nabolovbestemmelser – Advokatfirmaet Wulff

Når spørsmål om hvordan et planlagt tiltak bør realiseres uten å stride mot Lov om rettshøve mellom grannar, det vil si Grannelova, blir aktuelt, åpner § 7 døren for bruk av det såkalte granneskjøn. Denne juridiske mekanismen gir muligheten for naboer å få en tredjepart til å avgjøre saken. Spørsmålet reiser seg: Hvordan fungerer dette, og hvilke steg må følges?

Dersom en part ønsker å kreve granneskjøn, må dette gjøres innen en tidsfrist på 4 uker etter å ha mottatt varsel i henhold til § 6 i Grannelova. Likevel er det viktig å merke seg at kravet om skjøn kan bli avvist hvis det ikke finnes en rimelig grunn. Skulle kravet imidlertid bli akseptert, må tiltaket holdes i bero til det foreligger en endelig avgjørelse fra skjønnsretten.

I tilfeller der skjønnet konkluderer med at tiltaket faktisk bryter med loven, kan det ilegges et forbud mot iverksettingen. Dette skjer også hvis det er en reell fare for at gjennomføringen vil føre til alvorlig skade på en annen manns eiendom. Selv om en slik fare ikke eksisterer, vil forbudet likevel tre i kraft hvis det klart fremgår at tiltaket går på tvers av lovens bestemmelser.

Det er viktig å understreke at skjønnet også kan ta avgjørelser som vedrører forhåndssikring av ansvar i henhold til § 9, samt avgjørelser om nødvendige foranstaltninger i henhold til § 5 og partenes forpliktelser i henhold til § 13.

Det er imidlertid verdt å merke seg at krav om granneskjønn ikke kan fremmes hvis tiltaket allerede har en slik oreigningsrett som omtalt i § 10, første avsnitt, bokstav b. Denne bestemmelsen legger en naturlig avgrensning på når denne mekanismen kan settes i spill.

Granneloven, en lovgivning som adresserer naboers rettigheter og forpliktelser, har som sentralt aspekt paragraf 10 som omhandler krav på retting av forhold som bryter med bestemmelsene i §§ 2-5. Denne paragrafen gir grunneierne et juridisk fundament for å kreve retting av uønskede tilstander eller forhold som kan påføre dem skade eller ulempe. Likevel er det avgrensede situasjoner hvor slike krav ikke er gjeldende. Spørsmålet som oppstår er: Hvordan fungerer krav på retting i henhold til Grannelova § 10, og hvilke unntak gjelder?

I henhold til paragrafen har naboen rett til å kreve at forhold som bryter med §§ 2-5 rettes opp. Dette prinsippet danner grunnlaget for å opprettholde en rimelig harmoni og fredelige naboforhold. Likevel er det viktig å forstå unntakene som kan legge begrensninger på dette kravet. Unntakene inkluderer situasjoner der tiltaket er i tråd med avgjørelser truffet etter § 7 og § 8, eller når det foreligger vedtak om eller samtykke til ekspropriasjon av eiendommen som tiltaket gjelder. Dessuten er det unntak i henhold til forurensingsloven og vannressursloven som kan frita for kravet om retting.

Det er også verdt å merke seg at selv om retting kan være et rettmessig krav, er det tilfeller hvor praktisk gjennomføring av retting kan føre til uforholdsmessig store kostnader eller tap for den som har utført tiltaket. I slike tilfeller kan det vurderes om rettingsskylden skal unntas dersom det ikke er rimelig å legge tiltakshaveren skylden, under forutsetning av at naboen mottar et vederlag som ikke er mindre enn skaden eller ulempen.

En dom i Hålogaland lagmannsrett fra 11. februar 2021 (LH-2020-136198) har ytterligere belyst spørsmålet om krav på retting etter § 10 kan foreldes. Dommen utforsker også om passivitet fra naboenes side kan føre til bortfall av rettingsskylden, selv om dette ikke er lovfestet.

Hvordan kreve granneskjøn i nabokonflikter?

Krav på retting og unntak