Er du klar over naboers rettigheter ved byggeprosjekter?

lov om rettshøve mellom grannar, grannelova, nabokonflikter, byggeprosjekter, naboeiendom, takdrypp, snøras, juridiske begrensninger, byggeregulering, avstandskrav, dører og vinduer, veggplassering, nabogrense, nabolov, byggeetikk, byggekrav, naborespekt, byggekonflikter, eiendomsrett, nabosamarbeid, rettigheter og plikter, byggelovgivning, byggeprosedyrer, byggestandarder, nabolovgivning, byggeplanlegging, nabolovens betydning, byggeprosess, byggelovforskrifter, naboforhold, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

I vår komplekse verden av eiendomsrett og naboskap, finnes det et vell av juridiske hensyn som må tas i betraktning. Når det kommer til naboers rettigheter og plikter, er det viktig å kjenne til bestemmelsene som regulerer forholdet mellom eiendomsgrenser og gjensidig respekt. I dette innlegget skal vi dykke inn i Lov om rettshøve mellom grannar, også kjent som grannelova, med spesielt fokus på § 4 og de viktige bestemmelsene den inneholder.

En av de mest betydningsfulle elementene i nabolovgivningen er beskyttelsen av grannenes eiendom mot skader eller ulemper forårsaket av andres byggeprosjekter. I denne sammenhengen adresserer § 4 spesifikke situasjoner der takdrypp eller snøras kan falle ned på naboeiendom og forårsake potensiell skade eller ulempe. Dette prinsippet om å hindre utilsiktet skade reflekterer nødvendigheten av å opprettholde en balanse mellom eiendomsrettigheter og naboskapsplikter.

Videre tar § 4 i grannelova opp spørsmålet om avstandskrav i forbindelse med dører, vinduer og andre gjennomsynlige åpninger i en vegg som vender mot naboeiendommen. Bestemmelsen fastsetter at slike åpninger ikke kan være nærmere enn 1,25 meter fra nabogrensen. Dette aspektet av loven er en kilde til regulering som tar sikte på å respektere privatlivet til naboen samtidig som det gir nødvendig handlingsrom for byggeprosjekter.

Det er viktig å merke seg at grannelova § 4 ikke bare etablerer retningslinjer for naboers adferd, men den legger også til rette for mulige rettslige reaksjoner dersom disse bestemmelsene blir krenket. Forståelsen av lovens intensjon og implementering av dens retningslinjer er avgjørende for å unngå uønskede konflikter og tvister mellom naboer.

Gjerdeplikt: Naboens ansvar og kostnadsdeling

gjerdeplikt, gjerdeloven, naboforhold, eiendomsgrenser, rettferdig fordeling, gjerdehold, gjerdeplikten, gjerdekostnader, gjerdeskjønn, jordskifteretten, gjerdeavgjørelse, gjerdeansvar, gjerdevedlikehold, gjerdeoppføring, gjerdeveiledning, nabokonflikt, eiendomsskilje, naboavtale, gjerdeskjønn, gjerdestandard, lovlig gjerde, gjerdehøyde, gjerdestyrke, gjerdetetthet, landbruksseiendom, skogbrukseiendom, beiteområde, tvisteloven, gjerdebestemmelser, jordbruksloven, grensegjerde.

Når det kommer til gjerdeplikt, har gjerdeloven klare regler som gjelder for både rettigheter og kostnadsfordeling mellom naboer. Hovedregelen er at hver enkelt har rett til å sette opp gjerde på grenselinjen og dekke kostnadene selv.

I henhold til gjerdeloven § 7 kan naboen imidlertid pålegges gjerdeplikt. I slike tilfeller skal utgiftene ved gjerdeplikten deles mellom naboene i henhold til § 8:

§ 7: Dersom et gjerde er til nytte for begge eiendommene, kan naboen kreve at den andre parten deltar i gjerdeholdet, forutsatt at den samlede nytten av gjerdeholdet er større enn kostnadene.

Et eksisterende gjerde skal ikke fjernes med mindre vedlikeholdskostnadene overstiger den totale nytten av gjerdeholdet for begge eiendommene.

Det er viktig å merke seg at grunneieren ikke er forpliktet til å sette opp gjerde rundt hytter i utmarken.

§ 8: Dersom det foreligger gjerdeplikt i henhold til § 7, skal hver av naboene bidra med halvparten av gjerdeholdet. Hvis det oppstår en urimelig fordeling av gjerdeholdskostnadene for en av naboene, basert på nytten de får av gjerdet, kan gjerdeholdskostnadene fordeles av jordskifteretten.

Dersom den ene naboen ønsker et dyrere gjerde enn det den andre har plikt til å betale for, har vedkommende rett til det mot å påta seg merkostnadene.

Forutsetningen for gjerdeplikten er:

  • Gjerdet er til nytte for hver enkelt eiendom separat.
  • Den totale fordelen for eiendommene er større enn kostnadene.

I utgangspunktet skal kostnadene deles likt, men § 8 åpner for en annen fordeling hvis det vil være urimelig belastende sett i forhold til fordelen ved gjerdet.

Hvis naboene ikke blir enige om gjerdeplikten eller kostnadsfordelingen, kan man be om en gjerdeskjønnssak. Det er jordskifteretten som tar seg av spørsmål knyttet til gjerdehold:

§ 14: Jordskifteretten avgjør spørsmål om gjerdehold enten som en del av en sak for jordskifteretten eller som en separat sak. Prosedyrene i jordskifteloven § 5-7 gjelder for behandlingen av saker etter gjerderegulering.

Når det gjelder spørsmål om tvungen gjerdehold og deling av gjerdeholdskostnader, kan man kreve ny avgjørelse etter minst 15 år. Det samme gjelder etter oppdeling av eiendommer og andre spesielle endringer som lå til grunn for den opprinnelige avgjørelsen.

§ 15: Hvis jordskifteretten finner at det er plikt til å opprettholde gjerde, tar jordskifteretten avgjørelser om hvordan gjerdet skal være og innen hvilken frist det senest skal være i lovlig stand. Slike avgjørelser skal i størst mulig grad ta hensyn til naboens ønsker og til skikk og bruk på stedet.

Hvis det er en landbruks- eller skogbrukseiendom på den ene siden, skal gjerdet være minst 1,10 meter høyt og så sterkt og tett at det beskytter mot hester, storfe og sauer, med mindre annet følger av forskrift etter § 18 b eller avtale mellom partene. Hvis begge sider er rene landbruks- eller skogbrukseiendommer, er det ingen plikt til å opprettholde gjerdet bortsett fra i perioden når marken er egnet for beiting (jf. § 18 c).

§ 16: Kostnadene ved avgjørelsen om gjerdehold etter §§ 7 og 8 fordeles mellom partene basert på den fordelen hver av dem har av gjerdet, med mindre jordskifteretten finner grunn til en annen fordeling. For øvrige kostnader gjelder bestemmelsene i tvisteloven kapittel 20.

Gjerdeplikt er et viktig aspekt ved naboforhold og eiendomsgrenser. Ved å følge gjerdeloven og dens bestemmelser kan man sikre en rettferdig fordeling av ansvar og kostnader mellom naboer. Hvis det oppstår uenigheter, kan man alltid henvende seg til jordskifteretten for å få en rettferdig og bindende avgjørelse.

Husk at gjerdeplikten er til for å opprettholde gode naboforhold og sikre at eiendommer er tydelig avgrenset. Ta kontakt med rette instanser hvis du har spørsmål om gjerdeplikt eller trenger veiledning i forbindelse med oppføring eller vedlikehold av gjerder på eiendommen din.

Sikre en harmonisk naboskap: Viktigheten av nabovarsel

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, forbrukerkjøp, forbrukerkjøpsloven, leveringstid, avtalefrihet, forbrukerbeskyttelse, leveringsbestemmelser, hentekjøp, rettferdige vilkår, avtale om levering, effektiv levering, kjøperens krav, rimelig tid, tidsrom for levering, påkravsregel, beskyttelse ved kjøp, konkret leveringstid, avtalefleksibilitet, rettidig melding, fleksibel levering, levering av varer, forbrukerrettigheter, leveringskrav, konkrete forhold, tilpasset levering, avtale om leveringstid, leveringsbetingelser, forbrukerkjøpers interesser, rettigheter ved kjøp, leveringstidspunkt

Innledning:
Et godt naboskap handler om gjensidig respekt, kommunikasjon og forståelse. Når det gjelder planlegging og gjennomføring av ulike tiltak som kan påvirke naboeiendommene, er nabovarsel en viktig prosess som bidrar til å opprettholde en fredelig sameksistens. I dette innlegget skal vi utforske betydningen av nabovarsel og de juridiske aspektene som regulerer denne praksisen.

  1. Nabovarsel: En formell kommunikasjon
  2. Naboloven og plan- og bygningsloven: Rettslige rammer for nabovarsel
  3. Hva krever loven? Kravene til innhold og tidspunkt for varsling
  4. Varsling av naboer og gjenboere: Vurdering av merknader og interesseberørte parter
  5. Unntak fra nabovarsel: Når er det ikke påkrevd?
  6. Konsekvensene av manglende nabovarsel: Retting etter naboloven § 10
  7. Viktigheten av tydelig og omfattende nabovarsel
  8. Gode naborelasjoner: Kommunikasjon og samarbeid

Konklusjon:
Et vellykket naboskap bygger på gjensidig respekt og god kommunikasjon. Nabovarsel er en sentral del av denne prosessen og gir naboer muligheten til å uttrykke sine bekymringer og bidra til en balansert og rettferdig utvikling av nærmiljøet. Ved å følge lovens krav og vise hensyn til naboene, kan vi skape et harmonisk og trygt nabolag der alle trives og respekterer hverandres eiendommer.

Har du spørsmål om nabovarsel eller ønsker å lære mer om hvordan du kan opprettholde gode naborelasjoner? Ta gjerne kontakt eller les våre andre artikler om naboskap og eiendomsrett.

Krav på retting og unntak

nabolov, grannelova, rettshøve mellom naboer, naboers rettigheter, granneskjønn, naboforhold, krav på retting, nabostrid, nabolovgivning, rettslige unntak, skade eller ulempe, rettslig ansvar, forurensingsloven, vannressursloven, rettslige begrensninger, nabolovparagrafer, rettslig vederlag, nabolovdom, nabokrav, grannegjerde, nabolovbestemmelser, rettigheter og forpliktelser, rettslig harmoni, konflikthåndtering, rettslig avgjørelse, rettslig foreldelse, passivitet i nabolov, rettferdig nabolov, nabolovtolkning, nabokonflikter, nabosamarbeid, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Granneloven, en lovgivning som adresserer naboers rettigheter og forpliktelser, har som sentralt aspekt paragraf 10 som omhandler krav på retting av forhold som bryter med bestemmelsene i §§ 2-5. Denne paragrafen gir grunneierne et juridisk fundament for å kreve retting av uønskede tilstander eller forhold som kan påføre dem skade eller ulempe. Likevel er det avgrensede situasjoner hvor slike krav ikke er gjeldende. Spørsmålet som oppstår er: Hvordan fungerer krav på retting i henhold til Grannelova § 10, og hvilke unntak gjelder?

I henhold til paragrafen har naboen rett til å kreve at forhold som bryter med §§ 2-5 rettes opp. Dette prinsippet danner grunnlaget for å opprettholde en rimelig harmoni og fredelige naboforhold. Likevel er det viktig å forstå unntakene som kan legge begrensninger på dette kravet. Unntakene inkluderer situasjoner der tiltaket er i tråd med avgjørelser truffet etter § 7 og § 8, eller når det foreligger vedtak om eller samtykke til ekspropriasjon av eiendommen som tiltaket gjelder. Dessuten er det unntak i henhold til forurensingsloven og vannressursloven som kan frita for kravet om retting.

Det er også verdt å merke seg at selv om retting kan være et rettmessig krav, er det tilfeller hvor praktisk gjennomføring av retting kan føre til uforholdsmessig store kostnader eller tap for den som har utført tiltaket. I slike tilfeller kan det vurderes om rettingsskylden skal unntas dersom det ikke er rimelig å legge tiltakshaveren skylden, under forutsetning av at naboen mottar et vederlag som ikke er mindre enn skaden eller ulempen.

En dom i Hålogaland lagmannsrett fra 11. februar 2021 (LH-2020-136198) har ytterligere belyst spørsmålet om krav på retting etter § 10 kan foreldes. Dommen utforsker også om passivitet fra naboenes side kan føre til bortfall av rettingsskylden, selv om dette ikke er lovfestet.

Gjerdeplikt

gjerdeplikt, gjerdeloven,

Gjerdelovens hovedregel er at man har rett til å sette opp gjerde på grenselinjen, og kostnadene til dette dekkes selv.

Gjerdeloven § 7 hjemler imidlertid gjerdeplikt for naboen. Etter gjerdeloven § 8 skal utgiftene ved gjerdeplikt deles mellom naboene:

§ 7.Der grannegjerde er til nytte for eigedomane kvar for seg, kan granne krevje gjerdehald av granne, så framt det er klårt at samanlagt for båe eigedomane er nytta av gjerdehaldet større enn kostnaden.

Gjerde som er der frå før, må ikkje leggjast ned utan vedlikehaldskostnaden er større enn nytta for båe eigedomane under eitt.

Mot hyttetuft i utmark har utmarkeigaren ingen skyldnad til å halda gjerde

§ 8. Der det er gjerdehaldstvang etter § 7, ber kvar av grannane sin halvpart av gjerdehaldet. Fell det då urimeleg mykje av gjerdehaldsskyldnaden på ein av grannane etter den nytta han har av gjerdet, kan gjerdehaldsskyldnaden delast mellom dei av jordskifteretten.

Vil den eine grannen ha dyrare gjerde enn den andre har skyldnad til å vera med på, har han rett til det mot at han tek på seg meirkostnaden

Forutsetningen for gjerdeplikten er:

  1. Gjerde er til nytte for begge eiendommene hver for seg
  2. Den samlede fordelen for eiendommene er større enn kostnadene.

Utgangspunktet er at kostnadene deles likt, men § 8 åpner for en annen fordeling dersom det blir en urimelig belastning sett hen til fordelen med gjerdet.

Blir ikke naboene enige i gjerdeplikten eller utgiftene til dette kan det begjæres gjerdeskjønn. Det er Jordskifteretten som avgjør spørsmål om gjerdehold:

§ 14.Jordskifteretten avgjer spørsmål om gjerdehald i samband med sak for jordskifterett, eller som eiga sak. Jordskiftelova § 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her.

I spørsmål om gjerdehaldstvang og gjerdehaldsdeling kan ny avgjerd krevjast når minst 15 år er gått. Det same gjeld etter eigedomsdeling og etter andre særlege omskifte i dei tilhøva som låg til grunn for avgjerda

§ 15.Kjem jordskifteretten til at der er skyldnad til å halde gjerde, tek jordskifteretten turvande avgjerder om korleis gjerdet skal vera, og kva tid det seinast skal bli sett i lovleg stand. Slike avgjerder skal mest mogeleg retta seg etter det grannane sjølve ynskjer, og etter skikk og bruk på staden.

Er det jordbruks- eller skogbrukseigedom på ei av sidene, skal gjerdet vera minst 1,10 meter høgt og så sterkt og tett, at det fredar mot hest, naut og sau, så langt ikkje anna fylgjer av vedtekt etter § 18 b, eller avtale partane imellom. Der det er rein jordbruks- eller skogbrukseigedom på båe sider, er det ingen skyldnad til å halda gjerdet i stand utanom den tida på året då marka er tenleg til beiting (jfr. § 18 c)

§ 16.Kostnaden ved avgjerd om gjerdehald etter §§ 7 og 8 ber partane i høve til den nytta kvar av dei har av gjerde, såframt ikkje jordskifteretten finn grunn til ei anna deling. Om kostnaden elles gjeld det som er fastsett i tvisteloven kapittel 20

Ta kontakt med oss på telefon 751 75 800 eller via vårt kontaktskjema hvis du ønsker en vurdering av din sak.

Nabovarsel

Nabovarsel, naboloven, plan-ogbygningloven

Nabovarsel er varsel til naboene om at det planlegges og iverksette tiltak. Naboene blir da gitt anledning til å gjøre innvendinger hvis de mener tiltaket vil være til skade eller ulempe for deres eiendom. Bestemmelser om nabovarsel finnes i naboloven og plan- og bygningsloven.

Naboloven § 6:

Når nokon vil gå i gang med planting, graving, bygging, industriverksemd eller anna tiltak som kan verta til skade eller ulempe på granneeigedom, skal han varsla grannen i rimeleg tid føreåt.​1

Er det ikkje råd å finna den som skal varslast eller er det uvisst kor mange som skal ha varsel, skal det lysast ut i minst eitt blad som er mykje lest på staden. Same varslingsmåten kan nyttast når det av andre grunnar er vanskeleg å få varsla grannen direkte på vanleg måte.

Grannevarsel er ikkje påkrevd når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnd i § 10 første stykket bokstav (b)

Plan- og bygningsloven § 21-3:

Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen, kan varsling unnlates.

Varsel etter første ledd kan unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere. Kommunen kan likevel kreve varsling av naboer og gjenboere som ikke er varslet, dersom den finner at vilkårene for unnlatt varsling ikke er oppfylt. Kommunen kan også kreve at andre eiere eller festere enn de som er nevnt i første ledd, skal varsles.

Ved riving skal søkeren også varsle dem som har pengeheftelser​5 i eiendommen.

Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for søknad om rammetillatelse og søknad om tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m som ikke er avklart i rammetillatelsen, eller endringssøknad om det samme.

Det kreves ikke nabovarsel som nevnt i første ledd når tiltaket er i samsvar med reguleringsplan som er så detaljert at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp mot sine interesser ved planbehandlingen, og naboer og gjenboere ble varslet i samsvar med § 12-10 tredje ledd. Er det mer enn 5 år siden naboer og gjenboere fikk slikt varsel, gjelder ikke unntaket fra nabovarsling.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om nabovarsling

Etter naboloven skal naboene varsles innen rimelig tid før tiltaket iverksettes, men det stilles ikke særlige krav til varslet. Nabovarslet bør imidlertid ha et slikt innhold at naboen gjøres godt kjent med tiltaket og kan ta en vurdering av hvorvidt det vil kunne bli til skade eller ulempe for eiendommen.

Etter plan- og bygningsloven skal grunnlagsmaterialet for søknaden til kommunen legges ved varslet. Det er i rettspraksis lagt til grunn at varsel etter plan- og bygningsloven også anses som et varsel etter naboloven.

Hvis varsel etter naboloven unnlates, kan det få konsekvenser ved vurderingen av om retting etter naboloven § 10 skal skje.

Ring oss