Ektepakt

Rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeie

av

Ekteskapsloven gir ektefellene adgang til å avtale at hele eller deler av formuen skal holdes utenfor deling ved samlivsbrudd. Slike avtaler må gjøres i ektepaktsform for å være gyldige.

Ekteskapsloven åpner imidlertid for at til tross for ektepakt om særeie kan en ektefelle få rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeiemidler:

§ 74.​Rett til bolig og innbo.

Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende

Etter bestemmelsen kan en ektefelle enten tilkjennes den andres særeie eller gis bruksrett til boligen. Vilkåret er for begge tilfeller at det foreligger «sterke grunner». Ordlyden taler for at det er høy terskel og må ses i sammenheng med at partene som utgangspunkt har avtalt at midlene skal holdes utenfor delingen.

I vurderingen av hvorvidt ektefellen bør tilkjennes boligen veier hensynet til barna tungt. Dersom den annen ektefelle har fått omsorgen for barna kan det være riktig å la dem fortsatt bli boende i sitt opprinnelige hjem. Dette hensynet kan imidlertid i stor utrekning ivaretas ved at ektefellen gis bruksrett til boligen.

Gaver mellom ektefeller

av

Du har lyst å gi din ektefelle en gave utover det vanlige. Altså ikke blomster, julegave eller annet i samme prisklasse, men f.eks halvparten av huset, halvparten av en hytte, en verdifull bil eller annet. Hvordan skal du da gå frem?

Det følger av ekteskapsloven § 50 at gaven da må skje ved ektepakt for å være gyldig.

 

Lov om ekteskap [ekteskapsloven] § 50. Gaver.

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.

Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.

Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

Hos oss får du hjelp til å inngå ektepakt og til å få den registrert i Ektepaktregistret. Kontakt oss for avtale på 751 75 800

 

Felleseie, særeie, sameie og eneeie

av

Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre.

Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter ekteskapsloven § 58. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder for midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som er gitt i gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59. Hvis vi tenker et eksempel der mannen i ekteskapet eier (eneeie) en bil  som er verd 200 000. Mannen har krav da krav på å beholde bilen etter ekteskapet, men må betale 100 000 til kona hvis bilen er felleseie som skal deles likt.

Særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør. Dette innebærer at mannen får beholde bilen uten å måtte betale noe til kona hvis bilen er hans særeie. Særeie kan avtales i ektepakt.

Fra særeie til felleseie

av

 

Har du og din ektefelle inngått ektepakt med fullt særeie, men ønsker nå felleseie?

Det er ikke uvanlig at man i løpet av ekteskapet ønsker å oppheve en tidligere inngått ektepakt. Det ikke mange vet er at for at endringen skal være juridisk bindende må den endres ved ny ektepakt. Dette følger av ekteskapsloven § 46 første ledd:

§ 46.Omgjøring og lemping av avtaler.

Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt.​

Dette innebærer at samtlige vilkår for opprettelse av ektepakt må være oppfylt.

Det er et eget punkt i ektepakt blanketten fra Brønnøysundregisteret for gjenoppretting av felleseie for særeie:

Ta kontakt via vårt kontaktskjema for bistand i forbindelse med opprettelse eller endring av ektepakt.

Hva er en ektepakt?

av

En ektepakt er en type avtale mellom ektefeller. Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er krav til hvordan avtaler skal inngås. Avtaler kan inngås muntlig, skriftlig eller gjennom konkludent adferd.  Enkelte avtaler mellom ektefeller må imidlertid gjøres på en bestemt måte, som ektepakt.

Dette gjelder for det første gaver som er større en vanlig gaver. Hvis den ene ektefellen skal gi den andre ektefellen et hus eller en hytte eller noe annet som ektefeller ikke gir hverandre til vanlig, så må dette gjøres ved ektepakt. Disse reglene mer ment å hindre ektefeller fra å lure midler unna kreditorer.

For det andre må en avtale om særeie gjøres ved ektepakt. Særeie kan oppstå på ulike måter, som for eksempel ved at det er bestemt av arvelater, men hvis det skal avtales særeie mellom ektefellene så må denne avtalen gjøres ved ektepakt. Særeie innebærer at eiendeler skal være unntatt fra likedeling når ekteskapet oppløses.

 

Verdistigning av bolig i ekteskap

av

Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 % av eiendommens verdi var belånt ved inngåelsen av ekteskapet har den som eide boligen altså rett til å skjevdele 25 % av boligens verdi.

Hvis boligen er skaffet mens ektefellene var gift, så skal verdien av boligen i utgangspunkt likedeles. Hvis lånet på boligen er nedbetalt med skjevdelingsmidler som for eksempel arv, så vil den som har nedbetalt lånet ikke kunne kreve skjevdelt verdistigningen av boligen. Han kan imidlertid kreve en inflasjonsjustering av beløpet.

 

Særeie i live, felleseie ved død?

av
særeie og felleseie

Særeie i live, felleseie ved død kalles også for «skilsmissesæreie».  Kort fortalt innebærer denne ordningen at formuesforholdet mellom ektefellene i live er særeie, men at formuesforholdet ved dødsfall endres til felleseie.

Ektefellens adgang til denne ordningen følger av ekteskapsloven § 42 tredje ledd:

 § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. 

Med denne ordningen vil ektefellene gardere seg mot en eventuell skilsmisse, samtidig som gjenlevende ektefelle vil nyte godt av de fordeler og rettigheter som tilfaller gjenlevende ektefelle ved arv. Ordningen etableres gjennom ektepakt. Det er et eget punkt i skjema for ektepakt hvor en kan krysse av for denne ordningen

 

Denne ordningen garderer imidlertid ikke ektefellene mot arvingenes adgang etter ekteskapsloven § 77 til å kreve skjevdeling hvis ikke gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskifte. Ønsker man en likedeling av avdødes tidligere særeie er det derfor ikke alltid tilstrekkelig å avtale fellesseie; det må i tillegg avtales at felleseiet skal likedeles. Adgangen til å avtale unntak fra skjevdeling ved dødsfall følger ekteskapsloven § 44 tredje ledd

 

§ 44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger.

Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Også denne ordningen kan en velge ved utfylling av ektepakt

Ta kontakt for nærmere veiledning vedrørende formuesforholdet mellom ektefeller, samt for bistand til utfylling av ektepakt på telefon 751 75 800

Ring oss