arv etter død – Advokatfirmaet Wulff

Har du noen gang lurt på hvordan du kan bestemme hvem som skal arve deg? Testamentet er det rettslige verktøyet som gir deg denne muligheten. I dette innlegget skal vi utforske opprettelsen av testament og de viktige aspektene knyttet til dødsdisposisjoner.

I. Betydningen av testament
Når vi nærmer oss spørsmålet om arv og testament, støter vi på § 40 i arveloven. Denne paragrafen gir oss innsikt i hvordan en person kan bestemme hvem som skal arve dem. Arvelateren har en unik mulighet til å forme fremtiden for sine eiendeler i henhold til lovverket.

§ 40 fastslår at for at en disposisjon knyttet til arvelaterens død skal være gyldig, må den fremgå av et testament. Dette betyr at avtaler og gaver som ikke hadde noen faktisk betydning for arvelateren mens han eller hun levde, kan likevel bli vurdert som dødsdisposisjoner når de er en del av testamentet. For eksempel kan en gave fra noen som vet at de skal dø snart, klassifiseres som en dødsdisposisjon i dette konteksten.

Unntak og særskilte lovbestemmelser
Selvfølgelig er det alltid unntak og spesielle omstendigheter som kan påvirke reglene. I noen tilfeller kan spesielle lover føre til avvik fra det som er fastsatt i § 40.

Nærmere om § 40
Denne paragrafen, LOV-2019-06-14-21-§40, markerer en ny tilnærming til hvordan disposisjoner i testament skal behandles. Selv om den er en ny tilføyelse til arveloven, reflekterer den i stor grad allerede eksisterende rett. Den tilsvarer i stor grad § 30 i NOU 2014:1, som ble presentert av Arvelovutvalget.

Det første leddet i § 40 er en ny tillegg som ble introdusert i forhold til Arvelovutvalgets forslag. Dette tillegget har til hensikt å klargjøre muligheten for arvelateren til å disponere over arven gjennom testamentet. Den nåværende arveloven har en indirekte beskrivelse av dette i § 48 første ledd, samt § 31 første ledd i Arvelovutvalgets forslag.

Betydningen av annet og tredje ledd
De påfølgende leddene i § 40 er i tråd med innholdet i Arvelovutvalgets forslag. De gir en grundig beskrivelse av hvordan disposisjoner skal behandles. For en mer detaljert forståelse av innholdet i annet ledd, kan vi henvise til punkt 12.5.

Tredje punktum i annet ledd berører spørsmålet om dødsleiegaver. Arvelovutvalget deler sine tanker om dette på side 92 av utredningen. De understreker viktigheten av å vurdere både den faktiske realiteten bak disposisjonen og intensjonen bak den. Dette er spesielt relevant når arvelateren lever lengre eller kortere enn forventet, og utfordrer den objektive målingen av tidsperioder.

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

Et ekteskap kan avsluttes enten ved skilsmisse eller ved død, og i begge tilfeller må det økonomiske oppgjøret gjennomføres. Dette oppgjøret involverer ulike partskonstellasjoner avhengig av situasjonen.

Først og fremst har vi oppgjøret mellom to ektefeller ved skilsmisse. Når begge parter lever og ekteskapet oppløses, må det gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Dette oppgjøret reguleres av ekteskapsloven.

Den neste partskonstellasjonen oppstår når en ektefelle står igjen med et dødsbo etter at den andre ektefellen er gått bort. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, må det gjennomføres et oppgjør mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet til avdøde. Dette oppgjøret følger de samme reglene som ved oppgjør mellom ektefeller, men etter at oppgjøret er gjennomført, må dødsboet også skiftes. Dette kalles et sammensatt skifte.

Den tredje partskonstellasjonen involverer to dødsbo. Hvis den siste av de to ektefellene satt i uskifte frem til sin død, må det skiftes mellom de to dødsboene før arven kan gjøres opp. Dette er en enklere prosess hvis ektefellene kun hadde felles barn som arvinger og ikke hadde skrevet testament, da arvingene i begge dødsboene vil være de samme, og det er dermed ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det derimot er skrevet testament eller arvingene er ektefellens foreldre, eller hvis en av ektefellene hadde særkullsbarn, vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer. I slike tilfeller må det skiftes mellom boene før dødsboene kan gjøres opp. Som hovedregel deles formuen i uskifteboet i to like deler, men det finnes unntak fra dette når det gjelder særeie i henhold til arveloven.

Oppgjør etter ekteskapsloven kan dermed involvere ulike partskonstellasjoner og skifteregler, avhengig av om det er skilsmisse eller død som er årsaken til oppgjøret. Det er viktig å være klar over disse forskjellene og følge de relevante reglene for å sikre et rettferdig og korrekt oppgjør mellom partene.