Granneloven § 7 handler om granneskjønnet, en viktig mekanisme for å løse tvister mellom naboer i forbindelse med forskjellige tiltak. Den gir en ramme for hvordan disse problemene kan løses på en rettferdig og respektfull måte, og understreker behovet for klar kommunikasjon og samtykke mellom naboer.
Ifølge denne bestemmelsen kan spørsmål om hvordan et tiltak bør utføres for å unngå konflikt med loven, løses på forhånd ved hjelp av granneskjønnet. Dette skjønnet kan kreves av begge parter.
Hvis noen andre enn den som implementerer tiltaket, ønsker å kreve et slikt skjøn, må de gjøre det senest fire uker etter at de mottok varselet som nevnt i § 6. Det er viktig å merke seg at kravet om skjøn kan avvises hvis det ikke har en rimelig grunn. Når et skjøn er krevd, kan tiltaket ikke implementeres uten særskilt tillatelse fra skjønnet før en endelig avgjørelse foreligger i saken.
Hvis skjønnet finner at tiltaket er i strid med loven, vil det forby videre fremgang hvis det er fare for at gjennomføringen vil forårsake alvorlig skade på en annen persons eiendom. Selv uten slik fare, skal det fastsettes et forbud hvis det er klart at tiltaket er i strid med loven.
Granneskjønnet har også myndighet til å ta avgjørelser om forhåndssikring for ansvar etter § 9, samt avgjørelser om tiltak etter § 5 og parternes ansvar etter § 13.
Det er viktig å merke seg at granneskjønnet ikke kan kreves når tiltaket har slik hevd som nevnt i § 10 første ledd bokstav (b).
