§ 13

Arverett etter fem års samboerskap: Testamentets betydning

av
arv, samboer, arverett, testament, § 13, samboerskap, grunnbeløp, livsarvinger, pliktdelsarv, testasjonsfrihet, legalarverett, arvefallet, arveloven, økonomisk trygghet, arvefordeling, fem års samboerskap, arvefallet, arvelater, arv etter samboer, testamentarv

Arveloven har bestemmelser som regulerer arverettigheter for samboere, og blant disse finner vi § 13. Denne paragrafen gir arvelateren muligheten til å fastsette i sitt testament at en samboer, som han eller hun har delt livet med de siste fem årene før dødsfallet, skal ha rett til arv. Denne retten strekker seg opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved tidspunktet for arvefallet, uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv etter § 50.

Hva betyr dette i praksis? La oss bryte ned betydningen av denne bestemmelsen.

Arveloven gir arvelateren makten til å bestemme hvordan arven skal fordeles etter hans eller hennes død. Dette inkluderer også retten til å begunstige en samboer som har vært en viktig del av arvelaterens liv.

For at denne bestemmelsen skal gjelde, må samboerne ha bodd sammen de siste fem årene før arvefallet. Dette er en viktig tidsramme som skiller samboerens arverett etter § 13 fra andre bestemmelser om samboerarv.

Det mest bemerkelsesverdige med § 13 er at samboerens arverett er uavhengig av om arvelateren etterlater seg livsarvinger. Dette betyr at selv om det er livsarvinger, kan samboeren likevel ha rett til en betydelig arv. Livsarvingenes pliktdelsarv etter § 50 kommer ikke i konflikt med samboerens rett til arv opp til fire ganger grunnbeløpet.

Arvefallet som Avgjørende Tidspunkt

En viktig presisering er at det er tidspunktet for arvefallet som er avgjørende for beregningen av grunnbeløpet. Dette betyr at selv om arvelateren og samboeren har bodd sammen i fem år, kan beløpet endre seg over tid avhengig av utviklingen i folketrygdens grunnbeløp.

Samboerens Legalarverett

Det er viktig å merke seg at § 13 kun har betydning hvis arvelateren etterlater seg særskilte livsarvinger. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, har han eller hun full testasjonsfrihet, og samboeren vil kunne arve etter testamentets vilkår uten begrensninger.

I tilfeller der arvelateren og samboeren har felles livsarvinger, vil samboeren også kunne ha legalarverettigheter som gir ham eller henne rett til arv, selv uten testament.

Naboskjønnet og dets rolle

av
Eiendomsregistrering, Matrikkelloven, Matrikkeleining, Grunneigedom, Anleggseigedom, Eigarseksjon, Jordsameige, Festegrunn, Registrering av eiendom, Eiendomsforvaltning, Grenseavklaring, Eiendomsrettigheter, Offentlig register, Juridiske definisjoner, Matrikkellov forskrift, Fast eiendom, Eiendomsopplysninger, Eiendomsidentifikasjon, Planlegging og utbygging, Vern av eiendom, Offentlig styring, Saksbehandling, Elektronisk informasjonssystem, Administrative grenser, Matrikkellov krav, Eiendomstransaksjoner, Eiendomsdata, Matrikkelnummer, Matrikkelbrev, Nasjonal eiendomsregister.

Granneloven § 7 handler om granneskjønnet, en viktig mekanisme for å løse tvister mellom naboer i forbindelse med forskjellige tiltak. Den gir en ramme for hvordan disse problemene kan løses på en rettferdig og respektfull måte, og understreker behovet for klar kommunikasjon og samtykke mellom naboer.

Ifølge denne bestemmelsen kan spørsmål om hvordan et tiltak bør utføres for å unngå konflikt med loven, løses på forhånd ved hjelp av granneskjønnet. Dette skjønnet kan kreves av begge parter.

Hvis noen andre enn den som implementerer tiltaket, ønsker å kreve et slikt skjøn, må de gjøre det senest fire uker etter at de mottok varselet som nevnt i § 6. Det er viktig å merke seg at kravet om skjøn kan avvises hvis det ikke har en rimelig grunn. Når et skjøn er krevd, kan tiltaket ikke implementeres uten særskilt tillatelse fra skjønnet før en endelig avgjørelse foreligger i saken.

Hvis skjønnet finner at tiltaket er i strid med loven, vil det forby videre fremgang hvis det er fare for at gjennomføringen vil forårsake alvorlig skade på en annen persons eiendom. Selv uten slik fare, skal det fastsettes et forbud hvis det er klart at tiltaket er i strid med loven.

Granneskjønnet har også myndighet til å ta avgjørelser om forhåndssikring for ansvar etter § 9, samt avgjørelser om tiltak etter § 5 og parternes ansvar etter § 13.

Det er viktig å merke seg at granneskjønnet ikke kan kreves når tiltaket har slik hevd som nevnt i § 10 første ledd bokstav (b).

Ring oss