Sivilrettsforvaltningen – Advokatfirmaet Wulff

Klage på avgjørelser om opprettelse av vergemål er en viktig rettighet som sikrer individets autonomi og rettigheter. Dersom du ikke ønsker eller er uenig i opprettelsen av vergemål, har du muligheten til å klage på vedtaket. Det er viktig å være klar over at klageretten er utvidet i slike saker, og flere parter har rett til å klage.

Klagefristen er satt til tre uker fra du mottar vedtaket, og klagen skal sendes til Statsforvalteren. Statsforvalteren har myndighet til å omgjøre vedtaket eller videresende klagen til Sivilrettsforvaltningen, som fungerer som tilsynsmyndighet og klageinstans for vedtak truffet av Statsforvalteren.

Det er viktig å merke seg at for andre vedtak enn opprettelse av vergemål følges vanlig klagerett i henhold til reglene i forvaltningsloven. For eksempel vil klage på valg av verge reguleres av de generelle reglene i forvaltningsloven og ikke de spesifikke reglene i vergemålsloven.

Dersom du er misfornøyd med vergens ivaretakelse av din økonomi eller rettigheter, har du rett til å klage på vergen til Statsforvalteren. Statsforvalteren vil undersøke om vergen har begått feil og vurdere om det er hensiktsmessig å utpeke en annen verge for å sikre dine interesser. Statsforvalteren skal også veilede vergen og vurdere tiltak for å forbedre vergemålet ditt. Hvis du ønsker at vergen skal fratas oppdraget, vil det vanligvis bli utnevnt en ny verge for deg. Det er imidlertid viktig å merke seg at du ikke alltid kan velge hvem som blir din verge. Hvis Statsforvalteren vurderer at den vergen du ønsker ikke er egnet til å være verge for deg, kan det hende at en annen person blir utpekt som verge.

Statsforvalteren har også myndighet til å bytte verge for en person på eget initiativ. Dette kan skje dersom vergen for eksempel ikke sender inn nødvendig regnskapsdokumentasjon eller annen relevant informasjon som blir forespurt. I visse tilfeller kan det også avdekkes at vergen har gjort disposisjoner som ikke er godkjent av Statsforvalteren, og som kan være uheldige eller i sjeldne tilfeller ulovlige. I slike situasjoner vil det alltid bli vurdert om det er til vergehavers beste å få utpekt en ny verge.

Å få oppnevnt en verge innebærer at man får støtte og assistanse til å ta viktige beslutninger og at man har noen som kan ivareta ens interesser. Dette sikrer at man kan fungere på lik linje med andre individer i samfunnet. Vergemål er en frivillig ordning, der man selv bestemmer om man ønsker å ha en verge eller ikke.

Vergemål for personer som trenger bistand

Personer som av ulike grunner ikke kan ivareta sine egne interesser, enten på grunn av skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan få hjelp av en verge. Vergemålet tilpasses individets ønsker og behov, og skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. En verge kan ha begrenset ansvar og bistå innenfor spesifikke områder som økonomi eller personlige behov knyttet til for eksempel hjemmesykepleie eller sykehjemsplass. Vergen skal alltid ta hensyn til den enkeltes ønsker og behov.

Frivillighet og samtykke

Vergemål er en frivillig ordning, noe som betyr at man må samtykke til å ha en verge. Man skal også være med på å bestemme hva vergemålet skal innebære og hvem som skal være verge. Det finnes imidlertid andre regler for personer som mangler samtykkekompetanse. I slike tilfeller er det legen til den som trenger verge som avgjør om personen har samtykkekompetanse.

Søknad om verge

Det er mulig å søke Statsforvalteren om å få en verge. Statsforvalteren vil vurdere om det er behov for verge og kan også opprette vergemål på eget initiativ. Det finnes et skjema som kan benyttes for å søke om verge til en voksen person, og samme skjema kan også brukes dersom det er behov for å endre et eksisterende vergemål. Søknaden behandles av Statsforvalteren i fylket der personen er folkeregistrert.

Fratakelse av rettslig handleevne

Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne innebærer begrensninger i en persons rett til å bestemme over sin egen økonomi og rettigheter. Reglene rundt dette er strenge, og det er retten som avgjør om en person skal fratas sin rettslige handleevne. Det er mulig å bli fratatt rettslig handleevne selv om man ikke ønsker det, men det er også mulig å be om å bli fratatt denne evnen dersom man for eksempel lider av alvorlig spillavhengighet eller frykter å bli utnyttet av andre. Mer informasjon om fratakelse av rettslig handleevne kan fås hos Sivilrettsforvaltningen.

Melde fra om behov for verge

Dersom man er ektefelle, samboer, forelder, barn eller søsken til en person som trenger verge, kan man sende inn en begjæring om opprettelse av vergemål. I begjæringen må man begrunne hvorfor familiemedlemmet har behov for verge. Det er også mulig å melde fra til Statsforvalteren om man kjenner noen som trenger en verge, selv om man ikke er en av de slektningene som kan begjære vergemål. Statsforvalteren vil da innhente nødvendig informasjon for å vurdere om personen har behov for en verge.