Tvangsfullbyrdelse er en viktig del av det norske rettssystemet, og det er nødvendig å ha regler som regulerer saksøktes ansvar for sakskostnader i slike saker. Denne forskriften, som trådte i kraft 1. februar 2021, gir retningslinjer for hvordan saksøktes ansvar for sakskostnader skal håndteres i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven.
Virkeområdet for forskriften
Forskriften gjelder for saksøktes ansvar for saksøkerens sakskostnader i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det er viktig å merke seg at forskriften ikke gjelder for alle typer saker om tvangsfullbyrdelse. Den gjelder ikke for saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 avsnitt V og VI, saker om tvangsdekning etter kapittel 11 i andre realregistrerte formuesgoder enn fast eiendom og registrerte borettslagsandeler, samt saker om tvangsbruk. Den gjelder heller ikke for saker om fravikelse av fast eiendom etter kapittel 13 på grunnlag av særlig tvangsgrunnlag etter annen lov og tvangsgrunnlag som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d og e, eller saker om tvangsfullbyrdelse av krav om sikkerhetsstillelse, handleplikter og unnlatelses- og tåleplikter etter kapittel 13 avsnitt IV, V og VI.
Hovedregelen for erstatning
Når en saksøker skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse, kan saksøkeren ikke tilkjennes mer enn gebyret for tvangsfullbyrdelsen etter rettsgebyrloven § 14, pluss et beløp lik en halv gang rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader. Dette gjelder med mindre mer enn halvparten av saksøkerens krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig. I så fall forhøyes satsen med et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.
Tvangsdekning i spesifikke tilfeller
I saker om tvangssalg av fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom, kan saksøkeren tilkjennes et beløp lik rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader som nevnt i hovedregelen.
Dersom det blir besluttet at tvangssalg skal gjennomføres, kan saksøkeren også tilkjennes et beløp lik en halv gang rettsgebyret for alminnelige sakskostnader som påløper etter at beslutningen ble truffet.
Unntak fra hovedregelen
Det finnes unntak fra hovedregelen når det er klart at saksøkeren eller dennes prosessfullmektig har hatt nevneverdig mer arbeid med saken enn det som er vanlig. Erstatningskravet må da begrunnes.
Ved tilbakelevering av løsøre til salgspanthaver, utlevering av løsøre eller verdipapirer, eller fravikelse av fast eiendom, kan saksøkeren uavhengig av hovedregelen tilkjennes erstatning for kostnader til oppmøte ved gjennomføringen.
Erstatning for attester og utskrifter fra registre
Uavhengig av maksimalsatsene kan saksøkeren tilkjennes erstatning for gebyret til det offentlige eller annen utsteder for attester og utskrifter fra registre som saksøkeren etter tvangsfullbyrdelsesloven har lagt ved begjæringen om tvangsfullbyrdelse.
Avsluttende merknader
Denne forskriften trådte i kraft 1. februar 2021, og den erstatter forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse. Det er viktig å være oppmerksom på at forskriften gjelder for begjæringer om tvangsfullbyrdelse som inngis etter at den trådte i kraft.
