Prosess

Ny forsinkelsesrentesats fra 1. juli 2016

av

Fra 1. juli 2016 er satsen for renter ved forsinket betaling fastsatt til 8,50 % (ned 0,25 %), og det er fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader. Det er også fastsatt  retningslinjer  for fastsettelse av rentesats for forsinkelsesrente og fastsettelse av standardkompensasjon for inndrivelseskostnader.

Vedtaket er hjemlet i lov 17. desember 1976 nr. 100  om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd 1. og 2. punktum mens kompensasjon for inndrivelseskostnader er fastsatt i § 3a. Du kan lese mer om forsinkelsesrenten på Finansdepartementets hjemmeside.

 

9KaO

Ikrafttredelse av ny jordskiftelov

av

rundbordwulff

Fra 1. januar 2016 er lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a (jordskifteloven) opphevet og erstattet av lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova).
Saker som er til behandling i jordskifteretten når den nye loven trådte i kraft, skal fortsatt behandles etter den opphevede loven av 21. desember 1979 nr. 77. Saker som sendes inn til behandling av jordskifteretten fra og med 1. januar 2016 skal behandles etter ny lov. Dette følger av jordskiftelova § 9-6. Bestemmelsen i § 9-6 inneholder også overgangsregler ved anke som er levert til lagmannsretten.
§ 9-6.Overgangsreglar
Saker som er til behandling i jordskifterettane når lova her tek til å gjelde, skal behandlast ferdig etter lov 21. desember 1979 nr. 77om jordskifte.
Anke som er innlevert før lova her tek til å gjelde, men som ikkje er behandla ferdig og avgjord, skal behandlast av lagmannsretten, og med lagmannsretten samansett etter § 8-7. Lagmannsretten skal leggje lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte til grunn for prøving av saksbehandling og materielle tilhøve.

Prosessvarsel

av

mockups (456)

Før du går til sak mot noen skal du i de fleste tilfeller sende et prosessvarsel. Det vil som regel si et brev til motparten eller motpartens advokat hvor man opplyser om at man vil gå til sak og hva man vil kreve. I noen saker, som f.eks. saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar, er det ikke nødvendig å sende prosessvarsel i de fleste tilfeller. Dette fordi slike saker krever gyldig meklingsattest og da vet motparten gjennom runden(e) på familievernkontoret hva tvisten handler om og at prosess kan skje. Dersom kravet for retten vil være vesentlig forskjellig fra det som er forhandlet om på familievernkontoret bør fortsatt prosessvarsel sendes.

Prosessvarsel sendes som regel med henvisning til tvisteloven § 5-2.

Tvisteloven § 5-2. Varsel om krav og grunnlag for kravet

(1) Før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget.


(2) Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.


(3) Skriftlig varsel etter første og annet ledd skal være på papir til private parter hvis ikke annet er avtalt eller partene har en løpende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk.



Har du behov for hjelp i din sak? Ring 751 75 800



Videoopptak i rettssalen

av

mockups-new (1021)Nå starter snart prøvetid med videoopptak i rettssalen

Nå blir det videoopptak i rettssalen (DN)

I første omgang er det Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett i Tromsø som får rigget opp videoopptaksutstyr i rettssalen.

Ett av argumentene for å innføre videoopptak er at man bare skal kunne spille av vitneforklaringene fra tingretten i lagmannsretten (ankeinstansen.) Etter min mening er dette et dårlig argument. En av grunnene til å ta en sak fra tingretten til lagmannsretten er at man mener aktørene ikke har gjort en god nok jobb. Det er stor forskjell på dommere. Noen spør aktivt, andre nesten ikke. Hvis dommerne i lagmannsretten ikke skal kunne rette opp ved å stille relevante spørsmål er dette en fare for rettssikkerheten. Relativt ofte bytter også parter advokater mellom instansene. Da også ofte fordi de mener at egen advokat ikke har gjort en god jobb. Skal opptaket legges til grunn i neste instans får man ikke rettet opp en dårlig jobb.

Hva koster det å føre en sak for domstolene?

av

rettsgebyrKostnadene ved å føre en sak kan deles inn i egne advokatutgifter (kan være dekket av forsikring eller fri rettshjelp), risiko for å måtte betale motpartens omkostninger ved tap (som regel ikke dekket av forsikring eller andre ordninger) og gebyr fra domstolene (ikke alle saker. F.eks ikke saker etter barneloven/foreldrekonflikter/barnefordelingssaker og barnevernsaker.)

En oversikt over gebyrene hos domstolene finner du her: Rettsgebyr i domstolen

 

Det er forskjellige gebyrer i forskjellige sammenhenger, men til eksempel kan gjelder følgende for tingretten dersom saken ikke forlikes (fra domstol.no):

 

Allmennprosess – tingretten

Inngangsgebyret er på 5 R og inkluderer første dag av hovedforhandlingen. Gebyret økes med 3 R for hver rettsdag til og med dag 5. Fra dag 6 økes gebyret med 4 R. Har saken vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen med 1 R.

1 dag  (5 R) kr 5 125
2 dager  (8 R) kr 8 200
3 dager  (11 R) kr 11 275
4 dager  (14 R)  kr 14 350
5 dager  (17 R) kr 17 425
6 dager  (21 R) kr 21 525
7 dager  (25 R) kr 25 625
8 dager  (29 R) kr 29 725

 

 

Sluttinnlegg

av

P_1Det følger av tvisteloven at 2 uker før en hovedforhandling så skal partene levere sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal være en kort oppsummering av påstand, anførsler og begrunnelse for anførslene. I tillegg skal man angi hvilke bevis som vil bli ført og hvis man er saksøker skal fremdriftsplan legges ved. Et sluttinnlegg er ikke et prosesskriv og skal som hovedregel ikke inneholde noe nytt i saken. Etter sluttinnleggsfristen skal partene ha mulighet til å forberede hovedforhandlingen på den bevissituasjonen som er.

 

§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg

(1) Saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt.

(2) Retten skal som regel kreve at partene innen avsluttet saksforberedelse inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Med sluttinnlegget skal følge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd.

Kontradiksjon

av

Det snakkes mye om kontradiksjon når du kommer i kontakt med domstolene. Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp om at du skal få komme med din side av saken før det tas en avgjørelse. Dette er iktig for at din rettssikkerhet skal være ivaretatt. Alternativet er prosesser der bare en side får lagt frem saken og den andre parten blir dømt uten å få si noe eller føre noen bevis for sin side. Vi har i Norge (som i mange andre land) inkorporert den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) inn i vårt lovverk (menneskerettsloven) – Kontradiksjon fremgår selvfølgelig også av vårt eget system, men i EMK finner du bestemmelsen i artikkel 6:

 

Art 6.Retten til en rettferdig rettergang

1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:
a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;
b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;
c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;
d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;
e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.
I EMK understrekes kontradiksjonen spesielt i straffesaker, mens for borgerlige krav står det bare «rettferdig» rettegang. Det er likevel ikke tvilsomt at kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp også i sivile rettskrav.

Hvilken tingrett skal stevningen sendes til?

av

Når du skal sende en stevning til tingretten (forutsetter at vilkår om varsling, forliksråd, mekling eller hva det nå måtte være er oppfylt) så må du vite hvilken tingrett saken hører inn under. Hovedregelen er at saken hører inn under den domstol hvor saksøkte bor. Det er likevel flere unntak til denne regelen. F.eks. så er det slik etter barneloven at stevning skal sendes til den tingretten som barnet tilhører. Altså dersom bostedsforelder saksøker en samværsforelder som bor på andre siden av landet så er det der bostedsforelder bor saken skal anlegges. Når vernetinget er regulert i en særlov så gjelder dette foran en generell lov slik som tvisteloven.

Regelen om alminnelig verneting finner du i tvisteloven § 4-4:

 

§ 4-4. Alminnelig verneting

(1) Søksmål kan reises ved saksøktes alminnelige verneting.
(2) Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Den som har bopel i flere rettskretser, har alminnelig verneting i alle rettskretsene.
(3) Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ifølge registreringen ligger. Utenlandske næringsvirksomheter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig verneting på dette forretningsstedet dersom søksmålet gjelder virksomheten der.
(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger. Selvstendige offentlige foretak har alminnelig verneting der styret har sitt sete.
(5) Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting samme sted som den person stevningen skal forkynnes for.

 

 

Så har man også noen tilfeller der saksøker kan velge verneting ut fra andre momenter. Dette er regulert i tvisteloven § 4-5:

§ 4-5.Verneting som kan velges av saksøkeren

(1) Fast eiendom: Søksmål som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Ligger eiendommen i flere rettskretser, kan søksmål anlegges i en av disse. Det samme gjelder hvis søksmålet gjelder flere tilstøtende faste eiendommer som ligger i ulike rettskretser.

(2) Kontraktsforhold: Søksmål om kontraktsforhold kan anlegges på det sted hvor den forpliktelsen som ligger til grunn for søksmålet, er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav hvis saksøkte har alminnelig verneting i Norge etter § 4-4.

(3) Erstatning utenfor kontraktsforhold: Søksmål om erstatning og oppreisning utenfor kontraktsforhold, og søksmål mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges på det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vil kunne inntre. Har virkningen inntruffet på flere steder, kan søksmålet anlegges der hovedtyngden av virkningen har inntruffet.

(4) Arbeidsforhold: Søksmål fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforhold, kan anlegges på arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan søksmål anlegges på det forretningssted arbeidstakeren ble ansatt fra.

(5) Sjøfartsforhold: Søksmål som springer ut av sjøfartsforhold, kan anlegges i den rettskrets hvor skipet har hjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan søksmål om det pengekrav arresten sikrer, anlegges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der skipet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerhetsstillelse. Søksmål mot skipsføreren etter sjøloven § 73 og søksmål mot skipsfører eller mannskap om forpliktelser som er pådradd i tjenesten, kan reises i den rettskrets hvor skipet ligger i havn når stevningen forkynnes.

(6) Arveforhold: Søksmål mot arvinger kan anlegges der avdøde sist hadde alminnelig verneting. Dette gjelder ikke hvis boet er under offentlig skifte, hvis skiftet er avsluttet, eller det har gått mer enn 6 måneder fra dødsfallet.

(7) Forbrukerforhold: En forbruker som har inngått avtale med en næringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den næringsdrivende ved sitt alminnelige verneting. Dette gjelder ikke hvis forbrukeren personlig har møtt opp og inngått avtalen på den næringsdrivendes faste forretningssted.

(8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Søksmål mot staten kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting. Søksmål mot fylkeskommuner kan anlegges ved den domstol i fylket der saksøkeren har sitt alminnelige verneting.

(9) Saker mot forsikringsselskaper: Søksmål mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting.

Videre er det mulig å avtale verneting

§ 4-6.Avtalt verneting

(1) Søksmål kan anlegges ved den domstol som partene har avtalt. En slik avtale kan enten avskjære eller komme i tillegg til de verneting som følger av §§ 4-3 til 4-5.

(2) En avtale som utvider eller begrenser norske domstolers internasjonale kompetanse, må være skriftlig.

(3) En avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende som begrenser søksmålsadgangen utover det som følger av §§ 4-4 og 4-5, må inngås skriftlig. En avtale inngått før tvisten oppstod, er ikke bindende for forbrukeren.
Når du har funnet ut hvilket verneting du skal bruke, altså hvilket geografisk område saken tilhører, så kan du gå på domstol.no og bruke søkefunksjonen der for å finne ut hvilken domstol og adressen dit.

Lagmannsrettene

av

I norge har vi seks lagmannsretter:

  • Borgarting lagmannsrett (holder til i Oslo) dekker fylkene Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus.
  • Eidsivating lagmannsrett(holder til på Hamar) dekker fylkene Hedmark, Oppland og nordlige deler av Akershus.
  • Agder lagmannsrett (holder til i Skien) dekker fylkene Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.
  • Gulating lagmannsrett (holder til i Bergen) dekker fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland.
  • Frostating lagmannsrett (holder til i Trondheim) dekker fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
  • Hålogaland lagmannsrett (holder til i Tromsø) dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

Du kan lese mer om lagmannsrettens rolle på domstol.no

Hvem kan adoptere barn?

av

kunstwulffDet følger av adopsjonsloven at du må være minst 25 år for å kunne adoptere. Bare i særlige grunner kan personer mellom 20 og 25 år få adoptere.

Andre vilkår og regler om adopsjon finner du i Adopsjonsloven fra 1986

Ring oss