skal arve deg? Testamentet er det rettslige verktøyet som gir deg denne muligheten. I dette innlegget skal vi utforske opprettelsen av testament og de viktige aspektene knyttet til dødsdisposisjoner.
I. Betydningen av testament
Når vi nærmer oss spørsmålet om arv og testament, støter vi på § 40 i arveloven. Denne paragrafen gir oss innsikt i hvordan en person kan bestemme hvem som skal arve dem. Arvelateren har en unik mulighet til å forme fremtiden for sine eiendeler i henhold til lovverket.
§ 40 fastslår at for at en disposisjon knyttet til arvelaterens død skal være gyldig, må den fremgå av et testament. Dette betyr at avtaler og gaver som ikke hadde noen faktisk betydning for arvelateren mens han eller hun levde, kan likevel bli vurdert som dødsdisposisjoner når de er en del av testamentet. For eksempel kan en gave fra noen som vet at de skal dø snart, klassifiseres som en dødsdisposisjon i dette konteksten.
Unntak og særskilte lovbestemmelser
Selvfølgelig er det alltid unntak og spesielle omstendigheter som kan påvirke reglene. I noen tilfeller kan spesielle lover føre til avvik fra det som er fastsatt i § 40.
Nærmere om § 40
Denne paragrafen, LOV-2019-06-14-21-§40, markerer en ny tilnærming til hvordan disposisjoner i testament skal behandles. Selv om den er en ny tilføyelse til arveloven, reflekterer den i stor grad allerede eksisterende rett. Den tilsvarer i stor grad § 30 i NOU 2014:1, som ble presentert av Arvelovutvalget.
Det første leddet i § 40 er en ny tillegg som ble introdusert i forhold til Arvelovutvalgets forslag. Dette tillegget har til hensikt å klargjøre muligheten for arvelateren til å disponere over arven gjennom testamentet. Den nåværende arveloven har en indirekte beskrivelse av dette i § 48 første ledd, samt § 31 første ledd i Arvelovutvalgets forslag.
Betydningen av annet og tredje ledd
De påfølgende leddene i § 40 er i tråd med innholdet i Arvelovutvalgets forslag. De gir en grundig beskrivelse av hvordan disposisjoner skal behandles. For en mer detaljert forståelse av innholdet i annet ledd, kan vi henvise til punkt 12.5.
Tredje punktum i annet ledd berører spørsmålet om dødsleiegaver. Arvelovutvalget deler sine tanker om dette på side 92 av utredningen. De understreker viktigheten av å vurdere både den faktiske realiteten bak disposisjonen og intensjonen bak den. Dette er spesielt relevant når arvelateren lever lengre eller kortere enn forventet, og utfordrer den objektive målingen av tidsperioder.