Legitimering ved innsendelse av testament

Testamentet bør du oppbevare på et trygt sted hvor det er grunn til å tro at det vil bli funnet etter din død. Den sikreste måten er å oppbevare testamentet ved en domstol. Domstolen vil i så fall sørge for at det blir tatt fram når dødsfallet blir registrert. Dette gjelder også om du har flyttet og testamentet er oppbevart ved en annen domstol enn i det distriktet du dør. Fra 1. januar 2021 kan du som tidligere levere det til domstolen på stedet du bor. Du kan også velge å levere det ved enhver annen domstol i Norge.

Det må legges ved ved kopi av godkjent legitimasjon som har bilde og din signatur, eksempelvis pass, førerkort eller bankkort med signatur og bilde. Dette gjelder både når du leverer testamentet selv, eller dersom det leves av en fullmektig/advokat.

Du kan lese mer om deponering av testamente her.

Har du innsigelser mot et testament?

Et testament kan være ugyldig av flere ulike årsaker, men hvordan går man fram hvis man mener testamentet er ugyldig?

Hvis du har innsigelser mot et testament må du varsle tingretten.

Arveloven § 70 annet ledd:

Motsegn som går ut på at ein testamentarisk disposisjon er ugyldig, kan ikkje gjerast gjeldande av ein arving etter loven eller etter testament, med mindre minst ein av arvingane har varsla tingretten innan 6 månader etter at han fekk kunnskap om disposisjonen og om at testator er død og om grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig. Retten til å gjøre motsegn mot disposisjonen står likevel ved lag så langt slikt varsel er gitt til kvar einskild av dei som har føremon etter testamentet

Varslingsplikten løper fra du fikk kunnskap om:

  1. Testamentets innhold
  2. At testator er død, og
  3. Grunnlaget for påstanden om at disposisjonen er ugyldig.

Arvingen må kunnskap om alle disse forhold før fristen begynner å løpe.

Loven stiller ingen krav til innsigelsens form eller innhold. Spørsmålet er imidlertid behandlet i Høyesterett hvor det ble fastslått at det klart må fremgå av henvendelsen til tingretten at testamentet er ugyldig eller at det vil bli krevd at testamentet skal settes til side som ugyldig. Det kreves imidlertid ikke at man angir hvorfor testamentet er ugyldig.

Kollisjon mellom to testamenter

I noen tilfeller etterlater avdøde seg flere testamenter. Utgangspunktet er da at alle legges til grunn.

Men hva skjer dersom Per gis arverett til sommerhytten på Herøy i et testament og Pål gis samme arverett i et annet testament? Her oppstår det en direkte kollisjon mellom to testamenter. Spørsmålet blir da om arvelater har ment at sommerhytten skal være et sameie, eller om arvelater har endret mening underveis men glemt å tilbakekalle et av testamentene. Her må man prøve å finne frem til hva som var arvelaterens siste vilje. Dette imidlertid kan være svært vanskelig å avdekke.

I mangel på holdepunkter for hva som er arvelaterens siste vilje faller man tilbake på arvelovens bestemmelsen i § 66 nr. 5:

“Er det meir enn eitt testament etter testator, gjeld alle, med mindre eit yngre testament kallar tilbake eller står i strid med noko som er fastsett før. Rekk ikkje buet til, skal nyare disposisjonar gå føre eldre.”

Bestemmelsen fastsetter at nyere testament går foran eldre. Det nyere testamentet anses som et tilbakekall selv om dette ikke er uttrykkelig uttalt av arvelateren.

Et viktig unntak fra dette er dersom det eldste testamentet er gjort ugjenkallelig etter arveloven § 56. Da vil det eldste testamentet gå foran alle senere disposisjoner.

Testamentsvitner

testament

Når du skriver testament er kravet at det skal være to vitner tilstede. Vitnene skal være tilstede samtidig som du skriver under testamentet. Vitnene skal skrive under på at de har vært tilstede samtidig og sett at du har skrevet under testamentet i deres nærvær. Vitnene må vite at det er et testament de bevitner og de må være ønsket som vitner av testator.

 


Arveloven § 49.
Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament. Testator skal, medan dei er til stades, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta. Vitna skal skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske.

Har vitna gitt testamentet påskrift om at reglane i første ledd er følgde, er dette prov nok, når ikkje særlege tilhøve gir grunn til å tvile på innhaldet i påskrifta.

Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).

Arveloven§ 50.
Testamentsvitna bør i påskrift på dokumentet opplyse om testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Påskrifta bør innehalde yrket og adresse til vitna. Testamentet bør også daterast.
Ring oss