løsøre

Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse: Hva endrer seg?

av
tvangsfullbyrdelse, sakskostnader, erstatning, tvangsfullbyrdelsesloven, saksøktes ansvar, rettsgebyrloven, tvangssalg, fast eiendom, borettslagsandeler, merverdiavgift, kostnader, begjæring, tvangsdekning, registre, attester, rettsgebyr, forskrift, Justis- og beredskapsdepartementet, tvangsbruk, fravikelse, gebyr, oppmøte, salgspanthaver, løsøre, verdipapirer, prosessfullmektig, unntak, mer arbeid, hovedregel, klart, begrunnelse

Tvangsfullbyrdelse er en viktig del av det norske rettssystemet, og det er nødvendig å ha regler som regulerer saksøktes ansvar for sakskostnader i slike saker. Denne forskriften, som trådte i kraft 1. februar 2021, gir retningslinjer for hvordan saksøktes ansvar for sakskostnader skal håndteres i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Virkeområdet for forskriften

Forskriften gjelder for saksøktes ansvar for saksøkerens sakskostnader i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det er viktig å merke seg at forskriften ikke gjelder for alle typer saker om tvangsfullbyrdelse. Den gjelder ikke for saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 avsnitt V og VI, saker om tvangsdekning etter kapittel 11 i andre realregistrerte formuesgoder enn fast eiendom og registrerte borettslagsandeler, samt saker om tvangsbruk. Den gjelder heller ikke for saker om fravikelse av fast eiendom etter kapittel 13 på grunnlag av særlig tvangsgrunnlag etter annen lov og tvangsgrunnlag som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d og e, eller saker om tvangsfullbyrdelse av krav om sikkerhetsstillelse, handleplikter og unnlatelses- og tåleplikter etter kapittel 13 avsnitt IV, V og VI.

Hovedregelen for erstatning

Når en saksøker skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse, kan saksøkeren ikke tilkjennes mer enn gebyret for tvangsfullbyrdelsen etter rettsgebyrloven § 14, pluss et beløp lik en halv gang rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader. Dette gjelder med mindre mer enn halvparten av saksøkerens krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig. I så fall forhøyes satsen med et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Tvangsdekning i spesifikke tilfeller

I saker om tvangssalg av fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom, kan saksøkeren tilkjennes et beløp lik rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader som nevnt i hovedregelen.

Dersom det blir besluttet at tvangssalg skal gjennomføres, kan saksøkeren også tilkjennes et beløp lik en halv gang rettsgebyret for alminnelige sakskostnader som påløper etter at beslutningen ble truffet.

Unntak fra hovedregelen

Det finnes unntak fra hovedregelen når det er klart at saksøkeren eller dennes prosessfullmektig har hatt nevneverdig mer arbeid med saken enn det som er vanlig. Erstatningskravet må da begrunnes.

Ved tilbakelevering av løsøre til salgspanthaver, utlevering av løsøre eller verdipapirer, eller fravikelse av fast eiendom, kan saksøkeren uavhengig av hovedregelen tilkjennes erstatning for kostnader til oppmøte ved gjennomføringen.

Erstatning for attester og utskrifter fra registre

Uavhengig av maksimalsatsene kan saksøkeren tilkjennes erstatning for gebyret til det offentlige eller annen utsteder for attester og utskrifter fra registre som saksøkeren etter tvangsfullbyrdelsesloven har lagt ved begjæringen om tvangsfullbyrdelse.

Avsluttende merknader

Denne forskriften trådte i kraft 1. februar 2021, og den erstatter forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse. Det er viktig å være oppmerksom på at forskriften gjelder for begjæringer om tvangsfullbyrdelse som inngis etter at den trådte i kraft.

Finnerlønn

av

Visste du at eier av en tapt gjenstand kan være pliktig etter norsk rett å godtgjøre finneren av gjenstanden?

I norsk rett har vi en egen lov om hittegods som regulerer håndtering ved funn av hittegods. Hittegods defineres i lovens § 1 første ledd første punktum

§ 1.Hittegods er lausøyre som har kome bort for innehavaren utan at han ville det, og som nokon har funne og teke hand um.​ 

For at noe skal regnes som hittegods etter loven må det:

  1. Tingen må ha kommet bort fra eieren uten at han ville det. Det vil si at han ikke lenger vet hvor tingen er eller har utsikt til å finne den igjen. Det medfører også at ting eieren med viten og vilje har kastet ikke vil falle inn under bestemmelsen
  2. Noen har tatt hånd om tingen. Det er også et vilkår for at noe skal regnes som hittegods at noen har funnet og tatt hånd om tingen. Gjenstanden er funnet først når gjerningspersonen har satt seg i besittelse av den eller tatt den til seg. Det sentrale vilkåret her er at finneren har tatt hånd om tingen. Dersom han lar tingen ligge der den er, vil ikke tingen bli regnet som hittegods.

Den som tar hånd om hittegodset og overleverer denne til innehaveren har etter hittegodsloven § 9 rett til finnerlønn. Det er eieren av den tapte gjenstanden som skal godtgjøre finneren.

§ 9.Finnaren kan nekta å gjeva hittegodset​ frå seg til eigaren​ før eigaren har svara ei høveleg finnarløn og den kostnaden som finnaren har havt med godset. Vert ikkje partane samde, fastset politiet​ kor mykje finnaren skal ha. For slikt gods som er nemnt i § 3, kan det ikkje krevjast finnarløn.

Hittegods som politiet har teke vare på, skal eigaren berre få att mot å yta så stor finnarløn som politiet fastset, så nær som når det gjeld gods som nemnt i § 3 eller det er gjeve avkall på finnarløn eller finnaren samtykkjer.

Når finnarløn vert fastsett, skal det takast omsyn til kva slag gods det gjeld, kva verde det har, kva stad det er funne og andre omstende i samband med funnet. Finnarløn bør vanleg ikkje setjast til meir enn 20 prosent og ikkje over kr. 15 når verdet på godset er kr. 100 eller mindre, 15 prosent, men ikkje over kr. 50 på større verde til det kjem opp i kr. 500 og ikkje meir enn 10 prosent når verdet er over kr. 500.

Finnarløn som politiet har godskrive finnaren, skal gå til statskassa om finnaren ikkje melder seg og krev pengane innan 3 månader etter at han har fått varsel.

Kravet på finnerlønn er avhengig av at finneren har «tatt hånd om» tingen. Det er således ikke tilstrekkelig at det kun meldes inn hvor hittegodset befinner seg. Dette følger av definisjonen av hittegods i lovens § 1.

Etter bestemmelsen har finneren både krav på finnerlønn og på dekning av kostnader han har hatt ved ivaretakelse av gjenstanden. Typiske kostnader som kan kreves dekket er lagerkostnader, eller annonsering for å finne eieren.

Hvis partene ikke blir enige om størrelsen på finnerlønnen, avgjøres dette av politiet. Tredje ledd i bestemmelsen gir retningslinjer for hvor stor finnerlønnen bør være. Av loven bør denne ligge mellom 10-20 % avhengig av verdien på tingen.

Det er også anledning til å klage på politiets fastsettelse av finnerlønnen. Adgang til å klage følger av lovens § 11

§ 11.Avgjerd som lensmannen tek om finnarløn​ og annan kostnad som skal svarast før eigaren får hittegodset att, kan klagast inn for politimeisteren, når tvisten gjeld ein sum på kr. 100 eller meir, eller klagaren meiner avgjerda er lovstridig. Avgjerd som politimeisteren tek i fyrste hand eller i klagesak, kan klagast inn for departementet​ på det grunnlag at avgjerda er lovstridig.​

Unntak fra rett til finnerlønn følger av lovens § 3 første ledd:

Når nokon av tenestefolket i eit samferdsleføretak for ålmenta finn hittegods i eignelut eller på område som føretaket rår over, skal han ta vare på godset om ikkje eigaren straks kan få det att. Finn andre hittegods på ein slik stad, skal dei la nokon av tenestefolket få det. Det same gjeld hittegods som vert funne i kyrkje, samlingshus, skule, teater, kinematograf, hotell, herbyrge, vertshus, kontor, arbeidsplass, butikk eller liknande.

Dette medfører du ikke har krav på finnerlønn for ting som er funnet på jernbane, trikk, buss, butikk, arbeidsplass, forsamlingslokale, kino, konsertsal, skole eller lignende.

Ring oss