Kjøperens undersøkelsesplikt

Som kjøper i et kjøp mellom to privatperson har man en plikt til å undersøke gjenstanden både før og etter at kjøpet er fullført.

Kjøperens undersøkelsesplikt før levering er nedfelt i kjøpsloven § 20:


§ 20.Kjøperens onde tro, forundersøkelse m m.

(1) Kjøperen kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.

(2) Har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

(3) Reglene foran gjelder tilsvarende når kjøperen før kjøpet er gitt høve til å undersøke en prøve og mangelen angår en egenskap som skulle framgå av prøven

Det første ledd slår fast er at dersom en kjøper inngår en avtale etter å ha blitt gjort oppmerksom på bestemte egenskaper kan han ikke senere gjøre gjeldende at denne egenskapen utgjør en mangel. Dette forutsetter imidlertid at kjøperen forsto betydningen av egenskapen for bruken av tingen.

Andre ledd i bestemmelsen regulerer virkningen av manglende forundersøkelse fra kjøperens side. Hovedregelen er at dersom kjøperen har undersøkt tingen før kjøpet, kan han ikke gjøre gjeldende som mangel noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen. Det samme gjelder dersom han uten rimelig grunn har latt være å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den. 

Kjøperens plikt til å undersøke gjenstanden etter levering er nedfelt i kjøpsloven § 31


§ 31.Kjøperens undersøkelse etter leveringen.

(1) Etter levering skal kjøperen så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier.


(2) Framgår det at tingen skal transporteres fra leveringsstedet,​2 kan kjøperen vente med å undersøke den til den er kommet fram til bestemmelsesstedet.


(3) Endrer kjøperen bestemmelsesstedet mens tingen er undervegs, eller sender han den videre uten at han har hatt rimelig høve til å undersøke den, og selgeren ved kjøpet kjente eller burde ha kjent til muligheten for slik omdirigering eller videresending, kan undersøkelsen utsettes til tingen er kommet fram til det nye bestemmelsesstedet

Forsømmes denne undersøkelsesplikten  kan kjøper miste retten  til å gjøre mangelen gjeldende, fordi reklamasjonsfristen begynner å løpe fra det tidspunktet kjøper burde ha oppdaget mangelen