Prosess

Ulike typer rettslige avgjørelser

av

De avgjørelser retten treffer under behandlingen av en sak deles inn i tre hovedgrupper

  • Dommer
  • Kjennelser
  • Beslutninger

I tillegg kommer enkelte mer spesielle avgjørelsestyper

  • Rettsforlik
  • Skjønn etter skjønnsloven

Hvilke avgjørelser som skal treffes ved de ulike typene reguleres i tvisteloven § 19-1:

19-1.​ Dommer, kjennelser og beslutninger

(1) Ved dom treffes avgjørelse av

a) krav som er tvistegjenstand​ i søksmål,

b) tvist som nevnt i § 16-1 annet ledd tredje punktum, eller

c) anke over dom.​

(2) Ved kjennelse treffes avgjørelser

a) som avviser en sak fordi vilkår for å ta den under behandling ikke er oppfylt, eller som fremmer saken etter særskilt behandling av en påstand om avvisning,

b) som hever en sak som av andre grunner enn nevnt i bokstav a bortfaller uten realitetsavgjørelse,​

c) av anke over kjennelse eller beslutning,​

d) ved tvist om bevis,​ eller

e) som etter loven​ skal treffes i denne form.

(3) Ved beslutning treffes avgjørelser om

a) saksbehandlingen som ikke etter loven krever kjennelse, eller

b) å samtykke til eller nekte anke.​

(4) At en avgjørelse er truffet i uriktig form, er uten betydning for dens rettsvirkninger eller for adgangen til overprøving. Ved anke følges reglene for den avgjørelsestype som retten skulle ha brukt.

Bestemmelsen angir en positiv avgrensning av de ulike avgjørelsesformer. Avgjørelsesformen får betydning for blant annet krav til begrunnelse og ankeadgang.

Dommer og kjennelser skal begrunnes. Begrunnelsen skal omfatte :

  •  framstilling av saken
  • partenes påstander med påstandsgrunnlag, og
  • rettens vurdering

Det stilles ikke krav til begrunnelse ved beslutninger retten treffer. Kravet til forsvarlig saksbehandling kan medføre at dette likevel er nødvendig,  for eksempel bed beslutninger om å nekte en anke fremmet.

Erstatning for fengsling etter henleggelse eller frifinnelse.

av

Hvis du fengsles eller pågripes i mer enn 4 timer og saken senere henlegges har du krav på erstatning etter straffeprosessloven § 447. Staten har som utgangspunkt objektivt ansvar, det vil si at det ikke er nødvendig å påvise at politiet har gjort noe feil.  Hvis du har nektet å forklare deg eller du har motvirket etterforskningen kan erstatningen settes ned. Du vil ha krav på 1500 for det førte påbegynte døgnet. Det samme gjelder for det andre påbegynte døgnet. Videre vil du ha krav på 400 for hvert påbegynte døgn etter dette. Du vil videre ha krav på erstatning for tap du har lidt, eller fremtidig tap som følge av etterforskningen etter straffeprosessloven § 444.

I saker om erstatning etter straffeforfølgelse har du krav på fri rettshjelp uten behovsprøving og uten egenandel. Dette innebærer at det er nok for deg å be advokaten din eller oss om å skrive søknaden for deg, og så får du hjelp til dette uten å måtte betale noe.

 

Bostedsforbeholdet

av

Dersom du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp og saken blir bragt inn for rettsapparatet vil retten oppnevne advokat og innvilge fri sakførsel. Dette skjer etter søknad fra deg, som sendes inn av advokaten.

I slike saker er det som utgangspunkt tatt bostedsforbehold. Dette betyr at retten dekker alle advokatutgifter unntatt reiseutgiftene dersom du velger en advokat med kontorsted i et annet distrikt enn den domstolen saken går for. Du har altså rett til å velge akkurat den advokaten du ønsker, hvor som helst i Norge, men kan da måtte påregne at rettshjelpsordningen ikke dekker at du velger en advokat som har kontorsted i et annet distrikt enn ditt eget.

Man kan søke om å få opphevet bostedsforbeholdet. Dette gjøres samtidig som man søker om fri sakførsel. Du må ha en god grunn til å velge en advokat i et annet distrikt. Dette kan være at du har benyttet samme advokat tidligere. Hvis du bor i samme distrikt som advokaten vil ofte det også være tilstrekkelig, selv om saken går i et annet distrikt.

Skal du vitne i retten?

av

Skal du vitne i retten og er usikker på hvordan dette fungerer?

Domstoladministrasjonen har laget en informasjonsapp der du finner det du trenger å vite som vitne eller fornærmet.

Appen inneholder:

  • Spørsmål og svar
  • Oversikt over de ulike aktørene- hvem er hvem
  • En introduksjon av rettssystemet

 

 

Appen finner du på App Store eller Google Play

https://www.domstol.no/no/Om-domstolene/For-skolene/app-for-vitner/

 

 

Har du som klagemotpart personlig møteplikt i forliksrådet?

av

Er du innklaget til forliksrådet og lurer på om du har møteplikt?

En parts plikt til å møte i forliksrådet følger av tvisteloven § 6-6 første ledd:

§ 6-6.Partenes møteplikt

(1) En part med alminnelig verneting​1 i kommunen eller en nabokommune har plikt til å møte personlig eller ved stedfortreder etter § 2-3 hvis ikke parten har gyldig fravær.​2 En part i sak som gjelder personlig drevet næringsvirksomhet, kan i stedet møte med en av sine ansatte.

Partenes møteplikt avhenger av om saken reises i den kommune eller nabokommune parten har alminnelig verneting. Alminnelig verneting for fysiske personer er vedkommendes bopel. Det vil si at dersom du bor i kommunen/nabokommunen saken reises i har du personlig møteplikt.  Som hovedregel skal søksmål reises ved saksøktes alminnelige verneting jf. tvisteloven § 4-1. Som klagemotpart vil du dermed i de fleste tilfeller ha personlig møteplikt.

Konsekvensen av å utebli fra møtet følger av bestemmelsens tredje ledd

(3) Uteblir klageren uten at det er grunn til å tro at det foreligger gyldig fravær,​2 avvises saken.​3 Er det klagemotparten som uteblir, avsies fraværsdom​4 hvis vilkårene er oppfylt. Er vilkårene for avvisning eller fraværsdom ikke oppfylt, utsettes saken til nytt møte hvis ikke den møtende part krever behandlingen innstilt.

Har du ikke har gyldig fravær kan det avsies fraværdom hvis vilkårene for dette er oppfylt.  Reglene om fraværsdom er regulert i tvisteloven § 16-10:

(1) Har saksøkte fravær​2 i saken, og retten ikke gir oppfriskning,​3 kan saken avgjøres ved fraværsdom. Fraværsdom kan ikke avsies i saker hvor offentlige hensyn medfører at saksøktes rådighet i rettsforholdet er begrenset, jf. § 11-4.

(2) Fraværsdom avsies etter begjæring fra saksøkeren hvis denne kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlige. Dommen skal bygge på saksøkerens påstandsgrunnlag etter § 11-2 når dette er meddelt saksøkte og ikke framtrer som åpenbart uriktig.​4 § 16-9 annet ledd gjelder tilsvarende for saksøkte.

(3) Avgjørelser som avviser eller forkaster en begjæring om fraværsdom, treffes ved kjennelse.​5

(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved fravær hos ankemotparten eller andre som kravet er rettet mot.​6

Fraværsdom kan avsies dersom saksøkte er varslet at saksøker vil kreve det og saksøkeren kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlig. Dersom påstandsgrunnlaget fra saksøker framstår som åpenbart uriktig vil det ikke være adgang til å avsi fraværsdom. Bakgrunnen er at retten ikke skal tvinges til å avsi en dom som den vet er i strid med de faktiske forhold, og som retten vet er uriktig. Dette er ment som en snever unntaksregel

 

Det er derfor viktig at du møter  til forlikrådsmøtet uansett hvor uenig du måtte være i klagen.

 

Rettsgebyr

av

 

Rettsgebyr er et grunngebyr for beregning av betaling for visse tjenester i offentlig virksomhet. Det må for eksempel betales rettsgebyr hvis man går til sak, eller ved anke over en rettsavgjørelse. Hvis man vinner saken, kan imidlertid motparten bli pålagt å betale rettsgebyret som en del av avgjørelsen om sakskostnadene.

Reglene om rettsgebyr står i rettsgebyrloven og forskrift etter rettsgebyrloven. Selve gebyret er lovfestet og oppjusteres ved lovendring en gang i året. Fra 1. januar 2017 utgjør ett rettsgebyr (1R) 1049 kr. Antall rettsgebyr som skal betales varierer etter type sak og hvor omfattende saken er.

For behandling i forliksrådet betales en gang rettsgebyret (1R). For å få en sak behandlet for tingretten betales et inngangsgebyr på 5 ganger rettsgebyret (5R). For behandling av ankesak som tillates fremmet for lagmannsrett eller Høyesterett er inngangsgebyret på 24 ganger rettsgebyret (24R). Varer hovedforhandlingen mer enn én dag gjelder det for alle instanser at det i tillegg påløper 3 ganger rettsgebyret per dag til og med dag 5, deretter 4 ganger rettsgebyret per dag.

For saker som ikke ender med dom i tingrettene gjelder:

  • Blir søksmålet eller anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret.
  • Blir saken forlikt/trukket innen 4 uker før hovedforhandling betales 2 ganger rettsgebyret.
  • Blir saken forlikt/trukket senere enn 4 uker før hovedforhandling betales 2,5 ganger rettsgebyret.

For saker som ikke ender med dom i lagmannsrettene eller Høyesterett gjelder:

  • Blir anken avvist, nektet fremmet eller hevet, så betales (2 R) =  2 098 kr
  • Anke over kjennelser og beslutninger  (6 R) = 6 294 kr
  • Hvis saken blir forlikt/trekkes innen 4 uker før hovedforhandling (2 R) = 2 098 kr
  • Hvis saken blir forlikt/trekkes senere enn 4 uker før hovedforhandling (12 R) =  12 588 kr
  • Hvis saken trekkes eller forlik inngås under hovedforhandling, betales halvparten av fullt gebyr.

I rettsgebyrloven § 10 er det gjort unntak for betaling av rettsgebyr for visse sakstyper uavhengig av partens økonomi. Oppregningen er uttømmende. Unntaket gjelder blant annet for sak om barnefordeling, sak mot arbeidsgiver og sak om separasjon eller skilsmisse. Bestemmelsen utfylles av lov om fri rettshjelp kapittel 5, som gir en videre hjemmel for gebyrfrihet når rettshjelplovens vilkår er oppfylt.

Av andre offentlige tjenester kan nevnes:

  • For begjæring om tvangsfullbyrdelse betales (2,1 R) =  2 202 kr
  • For begjæring om utlegg betales (1,7 R) = 1 783 kr
  • Klage til tingretten i namssaker  (1 R) =  1 049 kr

Ordinær mekling og rettsmekling- hva er forskjellen?

av

Det følger av tvisteloven § 8-1 at retten på ethvert trinn av saken skal vurdere muligheten for å få rettstvisten helt eller delvis løst i minnelighet gjennom mekling eller rettsmekling, om ikke sakens karakter eller forholdene for øvrig taler imot en slik løsning.

Bestemmelsen skiller mellom «mekling» og «rettsmekling». Med «mekling» siktes det til mekling som ledd i ordinær saksbehandling ved andre domstoler enn forliksrådet. Reglene om ordinær mekling reguleres i tvisteloven § 8-2. Rettsmekling er relativt nytt og reguleres av tvisteloven §§ 8-3 til 8-7. Dette er også en form for domstolsmekling og kan i korthet sies å være en mer intensiv form for mekling enn ordinær mekling ved at det bringer særlige regler til anvendelse.

Det vil i noen grad være en flytende overgang mellom disse meklingsformene, det er imidlertid viktig å markere et skille. Nedenfor gis en kort oversikt over viktige forskjeller.

Pålegg om mekling

Retten har etter tvisteloven § 8-1 en aktiv plikt til å vurdere muligheten for en minnelig løsning av tvisten. For det tilfelle at mekling fremstår som en hensiktsmessig løsning skal forslag om dette fremsettes partene. Det ligger i meklingens natur at begge parter bør ønske å løse saken gjennom mekling. Ved rettsmekling har retten imidlertid en videre adgang til å pålegge partene mekling enn det som følger av ordinær mekling. Etter tvisteloven § 8-3 kan retten avgjøre om rettsmekling skal foretas i stedet for eller i tillegg til ordinær mekling. Avgjørelse om dette forutsetter en formell beslutning.  Før en slik beslutning tas har partene anledning til å uttale seg. Partenes holdning til mekling vil være styrende, men bestemmelsen gir retten adgang til pålegge et forsøk på rettsmekling dersom særlige grunner taler for det. Beslutningen om rettsmekling kan bare angripes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller urimelig, eller at oppnevnt mekler er inhabil.

Hvem foretar meklingen?

Ved ordinær mekling for retten kan det ikke brukes andre meklere enn den dommer som ellers behandler saken.

Ved rettsmekling oppnevnes en særskilt rettsmekler. Etter tvisteloven § 8-4 første ledd kan rettsmekleren være

  • forberedende dommer i saken
  • en av domstolens øvrige dommere
  • en person fra utvalget av rettsmeklere for domstolene
  • Rettsmekler utenfor utvalget rettsmeklere dersom partene samtykker til dette

Meklerens rolle

Ved ordinær mekling skal den samme dommer fortsatt behandle saken dersom meklingen mislykkes. Det er derfor viktig at dommeren ikke setter frem forslag, gi råd eller synspunkter som er egnet til å svekke tilliten til rettens upartiskhet, jf. tvisteloven § 8-2.

Rettsmekleren har på sin side adgang til å opptre mer aktivt under rettsmeklingen, og kan fremsette forslag til løsning. Som en konsekvens av dette kan en dommer som har vært rettsmekler i saken bare delta i den videre behandlingen av saken hvis partene ber om det, og dommeren selv finner det betenkelig, jf. tvisteloven § 8-7 annet ledd.

Gjennomføring av meklingen

Ordinær mekling foregår i hovedsak i rettsmøte. Spørsmålet om det skal foregå for åpne eller lukkede dører følger av domstollovens regler. Tas spørsmålet om mekling opp i et rettsmøte som foregår for åpne dører, vil meklingen normalt måtte foregå for åpne dører.

Rettsmekling foregår utenfor rettsmøte. Det vil si at meklingen ikke er offentlig og foregår for lukkede dører.

En annen viktig forskjell hva gjelder gjennomføring av meklingen er adgangen til separate møter mellom mekler og partene.  Det foreligger et absolutt forbud mot at det holdes separate møter med partene ved ordinær mekling. Dette gjelder selv om partene skulle samtykke til slike møter. Bakgrunnen for forbudet er å forhindre at det oppstår usikkerhet og uklarhet som er egnet til å svekke tilliten til rettens upartiskhet. Ved rettsmekling er imidlertid slike separate møter en normal del av gjennomføringen av meklingen. Særmøter har i praksis vist seg å være en helt nødvendig forutsetning for den mer vidtgående og intensive meklingen som tilstrebes ved rettsmekling.

En tredje forskjell gjelder partenes møteplikt til mekling. Ved ordinær mekling er det de alminnelige reglene om partenes møteplikt som er avgjørende for om parten selv må være til stedet i rettsmøte hvor det mekles. Ved rettsmekling må parten selv møte, men har anledning til å ta med seg prosessfullmektig.

Taushetsplikt

Ved rettsmekling er det regler om bevisforbud og taushetsplikt. Tilsvarende regler gjelder ikke ved ordinær mekling. Bakgrunnen for disse reglene er at meklingen skal kunne foregå mest mulig fritt. Partene skal være ikke behøve å være redd for at det som blir sagt blir kjent og brukt mot dem ved en senere domstolsbehandling.

Den videre saksbehandlingen hvis enighet ikke oppnås. 

Kommer partene til enighet gjennom ordinær mekling eller rettsmekling kan enigheten nedfelles i et rettsforlik. Et rettsforlik har samme virkning som en dom i saken. Blir det ikke enighet i saken vil behandlingen av saken fortsette ved domstolen. Forskjellen til ordinær mekling er her som nevnt at en dommer ved rettsmekling kun kan delta i den videre behandlingen av saken hvis partene ber om det og dommeren selv finner det ubetenkelig.

 

 

 

Utover enhver rimelig og fornuftig tvil – overveiende sannsynlig

av

Hvilken krav stiller retten til bevissikkerhet når de skal dømme? Det er to forskjellige beviskrav om vi snakker strafferett eller sivile saker.

I strafferetten heter det at man skal frifinne tiltalte dersom det er rimelig og fornuftig tvil mht om tiltalte har gjort det han er tiltalt for eller om han mente å gjøre det.

I sivile saker, resten av sakene, er det en overvekt av sannsynlighet som er kravet for å få medhold. Man skal med andre ord legge til grunn det mest sannsynlige scenarioet i disse sakene.

Så hva med straffesakene hvor tiltalte blir frikjent, men dømt til å betale erstatning? Da er det ikke bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har begått det straffbare forholdet, men det er overveiende sannsynlig. Erstatningskravet er et sivilt krav (eller borgerlig rettskrav) og ikke egentlig en del av strafferetten selv om kravet behandles samtidig.

Ønsker du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75800

Rettsferien er over

av

5BiB15. august var siste dagen av rettsferien denne sommeren. Rettsferien er til og med 15. august, slik at 16 august er første virkedag etter rettsferien.

I praksis begynner nå frister som har vært satt på pause nå å løpe.

 

§ 140.Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar.

I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser. Den del av en frist som er igjen ved begynnelsen av en rettsferie, begynner å løpe ved feriens slutt. Skulle en frist ha begynt å løpe i en rettsferie, løper den fra feriens slutt.

Retten kan beslutte at fristen skal løpe i rettsferien dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot. Beslutningen kan ikke angripes. Ved pålegget om prosesshandlingen skal det meddeles parten at det er truffet beslutning om at fristen for handlingen også skal løpe i rettsferien.

Har du behov for hjelp i din sak? Ring 751 75 800

Ring oss