Rundskriv G-12/2005 om fri rettshjelp

Rundskriv G-12/2005 om fri rettshjelp er rettet mot Fylkesmennene, Domstolene, Advokatene m.fl. og inneholder forklaringer og retningslinjer til hvordan rettshjelploven i gitte omstendigheter skal anvendes.

Om kompetanse kan du bl.a. lese

«Etter rettshjelpsforskriften § 4-1, har fylkesnemnda for sosiale saker kompetanse til å innvilge fri sakførsel i saker som nevnt i rettshjelpsloven § 17 tredje ledd nr. 1 og 2. Det organ som fatter det materielle vedtaket i tvangssaken skal også avgjøre spørsmålet om fri rettshjelp for den del av saksbehandlingen som direkte angår vedkommende organ. Fylkesmannen har således ikke kompetanse til å innvilge fri sakførsel i saker for fylkesnemnda.»

 

Hva når det kommer spørsmål som ligger utenfor kjernen av den saken klienten har fått fri rettshjelp for?

«Det forekommer at en advokat har ett oppdrag som i utgangspunktet faller inn under fri rettshjelp, men der klienten i tillegg ber om annen bistand som ikke faller inn under rettshjelpsordningen. Dersom det er helt atskilte oppdrag, oppstår i praksis ingen problemer. Advokaten må da presisere overfor klienten hva som ikke faller inn under fri rettshjelp, og klienten betaler for denne bistanden uten at dette rammes av rettshjelpsloven § 3. I enkelte tilfeller kan oppdraget ha en viss tilknytning til saken som dekkes av fri rettshjelp, men slik at det ikke vil dekkes av det offentlige. Dette kan f.eks. gjelde omfattende ”sjelesorg”, mediahåndtering eller annet som ikke er direkte nødvendig for å utføre det juridiske oppdraget. I disse tilfeller må advokaten gjøre klienten oppmerksom på at dette arbeidet ikke faller inn under ordningen med fri rettshjelp, og eventuelt sørge for at dette blir dokumentert. Dersom klienten er villig til å betale for hjelpen av egne midler, kan dette skje uten hinder av § 3. En nærmere presisering av hvilket arbeid som kan dekkes av det offentlige, er gitt i salærforskriften pkt. 7.3 side 21 flg.»

 

Hva menes med bruttoinntekt når du søker om fri rettshjelp?

«Med begrepet ”bruttoinntekt” skal forstås summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag, jf. forskriften § 1-3. I inntektsgrunnlaget skal samtlige skattbare personinntekter medtas. Dette omfatter bl.a. lønn, naturalytelser m.v., pensjoner, livrenter i arbeidsforhold m.v. I tillegg medtas alminnelige inntekter som omfatter bl.a. inntekter som stammer fra bidrag, livrenter og barnepensjon, næringsinntekter, inntekt av bolig og fast eiendom samt kapitalinntekter. Inntekter som det ikke skal betales skatt av skal heller ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder bl.a. for barnebidrag.»

 

Har vi felles økonomi bare for at vi er samboere?

«Når det gjelder gruppen andre som lever sammen med felles økonomi, skal det vurderes om partene faktisk lever sammen med felles økonomi. I ordinære samboer- og partnerforhold er det imidlertid som for ektefeller en klar presumpsjon for at partene lever sammen med felles økonomi. Det er som den store hovedregel ikke tilstrekkelig for å unngå økonomisk identifikasjon at det skrives en erklæring der det fremgår at partene ikke har felles økonomi eller at de lever hver for seg. For denne gruppen er det imidlertid rom for å foreta en konkret vurdering. I praksis vil for eksempel mer tilfeldige og kortvarige/midlertidige bofellesskap (studenter, kollektiv m.v.) falle utenfor bestemmelsens ordlyd, fordi personene ikke kan anses å leve sammen med felles økonomi. Tilsvarende gjelder permanente bofellesskap hvor selvstendige parter deler hus av praktiske eller økonomiske grunner, men hvor de ikke kan sies å leve sammen i forskriftens forstand.»

 

 

Legg igjen en kommentar