veitrafikkloven

Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy – Hva Sier Loven?

av
motorvogn og hestekjøretøy, ferdselsregler, privat vei, offentlig vei, parkering langs vei, norsk veitrafikklov, ferdsel på private veier, lokale forskrifter, privat eiendomsrett, regulering av ferdsel, utmarksparkering, privat vei rettigheter, lov om motorvogn, sykkel med hjelpemotor, ferdsel på offentlig vei, nevneverdig skade, parkering i utmark, veitrafikk, ferdselsbestemmelser, offentlig parkering, privat vei regler, parkeringsrettigheter, motorvognparkering, norske veiregler, veitrafikkloven, motorvogn og hestekjøretøy lov, offentlig parkering i utmark, ferdselsretten, norsk trafikkregler, veiforskrifter.

I vår moderne verden er spørsmålet om ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy et sentralt tema som reguleres av lover og forskrifter. Hva tillater loven, og hva kan grunneiere bestemme på sine private veier? La oss utforske § 4 og dens implikasjoner nærmere.

§ 4 i norske lover er en viktig bestemmelse som gir eiere av private veier en viss grad av kontroll over hvem som kan ferdes på deres eiendom. Den fastslår at når det ikke er fastsatt noe annet, har eier av en privat vei rett til å forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn (inkludert sykkel med hjelpemotor) og parkering av motorvogn på eller langs veien.

Dette prinsippet gir grunneiere en viss grad av autonomi når det gjelder regulering av ferdsel på deres private eiendom. Det kan være forskjellige grunner til at eiere av private veier ønsker å begrense denne typen ferdsel, for eksempel for å beskytte veien, opprettholde privatlivets fred eller forhindre uønsket trafikk.

På den annen side, når det kommer til offentlige veier, er reglene annerledes. Det er vanligvis tillatt å parkere i utmark langs offentlige veier, med mindre slik parkering forårsaker nevneverdig skade eller ulempe. Dette gir folk muligheten til å nyte naturen langs veiene og legge til rette for friluftsliv.

Det er viktig å merke seg at disse reglene kan variere avhengig av lokale forskrifter og bestemmelser. Grunneiere og veieiere bør derfor være oppmerksomme på eventuelle lokale begrensninger som kan gjelde for deres områder.

Sammenfattende viser § 4 at spørsmålet om ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy er komplekst og variabelt, avhengig av om det dreier seg om private eller offentlige veier. Det er viktig å forstå de gjeldende lover og regler, samt eventuelle lokale forskrifter, for å sikre at ferdselen skjer i samsvar med loven og med respekt for privat eiendomsrett og miljøhensyn.

Tap av førerrett ved fartsovertredelser

av

I forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) fremkommer hvor høye hastigheter man i hvilken fartsgrense mister førerretten for og for hvor lang tid.

§ 2-2.Fartsovertredelser

Ved fastsettelse av perioden for tap av førerett ved fartsovertredelser, skal nedenstående tabeller normalt legges til grunn. Tabellene forutsetter at målt hastighet er foretatt av kjøretøy på tørr vegbane i dagslys, på rett vegstrekning uten kryss eller fotgjengerfelt og uten at det foreligger omstendigheter som bør tillegges skjerpende vekt.

1.Fartsgrense 30 km/t:
Fart:Tap av førerett:
56–65…………………………………………….3–7 md.
65–70…………………………………………….7–9 md.
70–75…………………………………………….9–12 md.
75–80…………………………………………….12–18 md.
80–85…………………………………………….18–24 md.
85–90…………………………………………….24–30 md.
90–95…………………………………………….30–36 md.
Over 95…………………………………………….Over 36 md.
2.Fartsgrense 40 km/t:
Fart:Tap av førerett:
66 – 75…………………………………………….3 – 6 md.
75 – 80…………………………………………….6 – 8 md.
80 – 83…………………………………………….8 – 10 md.
83 – 87…………………………………………….10 – 13 md.
87 – 90…………………………………………….13 – 15 md.
90 – 93…………………………………………….15 – 18 md.
93 – 97…………………………………………….18 – 21 md.
97 – 100……………………………………………21 – 24 md.
100 – 105…………………………………………..24 – 28 md.
105 – 110…………………………………………..28 – 33 md.
Over 110……………………………………………Over 33 md.
3.Fartsgrense 50 km/t:
Fart:Tap av førerett:
76 – 82…………………………………………….3 – 6 md.
82 – 90…………………………………………….6 – 9 md.
90 – 95…………………………………………….9 – 12 md.
95 – 100……………………………………………12 – 15 md.
100 – 105…………………………………………..15 – 18 md.
105 – 110…………………………………………..18 – 21 md.
110 – 114…………………………………………..21 – 24 md.
114 – 118…………………………………………..24 – 27 md.
118 – 122…………………………………………..27 – 30 md.
122 – 126…………………………………………..30 – 33 md.
126 – 130…………………………………………..33 – 36 md.
Over 130……………………………………………Over 36 md.
4.Fartsgrense 60 km/t:
Fart:Tap av førerett:
86 – 95…………………………………………….3 – 6 md.
95 – 100……………………………………………6 – 8 md.
100 – 106…………………………………………..8 – 12 md.
106 – 112…………………………………………..12 – 16 md.
112 – 118…………………………………………..16 – 20 md.
118 – 124…………………………………………..20 – 24 md.
124 – 130…………………………………………..24 – 28 md.
130 – 136…………………………………………..28 – 32 md.
136 – 142…………………………………………..32 – 36 md.
Over 142……………………………………………Over 36 md.
5.Fartsgrense 70 km/t:
Fart:Tap av førerett:
106 – 110…………………………………………..3 – 6 md.
110 – 114…………………………………………..6 – 8 md.
114 – 118…………………………………………..8 – 10 md.
118 – 120…………………………………………..10 – 11 md.
120 – 123…………………………………………..11 – 13 md.
123 – 126…………………………………………..13 – 15 md.
126 – 129…………………………………………..15 – 17 md.
129 – 134…………………………………………..17 – 20 md.
134 – 140…………………………………………..20 – 24 md.
140 – 146…………………………………………..24 – 28 md.
146 – 152…………………………………………..28 – 32 md.
152 – 160…………………………………………..32 – 36 md.
Over 160……………………………………………Over 36 md.
6.Fartsgrense 80 km/t:
Fart:Tap av førerett:
116 – 120…………………………………………..3 – 5 md.
120 – 130…………………………………………..5 – 8 md.
130 – 140…………………………………………..8 – 13 md.
140 – 150…………………………………………..13 – 19 md.
150 – 160…………………………………………..19 – 25 md.
160 – 170…………………………………………..25 – 30 md.
170 – 180…………………………………………..30 – 36 md.
Over 180……………………………………………Over 36 md.
7.Fartsgrense 90 km/t motortrafikkvei
Fart:Tap av førerett:
126 – 135…………………………………………..3 – 6 md.
135 – 145…………………………………………..6 – 9 md.
145 – 151…………………………………………..9 – 12 md.
151 – 157…………………………………………..12 – 15 md.
157 – 163…………………………………………..15 – 18 md.
163 – 169…………………………………………..18 – 21 md.
169 – 175…………………………………………..21 – 24 md.
175 – 181…………………………………………..24 – 27 md.
181 – 187…………………………………………..27 – 30 md.
187 – 194…………………………………………..30 – 33 md.
194 – 200…………………………………………..33 – 36 md.
Over 200……………………………………………Over 36 md.
8.Fartsgrense 90 km/t motorvei
Fart:Tap av førerett:
131 – 135…………………………………………..3 – 5 md.
135 – 137…………………………………………..5 – 6 md.
137 – 139…………………………………………..6 – 7 md.
139 – 141…………………………………………..7 – 8 md.
141 – 145…………………………………………..8 – 9 md.
145 – 151…………………………………………..9 – 12 md.
151 – 157…………………………………………..12 – 15 md.
157 – 163…………………………………………..15 – 18 md.
163 – 169…………………………………………..18 – 21 md.
169 – 175…………………………………………..21 – 24 md.
175 – 181…………………………………………..24 – 27 md.
181 – 187…………………………………………..27 – 30 md.
187 – 194…………………………………………..30 – 33 md.
194 – 200…………………………………………..33 – 36 md.
Over 200……………………………………………Over 36 md.
9.Fartsgrense 100 km/t motorvei
Fart:Tap av førerett:
141 – 145…………………………………………..3 – 5 md.
145 – 147…………………………………………..5 – 6 md.
147 – 149…………………………………………..6 – 7 md.
149 – 151…………………………………………..7 – 8 md.
151 – 155…………………………………………..8 – 9 md.
155 – 161…………………………………………..9 – 12 md.
161 – 167…………………………………………..12 – 15 md.
167 – 173…………………………………………..15 – 18 md.
173 – 179…………………………………………..18 – 21 md.
179 – 185…………………………………………..21 – 24 md.
185 – 191…………………………………………..24 – 27 md.
191 – 197…………………………………………..27 – 30 md.
197 – 204…………………………………………..30 – 33 md.
204 – 210…………………………………………..33 – 36 md.
Over 210……………………………………………Over 36 md.
10.Fartsgrense 110 km/t:
Fart:Tap av førerett:
151–155…………………………………………….3–5 md.
155–157…………………………………………….5–6 md.
157–159…………………………………………….6–7 md.
159–161…………………………………………….7–8 md.
161–165…………………………………………….8–9 md.
165–171…………………………………………….9–12 md.
171–177…………………………………………….12–15 md.
177–183…………………………………………….15–18 md.
183–189…………………………………………….18–21 md.
189–195…………………………………………….21–24 md.
195–201…………………………………………….24–27 md.
201–207…………………………………………….27–30 md.
207–214…………………………………………….30–33 md.
214–220…………………………………………….33–36 md.
Over 220…………………………………………….Over 36 md.

Ved skjerpende omstendigheter, for eksempel dårlig sikt eller vanskelige kjøreforhold for øvrig, kan tap av førerett fastsettes for mindre hastighetsoverskridelser enn det som fremgår av ovenstående tabeller.

Har fartsovertredelsen skjedd i umiddelbar tilknytning til en ellers aktsom forbikjøring, vurderes forholdet noe mildere (fradrag med 20-30%). Dette gjelder ikke når fartsoverskridelsen har vært vesentlig høyere enn det som er påkrevet for å foreta en ellers aktsom forbikjøring, eller den motorvogn som ble forbikjørt holdt høyere hastighet enn tillatt

Forenklet forelegg etter veitrafikkloven

av

Bøtelegging for fartsovertredelser følger av forskrift om forenklet forelegg i veitrafikksaker.

Foreleggets størrelse er fastsatt i forskriftens § 1:

1.Overtredelse av vegtrafikkloven § 5, jf. trafikkskilt 362 og 366 og/eller fartsgrense etter vegtrafikkloven § 6, samt overtredelse av forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg eller overtredelse av § 4 i forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel
– når fartsgrense på stedet er 60 km/t eller lavere, og fartsoverskridelsen er
a)til og med 5 km/tkr800,-
b)til og med 10 km/tkr2 100,-
c)til og med 15 km/tkr3 800,-
d)til og med 20 km/tkr5 500,-
e)til og med 25 km/tkr8 500,-
– når fartsgrense på stedet er 70 km/t eller høyere, og fartsoverskridelsen er
j)til og med 5 km/tkr800,-
k)til og med 10 km/tkr2 100,-
l)til og med 15 km/tkr3 400,-
m)til og med 20 km/tkr4 700,-
n)til og med 25 km/tkr6 400,-
o)til og med 30 km/tkr8 500,-
p)til og med 35 km/tkr10 200,-
– når fartsgrense på motorveg er 90 km/t eller høyere, og fartsoverskridelsen er
q)36 km/t til og med 40 km/tkr10 650

Forskriftens unntak følger i § 4:

§ 4.Unntak.

Forenklet forelegg kan ikke utferdiges dersom,

1.siktede nekter å vedta forelegget.
2.det foreligger mistanke om flere straffbare overtredelser som ikke alle kan avgjøres ved forenklet forelegg.
3.overtredelsen framtrer som særlig graverende eller har fremkalt betydelig trafikkfare eller at forholdet av andre grunner vil føre til betydelig høyere straff ved vanlig straffeprosessuell forfølgning.
4.overtredelsen gir grunnlag for den prikkbelastning som resulterer i tap av føreretten, jf. forskrift av 19. september 2003 nr. 1164om prikkbelastning § 4

Gebyr etter veitrafikkloven

av
Gebyr etter veitrafikkloven

I forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen er satser satt. Dette gir en enklere saksbehandling for myndighetene og det sikrer likebehandling og gir forutberegnelighet ved overtredelser.

Det følger av forskriftens § 1 at

Den som har fylt 15 år kan av politiet eller Statens vegvesen ilegges gebyr for følgende overtredelser: (gebyrets størrelse pr. november 2019 står i parantes).

a)unnlatt å ha med seg førerkort eller mopedførerbevis (500 kr)
b)unnlatt å ha med vognkort under kjøringen (500 kr)
c)kjørt uten hastighetsmåler eller med hastighetsmåler som ikke virker (500 kr)
d)unnlatt å ha med seg varseltrekant (500 kr)
e)kjørt ulovlig med piggdekk eller kjettinger (1 000 kr)
f)kjørt uten å medbringe forskriftsmessige kjettinger (750 kr for motorvogn med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg, for motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg er gebyret 1 200 kr, for motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg som trekker tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg, er gebyret 1 500 kr )
g)kjørt med dekk med mønsterdybde under lovlig minimum, eller uten vinterdekk i perioden der vinterdekk særskilt er påbudt (1 000 kr. For kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg er gebyret 2 000 kr )
h)kjørt med signalhorn som gir lyd med varierende tonehøyde eller styrke (500 kr)
i)unnlatt bruk av påbudt verneutstyr (hjelm, bilbelte), jf. forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn (1500 kr)
j)kjørt i strid med forbud mot bruk av motorvogn, fastsatt i midlertidig vedtak eller forskrift om trafikkregulerende tiltak gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 7 annet ledd som følge av overskridelse eller fare for overskridelse av grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 (1500 kr)
k)unnlatt å ha med seg bevis for yrkessjåførkompetanse under kjøring (500 kr)

Speedometeret viste feil- kan jeg bebreides for fartsovertredelsen?

av

Høyesterett avsa enstemmig dom 23. mars 2018 (HR-2018-573-A) som gjaldt aktsomhetsvurdering ved fartsovertredelser. En bilfører var bøtelagt for syv fartsovertredelser registrert med automatisk trafikkovervåkning. De syv fartsovertredelsene gjaldt samme strekning i løpet av en uke. Bilføreren viste til at speedometeret viste for lav hastighet. Bilføreren forklarte at det blinket kraftig fra fotoboksen ved samtlige tilfeller. Han tenkte at det kunne være fordi han holdt for høy fart, men fant ut at det ikke kunne stemme siden han i henhold til bilens speedometer holdt seg innenfor fartsgrensen. Han tenkte årsaken kunne være at sønnen ikke hadde betalt forsikring og at forsikringsselskapet hadde varslet politiet om dette. Bilføreren viste også til at han hadde bodd i Norge i kort tid og hatt førerkort i kort tid. 3

Spørsmålet for Høyesterett var om det kunne frita bilføreren for straff at han stolte på det speedometeret viste.

Skyldkravet for fartsovertredelse er forsett eller uaktsomhet jf. veitrafikkloven § 31. Uaktsomhetsansvar er definert i straffeloven 2005 § 23 første ledd som lyder:

«Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.»

Høyesterett uttalte at i utgangspunktet må en bilfører kunne stole på at speedometeret angir noenlunde riktig fart, med mindre han får en eller annen form for varsel eller indikasjon som burde vekke mistanke om at den viste farten ikke var riktig. Da bilføreren ved to anledninger hadde opplevd at det blinket i fotoboksen til tross for at speedometeret viste lovlig hastighet hadde han en oppfordring til å undersøke om speedometeret i bilen viste feil. Høyesterett konkluderte med at det var uaktsomt når bilføreren etter to slike blink fra fotoboksen fortsatte å stole på speedometeret. Verken kort botid i Norge eller at han hadde hatt førerkort i kort tid kunne gi grunnlag for en mildere aktsomhetsvurdering ved en alminnelig fartsovertredelse som dette.

Bilføreren ble domfelt for fem av de syv fartsovertredelsene.

Forskrift om krav til sykkel

av

Visste du at dersom du sykler i mørket uten lys på sykkelen risikerer du bot?

Høsten har gjort sitt inntog og det er mørkt ute fra ettermiddagen av. Det er svært vanskelig for bilister og fotgjengere å se syklistene når de kommer i høy fart både på fortauet og veien. Det ikke mange syklister er klar over er at de risikerer bot ved mangel på lys og refleks.

Krav til til lys på sykkelen reguleres i Forskrift om krav til sykkel (FOR-1990-02-19-119).

I forskriftens § 5 reguleres krav til lys og refleks på sykkelen:

§ 5. Lys og refleks

1. Sykkel skal ha rød refleks bak. På begge sider av pedalene skal det være hvit eller gul refleks. Ved bruk av sykkel utstyrt med klikkpedaler hvorpå det ikke kan monteres refleks, skal sykkelen ha refleks på pedalarmene. Refleksanordningene skal være av godkjent type.
2. Sykkel, som brukes i mørket eller i usiktbart vær på alminnelig beferdet veg eller område, skal foran ha lykt som gir gult eller hvitt lys og/eller flerfunksjonslykt som kan gi blinkende eller fast hvitt lys. Bak skal sykkel ha lykt som gir rødt lys og/eller lykt som gir blinkende rødt lys.
3. Lyktene skal være festet til sykkelen.
4. Lyktene skal kunne sees tydelig i en avstand på 300 m. Lykter som gir blinkende lys skal blinke med minst 120 blink pr. minutt.

Reaksjoner ved brudd på forskriften er bot og reguleres i Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker (FOR-1990-06-29-492).

Satsen for sykling uten påkrevd lys og refleks er per dags dato kr 1150. Foruten fare for påkjørsel av bil og fotgjenger kan det  bli en dyr affære å sykle i høstmørket uten tilstrekkelig lys.

Lov om endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane)

av

1. oktober trer ny § 27 i kraft i Lov om endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane). Lovbestemmelsen:

§ 27.
Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje at det skal krevjast bompengar på offentleg veg, fastsetje storleiken på avgiftene, og setje vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel for. Dessutan kan dei nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporveg og tunnelbane.

Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje særskilde ordningar for bompengar i byområde, med takstar som er tilpassa dei særskilde behova i området, ut frå omsyn til transportløysingane i området, bruken av arealet, lokalmiljøet eller liknande. Ut frå behova kan det fastsetjast takstar som er baserte på køyretøya si vekt, påverkar val av reisemiddel, varierer ut frå tida på døgnet, varierer ut frå dei ulike køyretøya sine miljøeigenskapar eller liknande. Føresegnene om vilkår og bruk av bompengar i første ledd gjeld tilsvarande. Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtrafikk.

Departementet kan i forskrift fastsetje mellombelse endra bompengetakstar til bruk i avgrensa periodar innanfor eksisterande bompengeordningar i byområde når det er fare for og ved overskriding av grenseverdiane for konsentrasjon av forureining i luft utandørs fastsett i forskrift med heimel i forurensningsloven § 9. Bruken av takstane føreset vedtak av kommunen og fylkeskommunen. Inntekter frå dei endra takstane skal gå til å nedbetale dei prosjekta som er prioriterte i bompengeordninga det gjeld. Departementet kan i forskrifta likevel fastsetje føresegner om at inntekter frå dei endra takstane kan bli brukt til tiltak for å få ned trafikken i perioden det gjeld.

Med samtykke frå departementet kan rett til å krevje inn bompengar pantsetjast. Ei slik pantsetjing omfattar den rett pantsetjaren har til den eller dei eigedomane der det ligg eller skal liggja bomstasjon eller til eigedom som har samanheng med drifta av bompengeinnkrevinga. Panterett i rett til å krevje inn bompengar får rettvern ved å tinglysast i grunnboka på den eller dei eigedomane som er nemnde i førre punktum. Andre fordringshavarar enn panthavaren har ikkje rett til dekking i retten til å krevje inn bompengar.

Departementet kan i forskrift fastsetje generelle føresegner om takstar etter første og andre ledd og føresegner om plikta til å betale bompengar.

Ring oss