Hvordan påvirker den siste forskriften regnskapsførerbransjen?

regnskapsfører, regnskapsførerutdanning, praktisk opplæring, regnskapsførerbransjen, statsautorisert regnskapsfører, EØS-stat, Finanstilsynet, midlertidig virksomhet, utdanningskrav, regnskapsførerforskriften, revisjon, skatterevisjon, bokføring, årsregnskap, skattemelding, regnskapsloven, bokføringsloven, lov om regnskapsførere, Finansdepartementet, dokumentasjon, vitnemål, karakterutskrift, praksisvilkår, regnskapsføringsskikk, overgangsregler, yrkeskvalifikasjoner, språkkunnskaper, godkjenning, forskrifter, endringer, 2023, Norge.

Fra og med 1. januar 2023 trådte den seneste forskriften til lov om regnskapsførere, også kjent som regnskapsførerforskriften, i kraft. Denne forskriften, som ble fastsatt av Finansdepartementet den 16. desember 2022, har potensial til å endre landskapet for regnskapsførerbransjen betydelig. Spesielt bør både eksisterende og fremtidige regnskapsførere ta nøye notat av endringene, da de vil påvirke utdanningskravene, praksisvilkårene, og muligheten for midlertidig virksomhet i Norge.

Utdanningskravet for statsautoriserte regnskapsførere

En av de mest bemerkelsesverdige aspektene ved den siste forskriften er kravet til utdanning og dokumentasjon for å bli statsautorisert regnskapsfører. Utdanningen må nå følge en anbefalt plan fastsatt av UHR-Økonomi og administrasjon, som inkluderer emner som finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett, og regnskapsførerregelverket. Dokumentasjonen av utdanningen må inkludere et fullstendig vitnemål og karakterutskrift for alle relevante eksamener.

Krav til variert praksis og dokumentasjon av praktisk opplæring

En annen viktig endring i forskriften er kravet til praktisk erfaring for regnskapsførere. Minstekravet til tre års praksis er nå tydelig definert, inkludert krav til både varighet og omfang. Dette innebærer at ett år tilsvarer 12 måneder og 1600 timer. Praksisen må også være relevant, med fokus på regnskapsføring etter bokføringsloven og regnskapsloven. Kravet til variert praksis krever erfaring innen utarbeidelse av årsregnskap og skattemelding for næringsdrivende. Det er også muligheter for praksis innen skatterevisjon, revisjon av årsregnskap og regnskapsføring etter statlige og kommunale regnskapsprinsipper, etter godkjenning fra Finanstilsynet.

Midlertidig virksomhet i Norge

Forskriften åpner også for midlertidig virksomhet i Norge for tjenesteytere som er lovlig etablert i en annen EØS-stat. Dette kan være av interesse for utenlandske regnskapsførere som ønsker å tilby tjenester i Norge. Kravene for slik virksomhet inkluderer melding til Finanstilsynet, overholdelse av lovbestemmelser og god regnskapsføringsskikk, samt tilstrekkelige språkkunnskaper.

Overgangsregler

Forskriften inneholder også overgangsregler som påvirker kravene til praksis for personer som søker godkjenning som statsautorisert regnskapsfører. Disse reglene gir visse unntak for de som søker godkjenning senest innen 1. januar 2025.

Ikrafttredelse og endringer i andre forskrifter

Det er viktig å merke seg at forskriften trådte i kraft den 1. januar 2023, samtidig som forskriften fra 1999 om autorisasjon av regnskapsførere ble opphevet. Videre gjør forskriften endringer i andre relaterte forskrifter, inkludert forskriftene om klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker, tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, samt risikostyring og internkontroll.

Den seneste forskriften til lov om regnskapsførere gir et viktig rammeverk for regnskapsførerbransjen i Norge, med klare krav til utdanning, praksis og midlertidig virksomhet. Dette vil ha betydelige konsekvenser for alle som arbeider innenfor denne sektoren, og det er avgjørende å være oppdatert på forskriftens krav og bestemmelser for å kunne drive innenfor lovens rammer.

Tilbakekalling av Konkursbegjæring

konkursbegjæring, tilbakekalling, konkursloven § 68, rettsgebyrloven, frist, gebyr, juridiske implikasjoner, revisjon, rettssystemet, prosedyre, konkursprosessen, parters rettigheter, fordringshaver, skyldner, rettslige beslutninger, konsekvenser, tidsramme, formell prosess, rettslige dokumenter, rettslig mekanisme, revurdering, dialog, forhandling, muligheter, løsning, dynamikk, rettssystemet, juridisk vurdering, tidsfrister, advokat Mosjøen, konkursadvokat, gjeldsforhandling advokat, advokathuset Helgeland, Wulff advokat, advokatfirma, gjeldsrådgiver, juridisk bistand, konkursprosess, insolvens, restrukturering, gjeldsordning, gjeldsproblemer, økonomisk rådgivning, rettslig veiledning, insolvensbehandling, juridisk ekspertise, gjeldsforhandlingsadvokat, rettslige tjenester, inkasso, fordringshavere, rettslig representasjon, gjeldsordningsavtale, kreditorforhandlinger, konkursadvokat Mosjøen, gjeldsrådgivning Helgeland, konkursbehandling, juridisk konsultasjon, gjeldshåndtering. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Konkursloven, med sitt intrikate nettverk av bestemmelser, strekker seg langt for å regulere konkursprosessen på en omfattende og grundig måte. I dette innlegget skal vi fokusere på en spesiell bestemmelse som potensielt kan ha stor innvirkning på prosessen – § 68 som omhandler tilbakekall av konkursbegjæringen.

Hva er tilbakekalling av konkursbegjæringen?

Tilbakekallingen av en konkursbegjæring er en juridisk mekanisme som tillater en part, enten det er skyldneren selv eller en fordringshaver, å trekke tilbake en tidligere innsendt begjæring om konkurs. Dette kan gjøres så lenge retten ikke har tatt en endelig beslutning om å åpne konkurs. Her bør vi være oppmerksomme på at begrepet «konkursbegjæring» inkluderer både begjæringer sendt inn av skyldneren selv og de som er fremsatt av en fordringshaver.

Rettslige Implikasjoner

Det å tilbakekalle en konkursbegjæring er ikke en handling uten konsekvenser. Den juridiske prosessen er nøye regulert, og det er visse frister og gebyrer som må tas i betraktning. For eksempel er det viktig å merke seg at rettsgebyrloven § 17 regulerer spørsmålet om gebyr for en tilbakekalt begjæring.

Videre må man være oppmerksom på frister dersom det skulle komme en ny begjæring etter at den opprinnelige begjæringen er trukket tilbake. Ifølge deknl § 1-2,4 ledd er det en tidsramme på 3 uker etter tilbakekallet der en ny begjæring kan innsendes.

Konsekvenser og Vurderinger

Tilbakekalling av en konkursbegjæring kan ha stor innvirkning på den videre prosessen. Det gir rom for revurdering, dialog og potensiell forhandling mellom partene involvert. Samtidig krever det en nøye vurdering av de rettslige implikasjonene, inkludert gebyrer og frister, før en beslutning om tilbakekalling tas.

Konkurslovens § 68 åpner opp for en interessant dynamikk i konkursprosessen ved å gi muligheten til å trekke tilbake en tidligere innsendt begjæring om konkurs. Dette gir partene muligheten til å revurdere situasjonen og potensielt komme til en løsning utenom den formelle konkursprosessen. Samtidig må man være oppmerksom på de juridiske aspektene knyttet til tilbakekalling, inkludert gebyrer og tidsfrister.

Fravalg av revisjon

 

Aksjeselskaper kan på nærmere vilkår beslutte å ikke revidere sine årsregnskaper.

Dette gjelder i hovedsak for små aksjeselskaper med under 10 årsverk og inntekt under en viss sum.

Fravalg av revisjon reguleres i aksjelovens § 7-6, som har følgende ordlyd:

7-6.Beslutning om å unnlate revisjon

(1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring beslutte at selskapets årsregnskaper for inneværende regnskapsår eller senere ikke skal revideres etter revisorloven dersom

1. driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn en terskelverdi fastsatt av departementet i forskrift,
2. selskapets balansesum er mindre enn en terskelverdi fastsatt av departementet i forskrift, og
3. gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk.

Et morselskap kan bare beslutte å unnlate revisjon dersom vilkårene etter første punktum er oppfylt for konsernet​ sett som en enhet.

(2) Terskelverdiene etter første ledd nr. 1 og 2 skal baseres på årsregnskapet for siste regnskapsår. Har selskapet ikke fastsatt sitt første årsregnskap, kan beslutning som nevnt i første ledd treffes hvis selskapets ansatte ikke overstiger ti på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning og aksjeinnskuddene i forbindelse med stiftelsen er mindre enn en terskelverdi fastsatt av departementet i forskrift.

(3) Viser et årsregnskap driftsinntekter, balansesum eller årsverk som overstiger terskelverdiene i første ledd, skal selskapets årsregnskap for påfølgende regnskapsår revideres. For morselskap gjelder første punktum for konsernet sett som en enhet.

(4) Beslutning som nevnt i første ledd kan omgjøres av en senere generalforsamling dersom forslaget får tilslutning fra mer enn en tredel av den aksjekapitalen eller av de stemmene som er representert på generalforsamlingen, eventuelt av en slik andel av aksjekapitalen eller stemmene som etter vedtektsbestemmelse som nevnt i § 5-18 tredje ledd kreves for å hindre vedtektsendring. Dersom beslutning som nevnt omgjøres, skal selskapets årsregnskap for påfølgende regnskapsår revideres.

(5) Stifterne kan i stiftelsesdokumentet unnlate å velge revisor dersom vilkårene i første ledd er oppfylt. Annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(6) Selskapet skal straks gi melding til Foretaksregisteret dersom generalforsamlingen har truffet beslutning som nevnt i første ledd eller dersom selskapets årsregnskaper igjen skal revideres som følge av at vilkårene for fritak fra revisjon etter revisorloven​4 § 2-1 tredje til sjette ledd ikke lenger er til stede. Det samme gjelder dersom det er truffet beslutning etter fjerde ledd. Beslutning som nevnt i første ledd får ikke virkning før den er registrert i Foretaksregisteret.

(7) Dersom vilkårene for fritak fra revisjon etter revisorloven​4 § 2-1 tredje til sjette ledd ikke lenger er til stede, skal styret straks sørge for at generalforsamlingen kan velge revisor

Dersom du behøver hjelp til å vurdere om vilkårene er oppfylte eller ønsker bistand til å gjennomføre fravalg av revisjon kan vi bistå med dette.

Ikke alle aksjeselskaper trenger revisor

Generalforsamlingen kan gi styret i aksjeselskapet fullmakt til å beslutte at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres. På denne måten kan selskapet frigjøre midler som ellers ville gått til betaling av revisor. Vilkårene for å velge bort revisor følger av aksjeloven § 7-6.

Utgangspunktet er at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å beslutte å unnlate revisjon hvis

  • driftsinntektene til den samlede virksomheten i selskapet er mindre enn fem millioner kronerbokwulff
  • balansesummen til selskapet er mindre enn 20 millioner kroner, og
  • gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk

Hvis du ønsker at beslutningen om å unnlate revisjon skal få virkning for dette regnskapsåret, må melding om fravalg av revisjon sendes til Foretaksregisteret i god tid før årsskiftet.

Ring oss