Tilsyn med eksisterende byggverk

Hva er tilsynsplikten i plan- og bygningsloven? Hvordan utføres tilsyn med eksisterende byggverk? Hva kreves for tilsyn i private hjem? Hva er formålet med tilsynsaktiviteter? Hvilke paragrafer angår tilsyn i plan- og bygningsloven? Hvilke risikovurderinger gjøres under tilsyn? Hva er hensikten med forhåndsvarsel før tilsyn? Hvordan begrenses tilsynet i private boliger? Hvilken betydning har lovforskriftene for tilsynsaktiviteter? Hva er forskjellen mellom tilsyn og byggesak? Hvordan håndheves lover om bygningssikkerhet? Hva er konsekvensene av brudd på byggeforskrifter? Hvordan påvirker tilsyn byggtekniske forskrifter? Hvordan bidrar tilsynsaktiviteter til bygningssikkerhet? Hvordan påvirker tilsynsmyndighetene miljøhensyn? Hva er de vanligste problemene ved byggetilsyn? Hvordan håndteres farevurderinger under tilsyn? Hva er prosessen for å utstede byggetillatelser? Hvordan påvirker tilsyn byggeprosjekter? Hvordan sikres lovhåndhevelse under tilsyn? Hvordan påvirker tilsyn byggearbeid? Hvordan gjennomføres bygningskontroll under tilsyn? Hva er betydningen av tilsynsaktiviteter for byggeregler? Hvordan påvirker tilsyn byggesaker generelt? Hvordan fungerer bygningsinspeksjon under tilsyn? Hvordan sikres bygglov overholdt under tilsyn? Hvordan påvirker tilsyn byggeforskrifter og -standarder? Hvordan utføres tilsynsaktiviteter for å sikre byggkvalitet? Hvordan bidrar tilsynsaktiviteter til bygningssikkerhet? Hvordan håndteres lovovertredelser i tilsynssammenheng? Hvordan sikres bærekraftighet under tilsyn med byggverk? Hvordan påvirker tilsyn byggvedlikehold? Hvordan påvirker tilsyn byggtekniske standarder? Hvordan sikres overholdelse av miljøhensyn i tilsynsaktiviteter? Hvordan foregår vurderingen av byggetillatelser under tilsyn? Hvordan påvirker tilsyn byggeprosessen? Hvordan sikres etterlevelse av byggeforskrifter under tilsyn? Hvordan håndteres ulovlige byggeaktiviteter under tilsyn? Hvordan bidrar tilsynsaktiviteter til å sikre trygghet for personer og eiendom? Hvordan foregår tilsyn med byggeprosjekter i praksis? Hvordan påvirker tilsyn byggeprosessen og framdriften? Hvordan håndteres tvister og konflikter under tilsyn? Hvordan påvirker tilsyn byggetillatelser og godkjenninger? Hvordan håndteres avvik fra byggeforskrifter under tilsyn? Hvordan sikres rettferdig behandling under tilsynsprosessen? Hvordan påvirker tilsyn byggebransjens omdømme? Hvordan håndteres feil og mangler ved byggverk under tilsyn? Hvordan sikres bygningssikkerhet ved tilsyn med eksisterende bygg? Hvordan påvirkes byggekvaliteten av tilsynsaktiviteter? Hvordan håndteres samsvarsvurderinger under tilsyn?

I tråd med loven om plan- og bygningsloven § 25-4, tar dette innlegget sikte på å belyse det grunnleggende om tilsyn med eksisterende byggverk og arealer. Plan- og bygningsmyndighetene har beføyelse til å utøve tilsyn med eksisterende byggverk og tilhørende områder, i tillegg til sine plikter i henhold til andre relevante paragrafer som § 1-4 og § 25-1.

Formålet med tilsynsaktiviteten er todelt. For det første, kan tilsyn iverksettes dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger bruk eller forhold som er i strid med loven, og som potensielt kan medføre fare eller vesentlig ulempe for enkeltpersoner, eiendom eller miljøet. For det andre, kan tilsyn bli nødvendig for å evaluere behovet for pålegg i samsvar med de gitte paragrafer, spesifisert som §§ 31-6, 31-7 og 31-12.

Det er også verdt å merke seg at tilsyn i private hjem krever en forhåndsvarsel. Dette betyr at myndighetene må gi varsel før de utfører tilsynsaktiviteter i private boliger. Videre skal tilsynet begrenses til den delen av hjemmet der det eksisterer forhold som omfattes av nevnte kriterier, enten det er relatert til punkt a eller punkt b i første ledd av § 25-4.

Lovforarbeidene, Prop.64 L (2020-2021), understreker viktigheten av å balansere behovet for tilsyn med hensynet til privatlivets fred og individuelle rettigheter. Dette innebærer å sikre at tilsynsaktiviteter er proporsjonale og nøye begrunnet i lovens formål.

I lys av dette, er det klart at tilsyn med eksisterende byggverk og arealer er en nødvendig og betydningsfull del av plan- og bygningsloven. Det er gjennom slike tiltak at man kan opprettholde sikkerheten, bærekraften og kvaliteten på bygninger og områder, samtidig som man respekterer individuelle rettigheter og personvern.

Ferdsel på vei eller sti i innmark – Hva sier loven?

ferdsel i innmark, vei og sti, norske friluftslover, innmarksferdsel hele året, privat eiendomsrett, regulering av ferdsel, naturvern, juridiske begrensninger, ferdselsrettigheter, kommunal forskrift, lokal tilpasning, hensyn til eier, respekt for bruker, miljøhensyn, ferdsel på privat eiendom, rettigheter og plikter, ferdselsregler, lovgivning om ferdsel, lovverk i Norge, lovlig ferdsel, gårdsplass og hustomt, ferdselshensyn, ferdsel uten fortrengsel, skade på natur, miljøbevaring, innmark og utmark, norske landskapsformer, ferdsel på stier, naturvernlover, bruk av veier og stier, ferdsel på private veier.

Når vi snakker om ferdsel i innmark, dukker det opp spørsmål om hva som er tillatt, hva som er regulert av loven, og hvilke hensyn som må tas med tanke på både privat eiendom og naturvern. Spesielt når det kommer til ferdsel på veier eller stier i innmark, er det viktig å forstå de juridiske rammene som styrer denne aktiviteten.

I henhold til norske lover og regler, er ferdsel på vei eller sti i innmark tillatt hele året, under visse betingelser. Dette gjelder både ferdsel til fots og med ride- eller kløvhest, tråsykkel, kjelke eller lignende. Imidlertid er det viktige begrensninger som må respekteres.

Først og fremst skal denne ferdselen ikke føre til passering gjennom gårdsplass eller over hustomt, og den skal heller ikke på noen måte være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker av eiendommen. Dette prinsippet er avgjørende for å beskytte privatlivets fred og hindre forstyrrelser for de som bor eller driver virksomhet i innmarken.

Kommunen har også en rolle å spille når det gjelder regulering av ferdsel i innmark. Etter samtykke fra eier eller bruker av eiendommen kan kommunen gi forskrift om å forby ferdsel som ellers ville vært tillatt i henhold til loven. Dette gir kommunene muligheten til å tilpasse regelverket til lokale forhold og behov.

Videre har eier eller bruker av innmarken rett til å forby ferdsel som normalt ville vært tillatt i henhold til loven, hvis denne ferdselen er egnet til å forårsake nevneverdig skade. Dette er en viktig bestemmelse for å beskytte naturressursene og miljøet i innmarken.

Sammenfattende viser regelverket at ferdsel på veier eller stier i innmark er en rettighet som følger med ansvar og hensyn. Det er viktig å forstå de juridiske rammene og respektere både privat eiendom og miljøet når man ferdes i innmarken. Dette sikrer en balansert tilnærming til friluftsliv og naturvern, samtidig som det ivaretar grunneiernes rettigheter.

Naboloven og vurdering av urimelegskriteriet

naboloven, grannelova § 2, rettshøve mellom naboer, urimelegskriteriet, urimelig skade, ulempe på naboeiendom, tålegrensevurdering, skadevurdering, urimelighetskriterium, ventelighetsmomentet, vanlighetsmomentet, forebyggelsesmuligheter, spesielt urimelighetskriterium, vesentlig forverring, avgrenset krets av personer, rettspraksis, tidligere avgjørelser, Hunton Bruk-saken, Flesland Flyplass-saken, Oslo Lufthavn Gardermoen-saken, tidsprioritet, offentlige retningslinjer, miljøhensyn, nabolovens anvendelse, eiendomsrett, nabolovsaker. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

I dag skal vi dykke dypt inn i naboloven, spesifikt grannelova § 2, som regulerer rettshøve mellom naboer. Denne loven er av stor betydning for å sikre et rettferdig og balansert forhold mellom naboer når det gjelder skade eller ulempe på granneeiendom. I dette blogginnlegget vil vi utforske lovens detaljer og spesielt fokusere på det sentrale begrepet «urimelegskriteriet.»

Bakgrunn

Grannelova § 2 fastslår klart at ingen nabo må gjøre eller sette i verk noe som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Dette er grunnleggende for å beskytte naboers rettigheter og sikre at eiendomsrett blir ivaretatt på en rettferdig måte.

Urimelegskriteriet

En sentral del av loven er urimelegskriteriet, som gir retningslinjer for vurderingen av om noe er urimelig eller ikke. Dette kriteriet er delt inn i tre hovedmomenter:

  1. Ventelighetsmomentet: Dette momentet vurderer hvor forutsigbart skaden eller ulempen var i forhold til eiendommens beliggenhet og områdets karakter. Hvis skaden eller ulempen var forventet, kan det påvirke om det anses som urimelig.
  2. Vanlighetsmomentet: Dette momentet tar hensyn til om skaden eller ulempen er vanlig i området eller bransjen. Dette gir en viss fleksibilitet med hensyn til teknologisk utvikling og lokale forhold.
  3. Forebyggelsesmuligheten: Dette momentet vurderer partenes evne til å hindre eller begrense skaden eller ulempen. Hvis det er mulig å minimere konsekvensene, kan dette påvirke om det anses som urimelig.

Det spesielle urimelegskriteriet

I tillegg til det generelle urimelegskriteriet, introduserer grannelova § 2 fjerde ledd et spesielt urimelegskriterium. Dette ble innført i 1989 for å myke opp den strenge tålegrensevurderingen og styrke miljøvernet. Det er viktig å merke seg at dette spesielle kriteriet kan brukes bare hvis skaden eller ulempen er vanlig eller ventet i henhold til det generelle urimelegskriteriet.

Dette spesielle kriteriet inneholder fire hovedelementer:

  1. Vanlig eller ventelig: For det første må skaden eller ulempen være vanlig eller ventet i henhold til det generelle urimelegskriteriet.
  2. Vesentlig forverring: Det må være en vesentlig forverring av bruksforholdene på eiendommen. Dette innebærer at endringene må være betydelige og negativt påvirke hvordan eiendommen kan brukes.
  3. Avgrenset krets av personer: Skaden eller ulempen må ramme en avgrenset krets av personer, ikke nødvendigvis alle i området. Dette innebærer at skaden eller ulempen ikke må være allmenngyldig, men heller begrenset til en spesifikk gruppe.
  4. Urimeleg: Til slutt må dommerne utøve sitt skjønn for å avgjøre om skaden eller ulempen er urimelig. Dette vurderes med tanke på graden av forskjell i fordeler og ulemper mellom den berørte gruppen og de som nyter godt av tiltaket.

Friluftsmøter og idrettsarrangement – Hvordan skape gode opplevelser med hensyn til omgivelsene?

friluftsmøter, idrettsarrangement, utendørs aktiviteter, natur og samfunn, miljøhensyn, arrangementssamtykke, lov om friluftslivet, skirenn, orienteringsløp, bærekraftige arrangementer, miljøvennlig idrett, naturbevaring, sikkerhet ved arrangementer, utendørs sammenkomster, hensyn til omgivelsene, arrangementsgodkjenning, miljøansvar, utendørs opplevelser, respekt for privat eiendom, løypeplanlegging, naturhensyn, skogvern, arrangementssikkerhet, arrangementssamtykke, friluftsaktiviteter, idrettsarrangement og miljø, grønne arrangementer, naturopplevelser, ansvarlig friluftsliv, utendørs arrangementer.

I møte med naturen og det store utendørs, er det en rekke aktiviteter som bringer folk sammen for felles opplevelser og utfordringer. Friluftsmøter, idrettsstevner som skirenn eller orienteringsløp og lignende arrangementer gir oss muligheten til å nyte naturen på en unik måte. Men hvordan kan vi sikre at slike sammenkomster skjer med respekt for miljøet og uten å forårsake ulemper for andre?

Spørsmålet blir: Hvordan kan vi balansere vår kjærlighet for utendørsaktiviteter med hensynet til omgivelsene?

For det første er det viktig å merke seg at friluftsmøter, idrettsstevner og lignende sammenkomster ikke kan holdes uten samtykke fra eieren eller brukeren av grunnen der arrangementet finner sted. Dette prinsippet er grunnleggende for å beskytte privat eiendomsrett og for å unngå uønsket inntrengning på private områder.

Når det gjelder arrangement som skirenn, terrengløp eller lignende, er det spesielt viktig å være oppmerksom på hvordan løypene blir lagt. Løypene må utformes slik at de unngår skade på skogforynging, ungskog og gjerder så langt det er mulig. Dette handler om å ta hensyn til miljøet og de naturlige omgivelsene som arrangementet foregår i.

Det er også viktig å ha fokus på sikkerheten til deltakerne og tilskuerne. Arrangørene må sørge for at det er tilstrekkelige sikkerhetstiltak på plass for å beskytte alle som er til stede. Dette inkluderer også planlegging for nødsituasjoner og tilgang til førstehjelpsutstyr.

Sammenfattende viser loven at friluftsmøter, idrettsarrangementer og lignende sammenkomster er velkomne aktiviteter som kan berike vårt forhold til naturen og fellesskapet. Men det er viktig å huske at slike arrangementer må skje med respekt for både privat eiendom og miljøet rundt oss. Ved å planlegge nøye og ta hensyn til disse faktorene, kan vi skape gode opplevelser for alle involverte.

Hva regulerer Grannelova? En oversikt over viktige bestemmelser

Grannelova, naboforhold, eiendomsgrenser, skadebot, nabolov, rettigheter, plikter, nabostrid, juridiske retningslinjer, erstatning, vederlag, granneskjønn, nabovarsel, byggeprosjekter, miljøhensyn, skader, ulemper, retting, tryggingsrådgjerder, lovlige tiltak, luftforurensing, lovbestemmelser, nabolovgivning, eigedomar, naboansvar, konflikthåndtering, forurensningslova, nabogrenser, serlege åtgjerder, terminvise ytelser. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Grannelova er en juridisk ramme som regulerer forholdet mellom naboer når det kommer til skade, ulempe og plikter knyttet til eiendomsgrenser og byggeprosjekter. Loven, som er inndelt i ulike kapitler, tar for seg ulike aspekter av dette naboforholdet og gir retningslinjer for hvordan slike situasjoner skal håndteres. Her er en oversikt over de viktigste bestemmelsene i Grannelova:

Ålmenne føresegner. (§§ 1 – 5)
De generelle bestemmelsene i loven fastslår at lovens regler gjelder med mindre det finnes avtaler eller spesielle rettsforhold som tilsier noe annet. Det slås videre fast at man ikke må gjøre noe som på urimelig vis forårsaker skade eller ulempe på naboeiendommen, og at dette også inkluderer farlige forhold. Avgjørelsen om hva som er urimelig eller uturvande skal ta hensyn til både tekniske og økonomiske faktorer, samt hensyn til naturmangfoldet på stedet.

Grannevarsel og førehandsavgjerder. (§§ 6 – 8)
Dersom man planlegger aktiviteter eller tiltak som kan forårsake skade eller ulempe på naboeiendommen, skal naboen varsles i rimelig tid på forhånd. Hvis det er vanskelig å varsle direkte, kan det også være nødvendig å offentliggjøre varslingen på et bredt lest sted. Grannevarsel er ikke påkrevd når tiltaket har en viss rett til ekspropriasjon eller er av en slik karakter at loven tillater det uten varsel.

Skadebot. (§9)
Loven fastsetter at den som påfører skade eller ulempe i strid med lovens bestemmelser, er ansvarlig for å erstatte det økonomiske tapet som følge av dette. Dette ansvaret gjelder uavhengig av om det er begått uaktsomhet eller ikke. Videre reguleres muligheten for å begrense erstatningsansvaret og vederlagsbetalinger i visse tilfeller.

Retting. (§§ 10 – 12)
Dersom tilstand eller forhold på en eiendom strider mot lovens bestemmelser, har naboen rett til å kreve at dette blir rettet opp. Unntak gjelder når tiltaket er gjort i samsvar med avgjørelser tatt etter lovens bestemmelser eller når det gjelder skader som omfattes av visse andre lover. Loven regulerer også forhold knyttet til ulovlige byggverk og retten til å kutte eller skjære av tre og røtter som vokser inn på naboeiendommen.

Eigedomar og anna som tòler serleg lite. (§13)
Bestemmelsen fastslår at den som planlegger et tiltak ikke er pliktig til å gjennomføre ekstraordinære tiltak som er nødvendige på grunn av naboeiendommens særegne begrensninger, med mindre det er rimelig å forvente at naboen ønsker og dekker kostnadene for slike tiltak.

Rett til serlege åtgjerder på granneeigedom. (§§ 14 – 15)
Loven gir regler for når man har rett til å gjennomføre tiltak på egen eiendom som kan påføre skade på naboeiendommen. Dette kan inkludere lovlig bygging, graving eller andre tiltak som er nødvendige for å sikre egen eiendom. For å få rett til slike tiltak må det være rimelig, og gevinsten for den som gjennomfører tiltaket må være betydelig større enn skaden som påføres naboeiendommen.

Fastsetjing av skadebot og vederlag. (§§ 16 – 17)
Loven fastsetter hvordan erstatning eller vederlag skal fastsettes ved skade eller ulempe. Som hovedregel skal dette være en engangssum, men det kan også fastsettes terminvise ytelser i visse tilfeller. Reglene for fastsettelse av terminvise beløp og varighet for slike ytelser er beskrevet i detalj.

Granneskjøn. (§18)
Bestemmelsen regulerer bruken av granneskjønn, hvor en av partene kan kreve at en uavhengig tredjepart avgjør spørsmål knyttet til utførelse av tiltak og mulige konsekvenser for naboeiendommen. Avgjørelsen kan blant annet omfatte spørsmål om erstatning, retting og tryggingsrådgjerder.

Løyvetvang og føresegner for luftforurensing. (§§ 19 – 23 f)
Disse bestemmelsene handler om tillatelser og reguleringer knyttet til luftforurensing og andre miljømessige hensyn.

Ikraftsetjing og overgangsføresegner. (§24)
Den siste bestemmelsen regulerer ikrafttredelse og overgangsbestemmelser fra tidligere lover.

Avsluttende bemerkninger
Grannelova er en juridisk ramme som bidrar til å sikre at naboforhold håndteres på en rettferdig og balansert måte. Den gir retningslinjer for hvordan man skal håndtere konflikter og situasjoner som kan oppstå når det gjelder bruken av eiendomsgrenser og utførelse av ulike byggeprosjekter. Loven er et resultat av både juridiske prinsipper og hensyn til å opprettholde gode naboforhold og verne om miljøet.

Ring oss